Mammon: Jesus jager pengevekslerene ut av tempelet av El Greco. Bibelen sier mye om hvordan man skal forvalte penger og goder.

Dess rikere man er, dess mindre ber man

Ingen kan tjene både Mammon og Gud, sier Jesus. En ny undersøkelse tyder på at det kan stemme.

Publisert Sist oppdatert

En nylig rapport fra Pew Research Institute sammenligner hvor ofte innbyggere i et land ber med hvor velstående landet er. I land som Nigeria og Afghanistan som ligger nederst på de fleste velstandsmarkører ber godt over 90 prosent av befolkningen.

Norge er til sammenligning det landet hvor man tjener best per innbygger, men bare 18 prosent opplyser at de ber daglig.

Tallene sammenligner BNP (brutto nasjonalprodukt) per innbygger med hvor mange innbyggere i landet som sier de ber daglig.

Undersøkelsen er gjort uavhengig av religiøs tilhørighet.

Unntak

Der de fleste landene i stor grad følger den samme trenden, er det to land som særlig stikker seg ut. Kinesere tjener i underkant av 15 000 dollar i året, på nivå med Ecuador og Indonesia, men har på grafen desidert lavest religiøs overbevisning. Bare tre prosent i Kina rapporterer at de ber daglig.

I USA er derimot situasjonen en helt annen: selv om gjennomsnittsinntekten ikke er langt unna den norske, er bønne-oppslutningen blant amerikanerne på hele 53 prosent, det samme som folk i Bangladesh og Bolivia.

Påvirkning

Spørsmålet om hvordan man blir påvirket av penger er ikke noe nytt under solen og et gjennomgangstema i Bibelen. Av 38 lignelser Jesus forteller handler 11 om forvaltning av materielle goder.

Teolog: Olof Edsinger.

Han sier til Dagen at skal man bevare sin sjel er det nødvendig å ta stilling til om man har for stort fokus på det materielle.

– Man skal aldri slå seg til ro i den saken, og man må alltid ransake seg selv og spørre hvem som er herre i sitt liv. Er det Gud eller Mammon? sier han til Dagen.

Selv opplever han for egen del at det er nødvendig å gi.

Til tross for at bare atten prosent ber i Norge, er det likevel høyt sammenlignet med våre naboland: I Sverige og Danmark rapporterer bare ti prosent at de ber daglig selv om det ikke er store ulikheter i inntekt.

Tabu

– Det er tre ting som er tabu i kirken: Sex, penger og makt. Det er vanskelig å finne et sunt levesett i alle de tre, sier Edsinger.

Han forteller at penger og givertjeneste har vært problematisk siden kirkens fødsel. Men ikke alltid på den måten man skulle trodd.

– Kirkefedrene var dypt uenige siden de mente at tienden var altfor lite i forhold til hva man burde gi. En sånn diskusjon skulle vi gjerne sett i dagens Skandinavia. Man ser jo hvor langt det har glidd ut nå.

Dårlig samvittighet

Han påpeker at det ikke er et poeng at folk konstant skal ha dårlig samvittighet ettersom det ikke leder til større giverglede.

– Bibelen motsetter seg ikke at folk gjør karriere. Det handler om hva man er opptatt av. Man kan være fattig og bare tenke på penger. På samme måte kan man være rik, men uten å være bundet av penger.

Årsaker

Rapporten ser på flere sammenhenger, blant annet mellom forventet levealder, år i skolen og ulikheter i inntekt. Trenden er den samme for alle disse parametrene hvor land med høye markører for velstand ber mindre.

Forskerne påpeker at utdanning også kan være en viktig faktor, men at det henger så tett sammen med velstand at det vil være en vekselvirkning.

Mali

MISJONÆR: Hilde Halvorsen Foto: Birgit Oppheim

– Jeg tror vi blir egoistiske. Det er ikke for ingenting at Jesus snakker så mye om Mammon. Det er ikke pengene som er problemet, men kjærligheten til dem, sier hun.

– Vi har utfordret både oss selv og de kristne i Mali til å gi den bibelske tienden, og ble «forferdet» fordi det fungerte så bra og gav oss slik ro. Vi mister mye velsignelse i Norge når vi ikke gir.

Mali er blant verdens fattigste land, men til gjengjeld opplyser 81 prosent av innbyggerne at de ber daglig.

– Folk er veldig åpne om tro. Det er en helt annen livsstil. De har ikke trang til å bli rike.

Kollekttap

Halvorsen forteller at hun har merket mindre gavmildhet i Norge på kollekten som tas inn.

– For rundt 40 år siden ble kollektbøssen fylt av 50 og 100-lapper; slik er det fremdeles til tross for at pengene er mye mindre verdt nå. Skulle dette holdt seg burde man fylt bøssen med ­tusenlapper.

Powered by Labrador CMS