Det er min skyld at Norge bli avkristnet
Som aktiv bibelleser har jeg gang på gang forundret meg over hvor blinde israelittene har vært opp igjennom tiden. Gang på gang når jeg har lest har jeg tenkt: Hallo, ser dere ikke hva dere gjør? Det skjer jo igjen og igjen. Gud velsigner Israel og folket får det uendelig godt. Med en gang priser de Herren for at han er så god imot dem, men så går det en liten stund og så kjeder de seg og begynner å tilbe avguder og bli opptatt av alt annet og glemmer Gud.
Så blir velsignelsen tatt bort fra dem og de fatter ikke hvorfor. De klager og har det vondt helt til noen plutselig kommer på at Gud, ja, han fins og så omvender de seg, begynner å tilbe Gud igjen og velsignelsen strømmer på – helt til neste gang og neste gang. Det skjer om igjen og om igjen og jeg tenker hvorfor ser dere det ikke? Hvorfor ser dere ikke at det er Gud som gir dere velsignelsen når dere holder dere nær til Ham og tilber Ham og ikke avgudene?
Jeg har, siden denne nye offensiven mot kristendommen i Norge begynte, bedt intenst for landet vårt. Jeg har hatt stor tro på at Gud kan gjøre et under. Han kan frelse folk som sitter i regjeringen. Han kan frelse folk med stor innflytelse i landet vårt og så vil alt snu. Jeg har bedt for flere navngitte politikere som er med på å føre Norge til fall og tenkt at bare den og den blir frelst – DA skal alt snu og vi vil igjen bli et kristent land.
Plutselig en dag da jeg ba viste Gud meg det. Jeg var like dum som israelittene hadde vært. Hjertet mitt blødde da jeg forsto at det var vår feil. Det er vi kristne som er grunnen til avkristningen i Norge. Det er oss som har fått ham til å trekke velsignelsen vekk, iallefall minske den.
Hva har vi gjort når vi har levd i et land der vi kunne forkynne fritt om Jesus på skole, i massemedia og overalt? Har vi benyttet enhver anledning? Vi har blitt så komfortable i våre liv at Jesus har kommet i andre rekke og det er plenty av avguder som har stått klare til å ta Hans plass. Hvis vi skulle vitne til noen, har vi funnet ut at det er lettest å vitne uten ord – for det må jo kunne vise på oss at vi er kristne. Vi har prioritert vekk bønnemøter og åndelig fellesskap til fordel for idrett, hobbyer og fritidsaktiviteter og ikke minst jobb slik at vi kan henge med i verdens karrierejag.
Hvordan kan vi leve og vite at Jesus kommer snart igjen? Verden flommer over av ufrelste. Naboen min er kanskje ikke frelst, kollegaene mine er kanskje ikke frelst, vennene mine er kanskje ikke frelst. Og jeg, som har mulighet til det, gjør ingenting med det. Hvordan har vi som er kristne blitt så likegyldige til det som er grunnen til at vi er her i verden? Jeg ber og trygler Gud om at Han må skape vekkelse blant oss kristne. At vi må våkne opp fra sløvheten og bli tent i brann for Ham slik at vi kan gjøre det vi er satt her for – å redde mennesker.
Men kanskje er det slik at så lenge sløvhetens ånd får herske iblant oss så vil flere og flere si seg enig i at fortapelsen ikke finnes. At alle kommer til himmelen bare de er snille og gode, for Gud er jo kjærlighet. Så lenge vi sier at det er ikke så farlig med synd. Gud tilgir, Gud er kjærlighet. Så lenge vi sier og lever ut at noen synder er alvorligere enn andre, og de små er han ikke så nøye med. Og hvis alle vi kristne blir enige om det, så er det jo ikke nødvendig å vitne for noen.
Men forandrer det på Guds realiteter? Hvorfor sendte Gud Jesus hvis det ikke var noen fortapelse så folk kunne gå fortapt? Hvorfor valgte Gud å fornedre seg å bli født på en ussel jord og bli hånet og spottet og drept hvis det ikke var noen grunn til det?
Det er vårt ansvar. Ditt og mitt – om Guds velsignelse skal hvile over landet vårt. Norge har blitt velsigna fordi det har vært et land med folk på kne, folk som ropte til Herren om frelse for venner, familie, naboer og som var klare i sin tro. Folk som var klare på at Gud tolererer ikke synd og som var klare på at det må en omvendelse til for at en skal bli frelst.
Det er vårt ansvar om Gud skal velsigne vårt folk eller om landet vårt skal bli avkristnet!
Solveig Myhre,
Vigra
