– Det er blitt mer stuerent å kjøpe brukte gaver til jul
Her er tipsene til miljøvennlig og billig julehandel. Men først en tur i bruktbutikken.
Det er høysesong i de 900 kvadratmeter store lokalene. Kunder summer rundt i butikken på jakt etter rimelige godbiter, mens frivillig medarbeider Aud Høilund Larsen kommer løpende med en diger, mangearmet adventslysestake i hendene.
– Hva skal vi prise denne til? spør hun.
– Den er jo kjempesvær. Har aldri sett en så stor adventslysestake. Vi sier 150, svarer Martin Risøy, som er butikksjef denne dagen.
Høilund Larsen har jobbet i NLM Gjenbruk på Haukeland i Bergen siden butikken åpnet for elleve år siden. Hun haster videre til nye oppgaver, mens Risøy tar oss med på en safari gjennom tre fullstappede etasjer i en tidligere møbelforretning.
– Vårt motto er «Vi har alt, men ikke alltid», sier pensjonisten etter å ha geleidet oss gjennom endeløse reoler og avdelinger med alt fra utslitte Hardy-bøker til tunge møbler med fortid i fasjonable stuer.
I fjor satte butikken omsetningsrekord med to millioner. Risøy forventer at rekorden blir slått i år. I oktober og november skjøt handelen i været. Den gode trafikken fortsetter inn mot jul.
Overskuddet fra de 35 butikkene i NLM Gjenbruk går til misjonen.
Mellom en vegg og en reol har Anne Gerd Kjølen sin arbeidsplass denne dagen. Også hun er frivillig medarbeider i bruktbutikken, akkurat som 45–50 andre. Med øvet blikk bestemmer hun raskt hva varene skal koste.
– Det viktigste er at varene får nye eiere. Da må prisen være så lav at folk vil kjøpe dem. Dessuten er det dyrt å levere søppel for oss som må betale bedriftstakst, sier Risøy og peker på en dressjakke til 60 kroner.
– Kjøper folk julepresanger i bruktbutikken?
– Absolutt. Det skjer hver dag på denne tiden av året. Noen sier rett ut at de kjøper gaver, mens andre ganger skjønner vi at det er det som skjer, sier Risøy.
På grunn av koronaen blir det ikke pakket inn varer i butikken. Ellers kunne gavepapiret gitt mer tydelige svar på spørsmålet. Men flere av forretningens erfarne medarbeidere har et klart inntrykk av utviklingen.
– Det er blitt mer stuerent å kjøpe brukte julegaver. Jeg merker en forskjell bare på de fem siste årene, sier Anne Gerd Kjølen.
Inntrykkene hennes har støtte i nye forbrukerundersøkelser. 32 prosent av oss er positive til å gi brukte julegaver, mens 40 prosent er positive til å få.
Dette er en oppgang fra i fjor, viser ferske tall fra en undersøkelse utført for bruktgiganten finn.no.
Tre av ti nordmenn oppgir at de har gitt en brukt gave til jul. Dette er opp 30 prosent fra året før.
Butikkens medarbeidere samles i en sofakrok og nikker til det kollegaen sier. Mens det tidligere kunne være litt skambelagt å kjøpe brukte gaver, er det i dag flere som gjør det helt åpenlyst og uten blygsel.
– Hva er den typiske brukte julepresangen?
– Det er småting, nips, leker, kanskje. Lite klær og nesten ikke sko, sier Kjølen og Larsen.
Risøy tror holdningsendringen har en opplagt forklaring.
– Mange er blitt mer bevisst på at forbruket må ned og at vi ikke bare kan kjøpe og kjøpe nye ting hele tiden. Bærekraft er blitt noe mange flere har et forhold til, sier han.
– Kjøper du selv brukte julegaver?
– Ja, jeg har faktisk tenkt å prøve å finne noen i dag, svarer Martin Risøy.
Anja Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender.
– Mine fem beste julegavetips er opplevelser, tjenester, brukte gaver, nyttige gaver og sjokolade, sier hun.
– Sett opp brukte ting på ønskelisten
Bakken Riise synes kan være fint å få noe annet enn ting hele tiden.
– Skal man gi noe fysisk, er det fint om det er brukt og nyttig. På den måten kan man sørge for at det ikke blir en av gavene som bare havner i boden. Det gjelder også for sjokoladen. Den sjokoladen jeg får, kommer seg i hvert fall aldri ned til boden.
– Hvordan reagerer du selv på å få brukte gaver til jul?
– Jeg syns det er enda bedre med brukte gaver enn nye! Brukte gaver har ofte mer personlighet og er ikke like preget av masseproduksjon. I tillegg så blir jeg jo glad av å tenke på at det er bra for naturen og klimaet.
– Hva har organisasjonen din gjort for å få oss til tenke mer miljøvennlig og bærekraftig i årets julehandel?
– I julestria prøver vi å fokusere på alle alternativene til å bare kjøpe nye ting. Vi nordmenn har jo et enormt forbruk. Hvis alle hadde levd som oss, hadde vi trengt 3,6 jordkloder. Derfor ønsker vi å inspirere til litt nytenking rundt gaver. Vi tenker opplevelser, tjenester og brukte gaver er veldig gode alternativer under juletreet, sier Riise og legger til:
– Vi vet at mange er litt redde for å gi brukte julegaver, så det kan være verdt å understreke når du kommer med ønskelisten din. Om du sier at du helst vil ha noe brukt, gjør du det også lettere å gi det.
Dette selger Fretex mest av
– Vi selger mye hjemmestrikket i ull, både luer, votter og gensere som julegaver. Videre ser vi at folk kjøper brukte leker, bøker og spill. Interiørartikler som bruks service, lysestaker og vaser er også populære gaver å gi bort.
Slik svarer Hilde Kjønstad, kjedeleder i Fretex, når vi spør om gode tips til miljøvennlig og bærekraftig julehandel.
– Hva har organisasjonen din gjort for å få oss til tenke mer miljøvennlig og bærekraftig i årets julehandel?
– Vi ønsker å legge til rette for å kjøpe brukte julegaver og tilbyr bytterett på gaver kjøpt i våre butikker tom 8. januar 2022. Vi promoterer julegavetips i butikkene og på Instagram-profilene til butikkene slik at folk skal bli inspirert til å handle brukte gaver. Og om du syntes det er vanskelig å finne en brukt julegave, kan du kjøpe gavekort på Fretex og gi en skattejakt i gave, svarer hun.
Dette får mødre til å smelte
Naja Amanda Møretrø er leder i Changemaker.
– Jeg syns symbolske gaver, som for eksempel Kirkens Nødhjelps geit, er veldig fine. Da gir man noe virkelig fint til noen som trenger det på vegne av noen andre, og så bidrar det til at man tenker litt annerledes om julegaver, sier hun.
Her er hennes andre tips:
Opplevelser, «digge ting å spise» eller noe du har laget selv.
– Foreldre er ofte glad i tjenester med et fint skrevet kort til. Mødre smelter da, mener hun.
– Hvordan reagerer du selv på å få brukte gaver til jul?
– Da tenker jeg «jess». Nå begynner vi å skjønne noe i samfunnet her.