– Det er dypt fortvilende å vite hvor mye maktmisbruk i menigheten faktisk ødelegger for mennesker

Denne uken trykket Dagen en kronikk av den tidligere pinselederen Leif Ingvar Skaug. Han har hatt mange samtaler de siste ukene med personer som har opplevd maktmisbruk i menigheter.

«...flere som har blitt tråkket på, skjelt ut, blitt fortalt at de ikke duger, fryst ut og gitt skylden for mye rart », skrev Skaug.

Han etterlyser at kristne ledere i større grad engasjerer seg i tematikken og sier ifra.

Modum bad er en av de institusjonene som behandler flest pasienter med problemer knyttet til maktmisbruk i trossamfunn.

– Det er dypt fortvilende å lytte til historiene og vite hvor mye det faktisk ødelegger for mennesker, sier Jon-Erik Bråthen, sykehusprest ved Modum Bad.

– Må velge bort Gud

En del av hverdagen hans går ut på å snakke med mennesker som har blitt utsatt for maktmisbruk i norske trossamfunn.

Han forteller at slike opplevelser gjør noe både med offerets forhold til seg selv og til Gud.

– Mange føler seg nødt til å velge bort Gud fordi Gud blir forbundet med maktmisbruket og det som har vært usunt. Det betyr at de velger bort noe som har vært viktig for dem. Det er mye sorg og fortvilelse i en slik prosess, sier Bråthen.

– Desillusjonert

Maktmisbruk er ikke alltid knyttet til én person, ofte er det en del av kulturen, erfarer sjelesørgeren.

– Det er ikke bare lederen, men hele kulturen kan være påvirket.

I slike tilfeller kan det være vanskelig for et offer å skjønne hva som er galt.

– Når man er med i sammenhenger som ikke er gode, vil man tenke: Det er meg det er feil med. Det virker som om alle andre får det til. Man er sliten, desillusjonert og i tvil om egne følelser og tanker, forteller Bråthen.

Da er det vanskelig å si ifra om maktmisbruket.

– Belastningen ved å ta det opp oppleves stor. I hvert fall hvis man ikke kjenner andre med lignende erfaringer. Man har mer en nok med å ta vare på seg selv.

Ikke kjent med rutiner

En kartlegging Dagen utførte i mars viser at viser at de færreste trossamfunnene og misjonsorganisasjonene i Norge har gjort sine varslingsrutiner kjent blant frivillige medarbeidere.

Det betyr at hvis en frivillig medarbeider eller et medlem skulle oppleve maktmisbruk eller andre kritikkverdige forhold, vil ikke personen vite hvilke rutiner som gjelder.

Ifølge Arbeidsmiljøloven er det et krav om at man skal gjøre varslingsrutiner kjent for ansatte. Det er ikke krav om at man skal gjøre dem kjent for frivillige medarbeidere eller medlemmer.

Trekker seg ut

Bråthens erfaring er at mange ikke vet hvordan de skal si ifra hvis man opplever maktmisbruk.

– De vet ikke hvordan eller til hvem. Ofte ender slike hendelser opp med at man trekker seg stille og rolig ut av sammenhengen.

I de kirkesamfunnene der menighetene er selvstendige, kan det være enda vanskeligere, mener Bråthen.

Den tidligere pinselederen, Skaug, sier at de fleste historiene han hører om maktmisbruk kommer fra pinsekarismatiske sammenhenger. Bråthen ønsker ikke å verken bekrefte eller avkrefte hvor pasientene hans kommer fra.

Nytt blikk på Gud

Sjelesørgeren sier at det ofte er mye arbeid som må til for at folk skal få det bra igjen etter å ha blitt utsatt for maktmisbruk.

– De som klarer å bearbeide det opplever ofte en følelse av frihet. De får et nytt blikk på Gud og på menigheten. På en måte får de en ny start.

Noen finner seg til rette i nye menighetssammenhenger, mens andre ikke klarer å engasjere seg igjen.

– Da har jeg sett at folk likevel kan få det bra, både med troen sin på Gud og det kristne livet. Jeg skulle ønske at de kunne begynne å gå i menighet igjen, men det kan de kanskje ikke der og da. Da må vi tenke stort om det også. Det er en verdi i seg selv å bli satt fri fra det vonde, sier Bråthen.

Sjelesørgeren er glad for at temaet snakkes om.

– Heldigvis begynner det å bli fokus på dette og det er veldig bra.

Er det ok å lukke øynene når kristne ledere misbruker sin posisjon?

Ber kristne si ifra om maktmisbruk