– Det er én ting å lese Bibelen, men når Bibelen leser deg, da kommer du ikke unna

På en strand ved Tiberiassjøen serverte den oppståtte Jesus Kristus frokost og spiste sammen med sine venner.

– Her viser Jesus sin sanne menneskelighet, sier teolog og ekspert på bibelleseplaner, Jorunn Sjaastad.

Aldri lei

Senhøstes 1989 satte teologen Jorunn Sjaastad seg ned for å redigere sin første utgave av bibelleseplanen Bibelnøkkelen. Til da var den redigert av Marie Berg.

Siden den gang har hun vært med på 30 årganger av den tradisjonsrike leseplanen som i dag heter Logos og utgis av Bibelselskapet.

Hun blir ikke lei, hverken av å lese i Bibelen eller å hjelpe andre til å lese den.

– Nei, det går ikke an. Det er en ting å lese Bibelen, men når Bibelen leser deg, da kommer du ikke unna.

Handler om Jesus

Denne uken deltar hun i en gjennomgang av søndagens prekentekst, laget for nettstedet foross.no. Nettstedet er en ressursbank for kristne og har eksistert i fem år, nærmer seg 2.500 ressurser og 250 personer bidrar.

Denne gang handlet gjennomgangen altså om en av Jesu møter med sine disipler mellom oppstandelsen og Kristi himmelfartsdag.

Hun tror det kan være lett å tenke at denne teksten handler om Peter, apostelen som, ikke for første gang, kaster seg i vannet for å komme først til Jesus.

– Men hovedpersonen er Jesus, sier hun.

Og den handler om at Jesus kommer «enda en gang». Johannes understreker at dette er tredje gang han viser seg for disiplene. Mottakelsen har ikke vært like entusiastisk de første gangene.

Johannes har merket seg tvilen hos Tomas og vi leser hos Matteus at det var flere enn Tomas som tvilte.

– Jesus kom likevel. Han visste at de trengte ham. Det er trosstyrkende å se for oss som ikke får ham på personlig besøk i stua. Det er helt tydelig at Jesus bryr seg om dem, selv om de kanskje har resignert, latt oppdrag være oppdrag og gått tilbake til fisket.

Omsorg

Bakgrunnen for teksten er ytterst spektakulær. Jesus er reist opp fra graven og viser seg for disiplene sine.

Men det som skjer er mer hverdagslig, kanskje med unntak av den plutselige fiskelykken, og at Jesus tilsynelatende allerede hadde fisk på bålet da fiskerne kom til lands.

Ellers handler det om fisk, brød og måltidsfellesskap på stranden.

– Jesus kunne jo laget mat av steinene som lå der, eller gjort det slik at de ble mette uten å spise. Det var ikke slik han skulle åpenbare seg for dem, sier hun og peker på at Jesus åpenbarer seg gjennom samtalen som oppstår og hendelsene som utspiller seg.

– Kanskje det var veldig viktig å åpenbare seg slik for at de skulle forstå at han var sann Gud og sant menneske i en og samme person.

Peter har modnet

Fortellingen sier noe om Peters syn på Jesus, mener redaktøren. Det kan virke som om han har lært en del. Første gang Jesus ber disiplene om å kaste garnet til fangst, protesterte Peter.

– Denne gangen protesterer han ikke.

Etter den første fiske-opplevelsen forsto Peter til slutt hvem Jesus er, og han kastet seg ned for Jesu føtter og sa: «Herre, gå fra meg for jeg er en syndig mann.»

Denne gangen kommer han bare løpende til Jesus, uten at vi får vite noe mer. Apostelen som har sviktet Jesus på det groveste, er fullt klar over sin synd denne gangen også.

– Men han vet at han er velkommen tilbake til Jesus.

– Slutt å karikere

Det har vært mye medieoppmerksomhet rundt mennesker som har forlatt menigheten fordi en opplever at det er «trangt» der. Ligner ikke kristne på sin Herre?

– Jeg er ikke uten videre med på bildet av kristne som dømmesyke og ekskluderende. Det bildet er litt karikert. Noen tegner et bilde som kanskje var sånn for 40 år siden, og tar ikke høyde for at både mennesker og forhold har forandret seg. Det kommer ikke noe godt ut av å holde fast på myten om at kristne tror de er så mye bedre enn andre, sier Sjaastad.

Hun legger ikke skjul på at Jesu eksempel er krevende å leve opp til, men peker på hva kirken og kristne har gjort for fattige og nødlidende.

– At kristne skal være så selvopptatte, snevre eller fordømmende stemmer i hvert fall ikke med de fleste kristne jeg kjenner, sier hun.

Ingen notater

Gjennom en lang karriere med bibelbruk, både privat og i yrkessammenheng, har Sjaastad sett at Bibelen stadig har noe nytt å si.

– Når man sitter og samtaler om Bibelen, slik vi gjør i tekstgjennomgangen, er det visse ting som blir viktig i teksten. I tillegg kan du plutselig se noe nytt. Når jeg leser gjennom den i morgen, kan det være andre moment som dukker opp. Det viser at Bibelen er en levende tekst.

Det har gjort at hun ikke noterer i Bibelen sin. Det kan man gjerne bruke en separat notisblokk til, mener hun.

– Det jeg opplevde som viktig for to år siden, bør ikke komme i veien for nye oppdagelser.

– Du noterer aldri på bibelsidene?

– Jeg har vel gått så langt at jeg har streket under enkeltvers eller avsnitt. Men ikke noe mer. Å ha Bibelen slik, uten kommentarer, blir en drivkraft til å se ennå en gang på teksten, forklarer hun.

Fin påske

Til tross for koronastengte kirker og bedehus synes Sjaastad påsken har vært god. Sammen med ektemannen har hun fulgt gudstjenester med venner fra svenske, danske, tyske og hollandske menigheter.

Hun savner det fysiske fellesskapet men minner om at det kunne vært mye verre:

– Hadde denne krisen kommet for 40 år siden, hadde vi ikke hatt disse nye mulighetene, sier hun og legger til:

– Men Jesus ville kommet da også. Han finner alltid en vei til oss.