– Det er et problem hvis mennesker utsettes for press til å gjøre slutt på livet

Venstre er i helgen samlet til landsmøte på Hell i Trøndelag. I forkant av møtet har Vestfold Venstre fremmet et forslag om at partiet åpner for aktiv dødshjelp.

Dette mener alvorlig syke Kenneth Bakken at ikke er noen god ide. Han har Huntingtons som er en uhelbredelig og arvelig nervesykdom som gradvis svekker alle kroppens funksjoner.

Vil ikke fristes

I et innlegg i fredagens avis ber han politikerne om ikke å lede ham «inn i fristelse». I over ti år drømte han om å gjøre slutt på livet og hadde begynt å planlegge en reise til Sveits hvor de tilbyr aktiv dødshjelp.

– Men Gud møtte meg da situasjonen var som svartest og pekte på min synd, min selvmedlidenhet og bitterhet. Jeg forsto at jeg ikke kan være herre over mitt liv og min død, og at jeg ikke konstant kan definere meg selv som et offer, skriver han.

Bakken avslutter innlegget med en bønn til politikerne.

– Kjære politikere: Vær så snill å beskytte meg og andre som lider fra oss selv. Vær så snill å ikke starte nok en politisk «trappetrinnsprosess», der nok en lov liberaliseres til det ugjenkjennelige og ødelegger samfunnets menneskeverd enda mer.

Er i tvil

Stortingsrepresentant for Venstre, Carl-Erik Grimstad, forteller at aktiv dødshjelp, har vært en debatt på flere landsmøter tidligere. Han har lest innlegget til Bakken og synes det er et «sterkt menneskelig vitnesbyrd». Samtidig mener han det er dumt hvis aktiv dødshjelp blir forbundet med «synd og skam».

– Jeg ser ikke på selvmord som synd, det har jeg aldri gjort. Jeg vil ikke kalle alle selvmord for en tragedie heller. Mange ser på selvmord som den eneste utgangen på et smertefullt helvete, sier Grimstad, som understreker at han «dyp respekt for mennesker som drar til Sveits».

– Hva mener du om aktiv dødshjelp?

– Jeg er i tvil om hvordan vi skal formulere en fornuftig, kunnskapsbasert og etisk holdning til dette spørsmålet. Når jeg har uttrykt skepsis så er det fordi vi aldri må komme i en situasjon der mennesker velger eutanasi av hensyn til sine pårørende. Den situasjonen er uverdig og vi som samfunn må gjøre alt vi kan for at mennesker ikke skal kjenne seg presset til å begå selvmord eller eutanasi, sier Grimstad.

– Vanskelig spørsmål

Han omtaler aktiv dødshjelp, eller eutanasi, som det vanskeligste politiske spørsmålet vi står overfor.

– Dette har så dyptgripende og etisk utfordrende sider ved seg som det er vanskelig å samordne på en fornuftig måte. Jeg føler at jeg kommer veldig til kort når jeg blir forelagt et så dyptgripende, moralsk tema.

– Hvordan vil det å innføre aktiv dødshjelp påvirke synet vårt på menneskets verdi?

– Det er ikke den siden jeg er opptatt av når det gjelder eutanasi. Jeg mener dette bør være opp til den enkelte. Hvis man bringer menneskets verdi inn i spørsmålet, da ligger veien åpen for å knytte skam og synd til dette, og det liker jeg veldig dårlig.

– Så du tror ikke det vil påvirke hvordan vi ser på syke mennesker?

– Nei, jeg tror ikke det. Problemene med eutanasi er ikke knyttet til menneskeverdet. Men det er et problem hvis mennesker, som dypest sett ønsker å leve, utsettes for press til å gjøre slutt på livet, sier Venstre-politikeren.

Frp er for

Frp er det eneste partiet på Stortinget som har vedtatt et ønske om å tillate aktiv dødshjelp. I deres prinsipprogram heter det følgende: «Frihet til å bestemme over eget liv, betyr også at man bør sikres retten til en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk».

– Det er helt åpenbart at dette ikke vil gjelde for Kenneth, sier Åshild Bruun-Gundersen, etter å ha lest innlegget til Kenneth Bakken.

– Vi mener det skal gjelde mennesker i siste fasen av livet av en alvorlig sykdom. Det skal gjelde dem som kun venter på at organene skal svikte og døden er neste skritt. Det er den fasen hvor det bare er smerte igjen, sier Bruun-Gundersen.

– Verdig

Hun mener disse da vil få anledning til å avslutte livet «på en verdig måte», samtidig som de kan ta farvel med familie og venner mens de ennå er mentalt til stede.

– Hvorfor har du landet på at det bør være en åpning aktiv dødshjelp?

– Jeg har snakket med mange familier og enkeltpersoner som har vonde historier. Dette er personer som har stått nært noen som har hatt en vond, siste, fase og som tenker at dette burde vedkommende ha sluppet. Det er etisk vanskelig, og det går noen grenser som det er vanskelig å tegne opp, men Frp har ikke landet på hvordan lovverket bør se ut.

– Tror du vi får aktiv dødshjelp i Norge?

– Jeg tror kanskje vi vil kalle det noe annet. Men jeg tror at vi kan komme dit at samtidig som vi slutter å gi livsforlengende medisiner, og alle er inneforstått med at døden venter, så vil man kanskje få bistand til å fremskynde den, sier Bruun-Gundersen.

– Helt imot

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, er derimot helt imot å åpne for aktiv dødshjelp.

– Mitt hovedargument er at dette har vi ikke rett til. Vi har ikke rett til å ta liv. Dette er en stor, etisk diskusjon og det går en klar grense for hva vi kan tilby. Vi kan lindre, trøste og noen ganger kurere, men vi skal ikke ta liv. Så enkelt er det for meg, sier Toppe.

Hun synes det var sterkt å lese innlegget fra Bakken.

– Det var veldig sterkt og det er utrolig viktig at han med sin sykdom og sine opplevelser og erfaringer deler sine tanker. Det er en viktig stemme i debatten.

Toppe frykter en utglidning hvis en først tillater dødshjelp, selv om det er innenfor et strengt regelverk.

– Det vil alltid være fare for en liberalisering. Det vil lett kunne komme en rettighetsdiskusjon. Hvor skal grensen gå for hvilke grupper vi tillater dette for? Skal det gjelde ungdommer og hva med rusmisbrukere?

Unge er positive

Sp-politikeren tror ikke dødshjelp blir tillatt i Norge på kort sikt, men kanskje om 20 år.

– Spørreundersøkelser viser at unge har en mer positiv holdning til dødshjelp.

Hun tror noe av grunnene er at generasjonene i dag lever mer adskilt enn tidligere. Før vokste gjerne flere generasjoner opp i samme hus. Dermed ble unge vant til sykdom, og så på nært hold hvordan alder og sykdom kan svekke et menneske.

– Dette kan påvirke hvordan unge mennesker svarer når en spør om deres holdning til dødshjelp. Da kan de tenke: Lidelse høres fælt ut. Det vil vi ikke ha, sier Toppe og fortsetter:

– Jeg tror alle har godt av å se hvordan folk har det når de blir eldre, og samtidig se at det går an å leve et godt liv og ha gode stunder.