MOTTAK: Norge bidro med mer bistand i 2022, men det skyldtes økt bistand til Ukraina og økte utgifter til mottak av krigsflyktninger derfra, som her ved Nasjonalt mottakssenter i Råde.

Det ble gitt rekordmye i bistand i fjor

Det ble gitt 2.128 milliarder kroner i bistrand i fjor, en økning på 13,6 prosent fra året før. Det skyldes krigen i Ukraina og flyktningene derfra.

Publisert Sist oppdatert

Mange land brukte i 2022 store beløp på å ta imot og bosette flyktninger fra krigen i Ukraina, konstaterer generalsekretær Mathias Cormann i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mens det i 2021 ble brukt 133 milliarder på verdens flyktninger, ble dette mer enn doblet til over 305 milliarder kroner i 2022.

Bistanden til Ukraina økte fra 9,6 milliarder kroner i 2021 til 168 milliarder kroner i fjor. Afrikanske land fikk derimot mindre i bistand enn året før, viser tall fra OECD.

USA gir mest

USA var den største giveren av bistand og bidro med nærmere 580 milliarder kroner i fjor. Tyskland fulgte på andreplass med 365 milliarder kroner, Japan bidro med 183 milliarder kroner, Frankrike med 166 milliarder kroner og Storbritannia med 164 milliarder kroner.

Norge økte bistanden med 2,4 prosent i fjor og brukte 0,86 prosent av bruttonasjonalproduktet på bistand, ifølge OECD.

Veksten skyldtes økt bistand til Ukraina og økte utgifter til flyktningmottak i Norge. Holdes dette utenfor, ble Norges bistand til resten av verden redusert i fjor.

Powered by Labrador CMS