– Det finnes ikke en ateist blant soldatene ved fronten

Voksende hat mot Russland i den ukrainske befolkning har sitt motstykke i landets kirkeliv. En ny undersøkelse viser at andelen av den ukrainske befolkning som identifiserer seg med den nasjonale kirken har økt sterkt fra 2021 til 2022.

Tilsvarende tall for identifikasjon med den ortodokse kirken under Moskva-patriarkatet nærmer seg null, ifølge den samme undersøkelsen. Eksperter mener tallet er for lavt.

Er forklaringen politikk og menneskelig desperasjon, eller har utviklingen også en åndelig dimensjon?

Spørsmålet går til Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet. Han er kanskje den nordmannen som har best kjennskap til ukrainsk kirkeliv. Bibelselskapet, hvor han jobber, har nemlig kontakt med alle kirker, også de som står steilt mot hverandre. Olsen har besøkt landet så mange ganger at han har kommet ut av tellingen.

– Det generelle inntrykket er at tilstrømmingen til kirkene er svært sterk i denne situasjonen. Det har jeg sett med egne øyne, sier Olsen til Dagen.

Det kirkelige fredsdiplomatiet i Ukraina

Han besøkte Ukraina siste gang i slutten av juni, da sammen med generalsekretær Erhard Hermansen i Norges kristne råd. En rekke samtaler med ukrainske kristenledere bekreftet inntrykket av økt kirkesøkning.

– Ikke minst ser vi dette i det østlige kirkene, hvor mange «følger korset» og hvor kirkene blir steder hvor de kan søke ly og få hjelp til å komme vestover, hvor situasjonen er tryggere, sier Olsen.

– Er kirkene mer interessante fordi folk trenger hjelp i en akutt situasjon?

– Det er en dobbelthet i dette. Folk søker til kirkene for å be for sine ektefeller ved frontlinjen. Noe av det mest bemerkelsesverdige er når offiserer og feltprester forteller hva som skjer når de deler ut bibler ved oppstilling. En av Bibelselskapets medarbeidere fortalte at han bare én gang hadde opplevd at en soldat ikke ville ta imot en bibel. Og denne soldaten var muslim. Det er jo forståelig. Det generelle bildet er at det ikke finnes en ateist ved frontlinjen, sier Olsen.

– Det blir ekstremt eksistensielt når du ikke vet om du lever i morgen. Det er jo også en forklaring på historier om soldater som døpes i elver ved frontlinjene, legger han til.

Kharkiv er Ukrainas nest største by, men kirkelig sett er den tradisjonelt en av de svakeste byene i landet.

Ukraina ber om at Putin-vennlig kirke blir ekskludert fra Kirkenes Verdensråd

– Helt siden krigshandlingene brøt ut i 2014, har det vært en oppsiktsvekkende bevegelse i denne byen. Og siden februar har kirkesøkningen eksplodert. Det er en eksistensiell situasjon, som kan virke overraskende på et norsk publikum og som ikke er dekket godt nok i norsk presse.

Det er to store ortodokse kirker i landet. Den ene ligger under Kyiv-patriarkat og kan kalles en nasjonal kirke. Den består for en stor del av utbrytere som tidligere sto under styring fra Moskva. Det er denne kirken som kommer godt ut av en ny undersøkelse, omtalt i blant annet danske Kristeligt Dagblad.

• 54 prosent av befolkningen identifiserer seg i dag med den selvstendige ukrainske kirken under Kyiv-patriarkatet, en økning fra 42 prosent for bare et år siden.

• Tilsvarende tall for identifikasjon med landets ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet har i samme tidsrom falt fra 18 til fire prosent.

• Tallene framkommer i en fersk undersøkelse utført av Kyiv internasjonale institutt for sosiologi og gjengitt i engelsk versjon av Religious Information Service of Ukraine (RISU). Tilsvarende undersøkelser blir gjort hvert år.

– Fikk kjenne krigen på egen kropp. Det var kjempeheftig

Olsen mener tallene må tas med en klype salt.

– En slik undersøkelse i dagens Ukraina vil nødvendigvis være beheftet med stor usikkerhet. Kirken står sterkest i vest, der som har størst andel flyktninger. I de okkuperte områdene i øst, hvor Moskva-kirken står sterkest, må det også ha vært vanskelig å gjennomføre en skikkelig undersøkelse, påpeker han.

– Det har helt åpenbart vært en bevegelse over til den selvstendige ukrainske kirke fra Moskva-patriarkatet. Vi kjenner til biskoper og enkeltmenigheter som har gått den veien, men bevegelsen kan umulig være å stor som disse tallene antyder, mener Olsen bestemt.

Flere enn 100 gudshus rasert under krigen i Ukraina

Hans anslag er at kirkene før invasjonen i februar hadde om lag like stor oppslutning, men at dette har endret seg sterkt siden da.

– Men fire prosent er utenkelig lavt, sier han.

Han får støtte av Emil Saggau, som forsker i ortodoks kristendom ved Universitetet i Lund i Sverige. Også han mener oppslutningen må være betydelig høyere, men at disse tallene er de beste som er tilgjengelige for øyeblikket.

Den norske bibelmisjonslederen tror Moskva-patriarkatet vil ha en betydelig stilling i Ukraina i overskuelig framtid. Han viser til at de gradvis tilpasser seg en ny situasjon hvor deres unge medlemmer vil lese Bibelen på ukrainsk og ikke russisk.

– Denne kirken har spilt en sentral rolle i den nye ukrainske bibeloversettelsen som kommer nå i høst, forteller Olsen.

– Kunststykke

Det er et spesielt forhold mellom Det Norske Bibelselskap og Ukraina. Bernt Greger Olsen har spilt en sentral rolle i utviklingen av et bibelselskap i landet helt fra etableringen i 1990 og fram til i dag, hvor han framhever det ukrainske bibelselskapet som et mønsterbruk med stor innflytelse langt ut over kirkelige kretser.

– De har klart det kunststykket å holde oppe en god dialog med begge de rivaliserende kirkene og nyter stor respekt i alle leire – ja, helt inn i presidentadministrasjonen, framholder han.

Selv er Olsen representant for De forenede bibelselskaper i Ukraina, i tillegg til engasjementet i egenskap av jobben som bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskap. Om sine mange besøk i landet sier han at han sluttet å telle da han hadde vært der hundre ganger. Siden tidlig 90-tall har vært der fire til seks ganger i året.

– Hva er det viktigste norske kristne kan gjøre for ukrainske søstre og brødre i dagens situasjon?

– Tre ting: be, snakke sant og gi til bibelmisjon.

– Snakke sant?

– Ja, så ikke den russiske versjonen får feste seg. Rundt om i store deler av verden ser vi at deres versjon dominerer nyhetsbildet. Vi ser det i en rekke afrikanske land og på Cuba, hvor vi har et stort arbeid. Vi må fortelle sannheten om ensidig russisk aggresjon og ikke la oss blinde av argumentasjon som sår den minste tvil om denne fortellingen, sier Olsen.