Derfor vil noen i kirken ikke ha prester som Kjersti

Prester flest har som kjent tatt et ordinært profesjonsstudium i teologi og kan smykke seg med cand.theol.-graden før de blir ordinert.

Men sviktende rekruttering og ønske om et mer mangfoldig presteskap har åpnet det som gjerne blir kalt en bakdør inn til kirkelig tjeneste. I 20 år har en egen nemnd – evalueringsnemnda – hatt i oppdrag å godkjenne kandidater som ikke er teologer i ordets tradisjonelle forstand.

Rundt 200 kvinner og menn har slik entret prestestanden og avverget i hvert fall deler av den såkalte prestekrisen.

«Særlig kvalifisert»

En viss andel av disse har gått det som med et glimt i øyet blir kalt profetveien. Dette er veien for kandidater som kommer inn under en særskilt paragraf i dagens regelverk:

«Vedkommende må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt er særlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må også foreligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste».

Dagen har skrevet om flere nye prester som har gått denne veien. Sist ute er Kjersti Marken, som de siste årene har vært prestevikar i Hattfjelldal, og som har skjøttet denne jobben så greit at biskopen i Sør-Hålogaland mener hun kan bli prest på ordentlig.

Et godkjent liv

Med utgangspunkt i dagens regelverk har biskopen søkt evalueringsnemnda om å godkjenne Markens samlede erfaring og kompetanse, selv om hun har verken master- eller bachelorgrad i kristendom eller teologi. Derimot har hun annen erfaring som etter dagens regelverk kan telle som en samlet kompetanse: først som misjonærbarn, senere som misjonær selv, trosopplærer, organist og nå som prestevikar.

I tillegg må hun ta praktikum ved et av de teologiske lærestedene.

Hun er er ikke teolog, men blir prest: – Livet mitt er godkjent

Kjersti Marken har gått livets harde skole med dets opp- og nedturer. Hennes spontane reaksjon på nemndas beslutning var derfor at livet hennes var godkjent.

Sterke motsetninger

Kirkerådet nedsatte for to år siden et utvalg for å gjennomgå kvalifikasjonskravene til vigslede stillinger i Den norske kirke. Utvalget leverte sin innstilling i juni i fjor, og siden har utkastene til nye regler vært på høring hos berørte instanser.

Høringsrunden viser at det er stor strekk i laget. Mens læresteder som MF og NLA støtter utvalgets forslag om å stenge den såkalte profetveien og skrote evalueringsnemnda, er biskopene av en annen oppfatning. De mener ordningen åpner for et mer fargerikt presteskap og at folk med evner til formidling og sjelesorg finnes også utenfor teologenes rekker. De mener også at kravene til teologiske ferdigheter er ivaretatt innenfor dagens forskrift.

– Nye kontaktpunkter

Biskop Ingeborg Midttømme har langt på vei avverget en prestekrise i Møre bispedømme ved å rekruttere et betydelig antall ikke-teologer i programmet «Prester under utdanning». Hun er ikke med på at dette svekker den teologiske kompetansen i presteskapet.

Biskop slo alarm. Da meldte ikke-teologene seg til prestetjeneste

«Har du for eksempel en femåring utdannelse fra en misjonshøgskole og har vært ute som misjonær, har du etter mitt syn et godt utgangspunkt for å bli skolert til prest i Den norske kirke. Livserfaring og erfaring fra andre yrker gir tyngde til den samlede kompetansen. Mange av disse ikke-teologene har også et bakland som gir kirken nye kontaktpunkter,» sa Midttømme til Dagen i august i fjor.

På det tidspunkt hadde utvalget levert sin utredning, og debatten om revisjon av kvalifikasjonskravene var så smått i gang.

«Innenfor akademia»

Utvalget mener dagens ordning i for stor grad åpner for et uforutsigbart skjønn. «Praktisering av denne ordningen gjennom 20 år ha vist at det er betydelige prinsipielle og praktiske utfordringer knyttet til en slik godkjenningsordning», heter det i utvalgets utredning.

I stedet for skjønnsmessig vurdering gjort av den enkelte biskop og en nemnd bestående av to fagteologer, en fagforeningsrepresentant og to leke medlemmer, staker utvalget ut en annen kurs - «en tydelig utdanningsmessig hovedvei». Men fortsatt skal det gjøres unntak for annen relevant utdanning på masternivå. I stedet for en nemnd vil utvalget at alle prestespirer skal vurderes «innenfor akademia».

– Mest kompetente instansene

I sin høringsuttalelse støtter for eksempel NLA Høgskolen, som gjerne oppfattes som den mest konservative av dagens teologiske læresteder, et slikt syn. I høringsuttalelsen sier de at vurderingen av kvalifikasjoner bør overføres til lærestedene, «som er de mest kompetente instansene på vurdering av innpasning av utdanning».

Framtiden for profetveien kan bli avgjort på Kirkemøtet i 2022.