Dersom du bodde i Sverige, ville du hatt fri i dag

Den nye regjeringen i Danmark har skapt overskrifter med et forslag om å kutte en tradisjonsrik helligdag. Den årlige bededagen, med historie fra 1600-tallet, kan bli en ordinær arbeidsdag.

Bededagen er en dansk oppfinnelse, men ellers florerer det av hellig-, høytids- og andre offentlige fridager i mange land.

Tar fri på årets sjette dag

Mens nordmenn og dansker er i full gang med et nytt år, tar svenskene fri allerede på årets sjette dag.

Trettende dag jul holder skoler de fleste bedrifter stengt. Tradisjonelt skal de tre vise menn og Jesu dåp feires denne dagen.

– Har det vært debatt i Sverige om denne fridagen?

– Nei, ikke som jeg har hørt, svarer David Wingren.

Han er nyhetssjef i svenske Dagen og forteller at de har hatt en del diskusjon om visse høytidsdager, helst om andre påskedag. Andre pinsedag var fridag til den ble erstattet av nasjonaldagen 6. juni.

Fridag med turer og gudstjenester

Trettondedagen, som den heter i Sverige, er ifølge Wingren for de aller fleste svensker en ekstra fridag. Man slapper av eller rusler en tur i vinterlandskapet.

– Hva betyr dagen som kirkelig høytidsdag?

– I visse sammenhenger inviterer man til julefester eller samlinger der man møtes under mer avslappede former og spiser sammen. Mange kirker feirer gudstjeneste 6. januar, og man fokuserer på de vise menn og på misjonen utenlands, forteller Wingren videre.

– Hvordan markerer du denne dagen?

– Som de fleste andre. Jeg hviler og feirer siste rest av julen. Og lytter til «Glans över sjö och land», julesangen om de vise menn, som er veldig populær i Sverigek, svarer redaktøren.

De nordiske landene har om lag like mange hellig- og høytidsdager. Unntaket er Island med 16 «røde dager» i kalenderen. Forklaringen er blant annet at de tar fri hele julaften og nyttårsaften.

Slik er helligdager og fridager markert i ulike land:

Norge

Første nyttårsdag

Skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, andre påskedag.

1. mai, 17. mai.

Kristi himmelfartsdag

Første pinsedag, andre pinsedag.

Første juledag, andre juledag.

Totalt: 12

Danmark

Første nyttårsdag

Skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, andre påskedag

1. mai

Store bededag (5. mai i år, foreslått avviklet)

Første pinsedag, andre pinsedag.

Grunnlovsdagen (5. juni)

Første juledag, andre juledag

Totalt: 12

Sverige

Første nyttårsdag

Helligtrekongersdag

Langfredag, første påskedag, andre påskedag

1. mai

Kristi himmelfartsdag

Første pinsedag

Nasjonaldag (6. juni)

Midtsommerdag

Allehelgensaften

Første juledag, andre juledag

Totalt: 13

Island

Første nyttårsdag

Skjærtorsdag, langfredag, påskedag, andre påskedag

Første sommerdag, 1. mai, Uavhengighetsdagen (17. juni) og handelsstandens fridag (første mandag i august)

Kristi himmelfartsdag, pinsedag og andre pinsedag,

Julaften, juledag, andre juledag, nyttårsaften.

Totalt: 16

Finland

Nyttårsdag, helligtrekongersdag

Langfredag, påskedag, andre påskedag

1. mai

Kristi himmelfartsdag, pinsedag

Allehelgensdag

Uavhengighetsdagen (6. desember)

Første juledag og andre juledag.

Totalt: 13

Storbritannia

Første nyttårsdag, andre nyttårsdag

Langfredag

Første mandag i mai (bank holiday)

29. mai (Spring bank holiday)

28. august (Summer bank holiday)

Første juledag, andre juledag

(I tillegg lokale hellig- og fridager i ulike deler av landet)

Totalt: 8

Tyskland

Første nyttårsdag

Langfredag

1. mai

Kristi himmelfartsdag

Andre pinsedag

Den tyske enhetens dag (3. oktober)

Allehelgensdag (1. november)

Første juledag, andre juledag

(I tillegg flere lokale hellig- og fridager)

Totalt: 9

Frankrike

Første nyttårsdag

Andre påskedag

1. mai

Frigjøringsdagen (8. mai)

Kristi himmelfartsdag

Andre pinsedag

Nasjonaldagen (14. juli)

Marias himmelfart (15. august)

Allehelgensdag

Våpenhviledagen (11. november)

Første juledag

Totalt: 11

I Norge har helligdagene vært gjenstand for debatt ved en rekke anledninger. Senest i fjor tok Unge Venstre-leder Ane Breivik til orde for å omgjøre samtlige kristne helligdager til generelle fridager.

Andre har lansert tanken på å «gi bort» en etablert kristen helligdag til muslimene.

Ingrid Rosendorf Joys, leder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) foreslår i fjor en mellomløsning der alle helligdager ble omgjort til en høytidspott på fem dager, som man kan ta ut på ulike tider av året – for eksempel 18. mai eller id.

– En praktisk greie

Rosendorf Joys, som selv er katolikk, mener at andredagene på våren, andre påske- og pinsedag, kan ha utspilt sin tradisjonelle rolle.

– Til dem som eventuelt måtte si at dette «utraderer den kristne kulturarven», vil jeg peke på at dette tidligere var en praktisk greie, og aldri har handlet om teologi, sa hun til Vårt Land da hun lanserte kompromissforslaget.

Religiøse minoriteter kan i dag søke om inntil to dager fri etter tros- og livssynsloven.