Det aktive Kristen-Norge svarer

I dag kan vi lese den første av en rekke artikler om holdninger blant aktive kirkegjengere her i landet. I løpet av de kommende månedene vil vi presentere flere av svarene på undersøkelsen som selskapet Nordic Navigation har gjennomført på vegne av Dagen.

Utgangspunktet er at vi ønsker å vite mer om den delen av befolkningen som går regelmessig til kristne møter og gudstjenester. Hvordan opplever de det å være aktiv kristen i dagens Norge, og hvilke holdninger har de i aktuelle spørsmål?

Det finnes ulike måter å måle gudstro på. Og dypest sett lar den seg ikke måle. Det er ikke gitt noen av oss å bestemme hvem som er kristne og hvem som ikke er det. I Norge har det store flertallet av befolkningen vært medlem i Den norske kirke i uminnelige tider.

Fortsatt er mer enn to tredeler av oss med i folkekirken. Samtidig vet vi fra flere undersøkelser at under fem prosent går ofte til gudstjeneste. Vi ser også at både bedehus og frikirker i større grad enn før overtar folkekirkens funksjon som åndelig hjem.

Gruppen aktive kristne, her forstått som at man deltar på gudstjeneste eller møte minst en gang i måneden, utgjør en distinkt gruppe både i det bredere kristenfolket og i befolkningen som helhet. Derfor mener vi det er journalistisk interessant å finne ut mer om hva denne gruppen tror og mener.

Fra vårt daglige arbeid sitter vi med inntrykk av at det kan ha skjedd nokså betydelige endringer i løpet av de siste tiårene. Undersøkelsen gir oss ikke sikre svar på hvordan holdninger har utviklet seg, siden den tar utgangspunkt i situasjonen i dag. Men svarene kan hjelpe oss til å korrigere de inntrykkene vi har. Det er i seg selv verdifullt.

I dagens avis kan vi lese at drøyt 25 prosent av de spurte opplever det vanskelig å være kristen her i landet. Med tanke på de lange og dype kristne røttene her i landet, kunne man anta at tallet skulle ligge vesentlig lavere. Og det er ingen grunn til å tro at norske aktive kristne opplever sin egen situasjon som så vanskelig at det er relevant å sammenligne med land der kristne blir forfulgt for sin tro.

Likevel opplever nok mange et slags utenforskap. Det er ikke uten videre noen sosial vinner å si at man er aktiv kirkegjenger, særlig hvis man tilhører et kristent fellesskap utenfor Den norske kirke.

Dermed velger trolig mange kristne å ligge lavt med hva de tror på. Det bør være noe å tenke over i det angivelig tolerante Norge. Hvis vi ikke tar debatten om sekulær intoleranse nå, kan vi risikere at utviklingen eskalerer slik at kristne faktisk risikerer å miste jobben hvis de snakker høyt om hva de tror på.

Vi har vært positivt overrasket over hvor mange som har svart på undersøkelsen. Det gir et godt grunnlag for å kunne danne seg et bilde av de eksisterende holdningene blant aktive kristne. Og bildet er sammensatt. På noen områder er aktive kristne antakelig mer konservative enn antatt, på andre områder er det motsatt.

Undersøkelsen er også relevant i et ytringsfrihetsperspektiv, på to måter. På den ene siden opplever antakelig denne gruppen nokså svak offentlig representasjon. På den andre siden kan det oppleves belastende, om man er på innsiden av et kristent miljø, å fremme avvikende synspunkter i betente spørsmål. Også av den grunn er det nyttig å få kartlagt hvilke holdninger som faktisk finnes.

Én av fire aktive kristne mener det er vanskelig å være kristen i Norge

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge