– Det er ikke metoder som skaper vekst

Denne helgen er det lederkonferanse for Indremisjonsforbundet (ImF) i Straume Forum utenfor Bergen. Tema for helgen er «vekst». Da personalleder Aud Karin Ringvoll åpnet konferansen fredag, understreket hun at ingen kan bestemme seg for å vokse, men at det går an å spise godt.

På hvert sete var det lagt ut et grønt eple som man ble oppfordret til å spise i pausen, men Ringvoll valgte også å sette det inn i en symbolsk sammenheng: – Det treet som har produsert eplet ser ikke likt ut hele året. Men det er levende hele året, understreket hun.

Barnelærdom

Budskapet hadde en klar sammenheng med det generalsekretær Erik Furnes tok opp i bibeltimen. Han minnet forsamlingen om at det blir aldri innhøstning uten at vi sår.

– Det er fundamental barnelærdom. Likevel trenger jeg å minne meg selv om det igjen og igjen, sa han og utfordret forsamlingen med følgende spørsmål: Hva har jeg bedrevet av virksomhet i Guds rike det siste året? Har jeg sådd?

Årets lederkonferanse samler over 500 deltakere som kan velge mellom ulike nettverk, seminarer og generalforsamling på ettermiddagen. Det var klart størst interesse for nettverket om forsamlingsbygging. Over 100 hadde meldt seg på der.

Endringer

Forsamlingskonsulent Runar Landro var først ut og oppsummerte kort enkelte av de endringene som har skjedd i Indremisjonsforbundet med endring av navn fra forening til forsamling og endring av tittel fra bysekretær til pastor.

– Da jeg var bysekretær, lurte datteren min på om jeg jobbet i kommunen. I kommunikasjon med ikke-kristne hjelper det å si at jeg er pastor, slo han fast.

Han har reist rundt i verden for å la seg inspirere av andre som har opplevd vekst, men har kommet til den erkjennelsen at det ikke er mulig å kopiere det andre gjør.

– I iveren etter å se mennesker komme til tro, satser vi noen ganger feil. Men mye av det vi har lært har vi hatt nytte av. Det har forfrisket arbeidet vårt, men det har ikke gitt den grunnleggende veksten, sa han.

Modne kristne

I undervisningen refererte han blant annet til en undersøkelse fra USA. Funn derfra viste at de som rekrutterte flest folk til forsamlingen var bevisste, modne kristne - ikke de nyfrelste.

– Det er også min erfaring. Brennende kristne, uansett alder, er de beste til å få med seg nye, også i våre sammenhenger. Det stemmer også overens med det man kan lese om vekkelse. Vekkelse starter alltid med en fornyelse innad i forsamlingen, sier han til Dagen.

– Kan du peke på tre positive trekk ved forsamlingsbyggingen som skjer i ImF?

– Det mest positive er at det samler generasjoner i større grad enn før. På stadig flere steder opplever vi at de ulike generasjonene møtes og arbeider sammen. De har også flere felles møtepunkter.

Han peker videre på at det skjer en mer systematisk trosopplæring for både barn og voksne og at tilbudet som gis på de ulike bedehusene er mer forutsigbart.

– Hva mener du med det?

– Folk vet hva de kan forvente når de kommer til en forsamling. Det gir større trygghet og gjør det lettere å invitere med seg folk, tror han.

Utfordringer

– Kan du peke på noen utfordringer?

– Det er mange. En slik utfordring kan være at man tror at hvis man endrer på navn og begreper og form, så fører det automatisk til vekst. Jeg opplever at enkelte kan ha en enkel forestilling om at ytre endringer vil bety noe for den indre, åndelige veksten – også tallmessig vekst, men slik er det ikke.

En prosess

– Det er en prosess som har pågått i mange år, men nå er vi i gang, sier han.

Hauan er med i eldsterådet som ble oppnevnt i mars, og bedehuset er knyttet til både ImF og NLM.

– Landro mener at det mest positive ved forsamlingsarbeidet i ImF er at det samler generasjonene. Er det også din erfaring også fra Kvinesdal?

– Ja, vi har flere generasjoner i forsamlingen nå. Vi er i en prosess der vi går mot at vi blir mer samlet i arbeidet. De yngre ønsker et helhetlig tilbud på bedehuset. Vår erfaring er at det har vært etterspurt i alle lag, fra de eldre til de yngre, sier han.

– En ny bevegelse vokser nedenfra

ImF og NLM kan bli felles trussamfunn