– Det er fryktelig å si det, men det viser vel at deres liv ikke er like mye verdt som vårt

Hvert andre minutt dør et barn etter å ha blitt bitt av livsfarlige mygger.

– Derfor er det en fantastisk nyhet at vaksinen endelig tas i bruk. Dødeligheten blant barn går allerede ned i land der sprøytene er satt, sier Dag-Inge Ulstein.

Han var utviklingsminister da Verdens helseorganisasjon (WHO) i fjor høst godkjente en vaksine mot malaria.

Denne medisinske nyheten har ikke klart å konkurrere med våre egne vaksine- og pandemibekymringer.

Tok sin tid

Mer enn tre tiår brukte forskerne på å utvikle en vaksine mot en sykdom som tar over 400.000 menneskeliv hvert år. Av dem er 260.00 barn.

I de afrikanske landene sør for Sahara er malaria den mest dødelige barnesykdommen.

– Jeg har jobbet med denne vaksinen i 30 år, så dette er en drøm som er blitt virkelighet, sa forskningssjef i GSK, Ripley Ballou, til BBC i 2015.

Da hadde europeiske legemiddelmyndigheter kommet med en «positiv vitenskapelig uttalelse». Det skulle gå ytterligere seks år før WHO kom med sin godkjennelse.

De første spede forsøkene med å utvikle en vaksine mot malaria ble gjort så tidlig som på 1940-tallet, ifølge Discover Magazine.

KrF-statsråd skal leie koronaarbeid

– Kan redde titusenvis av unge liv

Vaksinen Mosquirix er utviklet av legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK). Forskningen startet i 1987, og den 6. oktober 2021 ble den anbefalt av WHO.

– Dette er et historisk øyeblikk. Den lenge etterlengtede malariavaksinen for barn er et gjennombrudd for forskning, for barnehelsen og for malariautviklingen. Å kunne bruke vaksinen i tillegg til allerede eksisterende verktøy for å forebygge malaria, kan redde titusenvis av unge liv hvert år, sa Tedros Adhanom Ghebreyesus, generaldirektør i WHO da han kunngjorde godkjenningen.

Verdens helsesjef er selv tidligere malariaforsker.

Utviklingen har ifølge WHO kostet 6,5 milliarder kroner, er finansiert av det britiske selskapet GlaxoSmithKlyne (GSK) sammen med Bill & Melinda Gates Foundation.

I 2019 fikk barn i Malawi prøve ut vaksinen. Også jenter og gutter i Ghana og Kenya har deltatt i pilotprosjektet. Resultatet er det WHO omtaler som en «signifikant» nedgang i dødelig malaria selv i land med mye bruk av myggnett og der det er er god tilgang på diagnostisering og behandling.

Rundt 5,3 millioner smittetilfeller og 24.000 dødsfall kan unngås dersom vaksinen blir fordelt til 30 millioner barn i den mest risikoutsatte områdene. Det fastslår en forskningsrapport som ble publisert i november 2020, ifølge Aftenposten.

Dag Inge Ulstein mener det er et stort tankekors at det har tatt 34 år å få på plass en vaksine mot en sykdom som på årsbasis tar over 400.000 menneskeliv. Blant disse er over halvparten barn. Afrikanske land er mest utsatt.

WHO kom med sin gladnyhet mens store deler av den vestlige verden nyter godt av en vaksine som ble laget på rekordtid.

– Det er fryktelig å si det, men det forteller kanskje at deres liv ikke er like mye verdt som våre. Når vi oppdager at livene til våre egne eldre og sårbare er truet, investerer vi enorme summer og utvikler og godkjenner vaksiner i et tempo vi aldri har sett før. Det er virkelig grunn til selvransakelse, sier Ulstein til Dagen.

I dag er KrF-eren fra Hordaland stortingsrepresentant og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Håper på positiv sideeffekt

Flere legemiddelselskaper forsker på medisiner og vaksiner mot malaria. I en pressemelding i fjor sommer skriver selskapet Biontech at de ønsker å bruke mRNA-teknologien til å lage en ny vaksine mot malaria.

– Det er bra at vi kan bygge på kunnskapen vi har fra pandemien. Det er en positiv sideeffekt, sier Ulstein.

– Er du sikker på at vi vil se en slik sideeffekt?

– Ja, åpenbart, men viljen til å investere er jeg mer usikker på.

Ulstein viser til at Norge har en lang tradisjon som pådriver for bedre folkehelse i utviklingsland. Selv stod han som utviklingsminister sentralt i arbeidet med å

– Vi har også gitt betydelige bidrag til den globale vaksinealliansen GAVI, som er tungt inne i utviklingen av vaksinen mot malaria, forklarer han.

Den forholdsvis ukjente telemarkingen Tore Godal var en av hovedmennene bak alliansen og omtales som den nordmann siden Fridtjof Nansen som har reddet flest menneskeliv.

Tar 30 prosent av sengeplassene

Blant de som er mest begeistret for vaksinen, er Malawis helseminister Khumbize Kandodo-Chiponda.

Ulstein hadde kontakt med ham i fjor.

– Han fortalte at 30 prosent av alle innlagte på landets sykehus, er malariapasienter. Det forteller noe om hvor enormt stor kapasitet denne sykdommen legger beslag på. Dette fortrenger selvsagt muligheten til annen behandling. Derfor er malariavaksinen en fantastisk nyhet i mange land, sier han.

Vil ikke bli utryddet

Malaria kommer neppe til å bli utryddet selv om vaksinene skulle bli mer effektive. Fortsatt blir det behov for myggnetting, myggspray og medisinsk behandling av malariasyke.

Redd Barna: Malariavaksine til barn er blant lyspunktene fra 2021

– Virkningen avtar etter noen måneder. Det kan være vanskelig å få distribuert vaksinen. Og hvem skal betale for å gi barna fire doser av denne vaksinen? Dessverre er det ikke alle land som vil ha kapasitet til å klare dette, sa Øyunn Holen til Aftenposten da godkjenningen ble kjent.

Hun er spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin og har vært tilknyttet Leger uten grenser i 20 år.

Vaksinene skal ut

– Hva er nøkkelen til en effektiv distribuering av vaksinen?

– Opplæring av helsepersonell, informasjon om vaksinen, bekjempelse av vaksineskepsis og logistikk for å få dem ut. Det finnes etablerte rutiner og nettverk som kan tas i bruk til dette formålet. Sivilsamfunnsorganisasjoner, kirkelige nettverk og FN-organisasjoner vil spille en avgjørende rolle i arbeidet med få vaksinene ut der det trengs, sier Ulstein.

Egne utfordringer i perspektiv

Som utviklingsminister hadde en sentral rolle i det internasjonale arbeidet med å stanse koronaepidemien. Han så tydelig hvordan det er de fattigste og mest sårbare som blir hardest rammet.

Nå er han er ute av bistandspolitikken, men håper at Norge viderefører et sterkt engasjement for internasjonal solidaritet og global helse.

– Dette må være viktig for oss som folk og land selv i krevende tider. Vi trenger å sette våre egne utfordringer i perspektiv, sier Dag-Inge Ulstein.