– Det fins ingen kvikk-fiks

I 1991 så Kristiansand domprosti og KFUK/M at byen trengte et diakonalt og forebyggende tiltak hvor sårbar ungdom kunne bli tatt imot av trygge voksne. Kirkens Ungdomsprosjekt (KUP) ble startet, med en ansatt, og har siden vært en positiv faktor i byen og for enkeltmennesker.

I dag har KUP seks ansatte og rundt 50 frivillige medarbeidere. Dagen har møtt to av dem, Ingunn Lyngset Holme (daglig leder) og Johan Frederic Key Berntsen (miljøterapeut).

Ingen kvikk-fiks

– Vi har å gjøre med sårbar ungdom som trenger trygge voksne, de trenger å bli sett og de trenger å delta. Oppskriften er både enkel og vanskelig, sier Holme.

– Enkel fordi det handler om å møte, se og gi kjærlighet – ikke minst den bibelske kjærligheten som tåler alt, en kjærlighet som er forankret både i våre kristne verdier og i vår faglige kompetanse.

Men oppskriften er også vanskelig, for vi må ha tålmodighet.

– Dette er ofte ungdommer med komplekse relasjonsskader. Det fins ingen kvikk-fiks. De trenger forutsigbarhet og trygghet over lang tid, sier Berntsen.

– Her har alle de frivillige en nøkkelrolle i det å skape nære og trygge relasjoner.

– Skaper fellesskap

Hver ettermiddag og kveld i ukas hverdager er det to gruppesamlinger i KUPs lokaler. Gruppesammensettingen er alltid den samme. En ansatt, tre-fire frivillige og ungdommene.

– Når ungdommene kommer til KUP, opplever de at de kommer til en fritidsaktivitet. Her spiser vi sammen, prater og leker. Noen ganger reiser vi på turer. Men alt vi gjør er faglig forankret, en traumebevisst omsorg som skaper et fellesskap der sår kan bli helbreda, sier Holme.

– Hvem kommer på KUP?

– Alle som er her, har blitt henvist av noen. Det kan være barnevernet, skole, helsesøster, foreldre eller politi. Eller det kan være en ungdom som tar kontakt angående en kamerat eller en venninne.

På dagtid arbeider de ansatte med ungdommene individuelt.

– Det kan være å følge opp når det gjelder skole, fosterhjem, NAV, barnevern, politi eller med praktisk hjelp, sier Berntsen.

– Noen ganger ber ungdommene om at en representant fra KUP er til stede, andre ganger er det det offentlige som ber oss bli med. Men vi er på en måte alltid ungdommens representant.

Høyreekstremt miljø

Rundt år 2000 var et høyreekstremt miljø på frammarsj i Kristiansand. Mange ungdommer sluttet seg til miljøet og KUP ble bedt om å hjelpe.

– Det var mange sårbare ungdommer i dette miljøet i Kristiansand. Ungdommenes motivasjon var ikke ideologisk i det hele tatt. For mange var det sosiale utfordringer i bunn, og i dette miljøet fikk de tilbudt et fellesskap, forteller Berntsen.

– Hva kunne dere gjøre?

– Vi gikk til de samme ungdommene og skapte gode møteplasser. Visste vi om at det ble planlagt en demonstrasjon eller en slåsskamp, så planla vi en Danmarks-tur eller noe annet gøy samtidig og inviterte de unge med.

Slik trakk vi mange av de sårbare ungdommene bort fra dette miljøet, forteller Holme.

– Vi vet at det fortsatt er høyreekstreme holdninger som spirer, også her i Kristiansand, og det er noe som stadig må jobbes med. Men et høyreekstremt miljø har vi ikke sett noe til etter tidlig 2000-tall.

Nye utfordringer

Rapporter de siste årene har vist en positiv utvikling i ungdomsmiljøene i Kristiansand, fram til 2016. Da så man en forandring, og KUP ble på ny kontaktet.

– I 2017 startet vi et nytt tilbud som heter KUP-ute, sier Berntsen.

– Dette skjedde på bakgrunn av at vi så et lite nettverk som ga oss grunn til en større bekymring. Det dreier seg om rus, kriminalitet, verbale trusler, ja – ungdom som skaper utrygghet rundt seg.

– Og hva gjør KUP konkret med dette?

– Vi oppsøker disse personene og gruppene, gjerne først på skolene. Da har vi fått informasjon om dem fra mennesker rundt dem som ser at de trenger hjelp. Så prøver vi å motivere dem til å bli med på KUP. Mange opplever at KUP er ufarlig, det er ikke terapi selv om det har en terapeutisk effekt. Vi krever ikke noe annet enn at de må være motivert til å være sammen med oss.

Justere blikket

Selv om ikke alle historiene har en like lykkelig slutt, er det mange unge som har fått et forandret og bedre liv etter å ha gått på KUP. Holme er av hensyn til ungdommene og taushetsplikten tilbakeholden med enkelthistoriene, men deler flere sitater fra ungdommer som forteller hva KUP har betydd for dem.

– Klarer dere å like alle, uansett?

– Vi lærer stadig mer om å se bakenfor adferd og følelser, familie og generasjoner. Da ser vi mennesket og ikke problemet, og vi liker den vi ser. Det handler om å justere blikket, sier hun.