Derfor vokser islam raskest

Vi er over 7,3 milliarder mennesker på kloden, og antallet øker sekund for sekund. Utviklingen kan følges på World Population Clock. Men vi blir ikke bare flere. Den religiøse profilen på verdens befolkning er i rask endring. Dette er et av mange tema som Pew Research Center jobber med.

Ni milliarder

– Hvor sikker kan man være på at profetier om verdens befolkning i framtiden faktisk treffer?

– Det er et godt spørsmål, smiler Alan Cooperman til Dagen. Han leder Pews avdeling for religiøse studier.

Vi møtes på hovedkontoret til det uavhengige forskningssenteret i den amerikanske hovedstaden Washington D. C, bare noen få kvartaler fra Det hvite hus.

Les også: Vil utruste kristne til å møte islam

Treffsikkert

Cooperman forklarer at de statistisk baserer seg på de samme prinsippene som FN har gjort med projisering av verdens befolkning helt siden 1950-årene. Modellene er likevel mer komplekse siden det dreier seg om livssyn hos mennesker og ikke bare antallet mennesker.

– I det store perspektivet har befolkningsprognosene bommet med bare tre prosent, selv om variasjonene for enkeltland kan være større, sier han.

Cooperman understreker imidlertid at slike framskrivinger baserer seg på dagens alderssammensetning, kjønnsprofil, fødselstall, dødelighet og så videre i de forskjellige religiøse gruppene i verden. Man forutsetter trendene på disse områdene består, siden de historisk har vist seg å være svært stabile. Samtidig tar man høyde for at politiske forhold, naturkatastrofer, sult og krig kan påvirke utviklingen - blant annet ved at flere mennesker flytter på seg.

Les også: Spår islamske vekkelser blant nordmenn

«Mennesker uten religiøs tilknytning er uproporsjonalt godt representert i land med aldrende befolkninger. Det betyr at de i mindre grad reproduserer seg selv.»

Få skifter tro

Noe av det mest krevende å vurdere, er hvor mange som vil komme til å skifte religion. Der tar man utgangspunkt i tall fra land der det finnes slike data.

– Vi antar at skifte av religion vil følge disse mønstrene, sier Cooperman.

Hovedtrenden er at skifte av religion betyr svært lite i den store, statistiske sammenhengen. De fleste mennesker holder seg nemlig til troen eller livssynet de blir født inn i og vokser opp med.

– Gruppen som ikke har noen religion, vinner flest nye. Den som taper mest, er kristendommen, sier Cooperman, som framholder at dette er særlig tydelig i Europa og Nord-Amerika. Denne trenden er ventet å fortsette.

Men siden befolkningen der utgjør en stadig mindre del av verdens totale befolkning, er de ventet å utgjøre en relativt mindre del av verdens befolkning i framtiden. Fra 16,4 prosent i 2010 er andelen ventet å falle til 13,2 prosent i 2050, ifølge Pew-rapporten.

I Europa er andelen muslimer ventet å øke til ti prosent av befolkningen.

Menn mest skeptiske til islam

Åpen framtid

Pew-medarbeideren påpeker at trendene for overgang til annen tro har sammenheng med hvordan forskjellige religioner og livssyn er utbredt i verden.

– I mange land er religiøs konvertering vanskelig, og til og med fortbudt. I noen muslimske land er det dødsstraff for frafall, påpeker Cooperman.

Hvis det skulle komme store reformer i muslimske land i så måte, tror han det kan slå ut på den religiøse utviklingen. Han påpeker at Afrika sør for Sahara nå er blitt et kraftsenter for kristendommen mens det ikke var slik for hundre år siden.

– I de fleste land er det liten overgang mellom islam og kristendom. Det finnes noen muslimer som blir kristne, men framtiden er åpen, sier han.

Dessuten poengterer han at religiøse retninger endrer seg over tid, også de som mener at de alltid står for det samme.

– Selv konservative katolikker praktiserer ikke troen som de gjorde for hundre år siden. Vi vet ikke hvordan forskjellige grupper vil praktisere troen sin om hundre år, sier han.

Når norske kristne blir muslimer

Barnerike muslimer

Usikkerheten til tross, Cooperman mener det har stor verdi å framskrive dagens trender. Ikke minst lærer man mye om dagens befolkning i verden og alderssammensetning. Et tydelig trekk er at jøder og buddhister har høy gjennomsnittsalder sammenliknet med muslimer, kristne og hinduer. Jødene er ventet holde noenlunde tritt med befolkningsutviklingen og utgjøre like stor andel i 2050 som i 2010: 0,2 prosent. Antallet buddhister er derimot ventet å ligge stabilt, og dermed faller andelen fra 7,1 prosent til 5,2 prosent.

Antallet muslimer er ventet å øke fra 1,6 milliarder i 2010 til 2,76 milliarder. Det betyr at muslimene vil øke fra en andel på 23 prosent til en andel på 30 prosent - mens kristne vil utgjøre 31 prosent. Med andre ord vil de to religionene trolig for første gang i historien ha omtrent like mange tilhengere.

– Muslimene vokser dobbelt så raskt som noen annen religiøs gruppe, sier Cooperman.

Hvis trenden fortsetter, vil islam være størst i 2070.

Sannheten om islam

Kristen vekst

Alan Cooperman avviser imidlertid at islams vekst først og fremst har med offensiv misjonsinnsats å gjøre.

– Det har sammenheng med hvor muslimene bor. En uforholdsmessig stor andel av dem bor i områder der det er stor befolkningsvekst, sier han.

Den muslimske gjennomsnittskvinnen var i 2010 ventet å føde 3,1 barn i løpet av livet. Tilsvarende tall for kristne var 2,7, for hinduer 2,4 og for jøder 2,3.

Europa og Nord-Amerika, med tradisjonelt stor andel kristne, er områder som utgjør en mye mindre andel av verdens befolkning enn de har gjort tidligere. Der er fødselstallene jevnt over lave.

Kristendommen er imidlertid mye videre spredt i verden enn islam og står dermed sterkere i flere land. I 2050 er det ventet at fire av ti kristne vil bo i Afrika sør for Sahara.

Har ikkje islam med islam å gjera?

Utfordrende forståelse

Når Vesten blir mer sekularisert, mener Cooperman man kan stå i fare for å konkludere for kjapt med at framtiden er sekulær.

– Mennesker uten religiøs tilknytning er uproporsjonalt godt representert i land med aldrende befolkninger, sier han. Det betyr at de i mindre grad reproduserer seg selv.

Tendensen er nemlig at mennesker med sterkere religiøst engasjement får flere barn.

Med store folkeforlytninger, ikke minst at sterkt troende mennesker fra andre verdensdeler flytter til Vesten, kan kollisjon mellom religiøse og ikke-religiøse verdensbilder bli en større kime til konflikt.

– Vil vi forstå hverandre? spør Cooperman. Han mener svaret ikke er gitt.

Samtidig understreker han at man ikke kan vite om mennesker som tilhører forskjellige religiøse grupperinger, vil bli mer eller mindre religiøse i praksis - og hvor lenge folkevandringene vil vare.

Hva ville Luther sagt om flyktningkrisen?

Viktigere relasjon

En tydelig trend er at de store blir større. I 2050 regner Pew Research Center med at halvparten av verdens befolkning er enten kristne eller muslimer.

– Det er allerede spenninger mellom disse gruppene mange steder. Hva skjer hvis de blir to tredeler av verdens befolkning, og det fortsatt er spenninger? Betydningen av forholdet mellom muslimer og kristne vil bli bare større, sier Cooperman.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.