Det første bispedømmet som satser på givertjeneste

Forrige uke skrev Dagen om at det var stor giverglede blant gudstjenesteaktive kristne. Flere gav mellom 10–14 prosent eller mer til kristent arbeid eller veldedighet hver måned. Trossamfunnene som kom best ut var Pinsebevegelsen, mens aktive i Den norske kirke gav minst.

– Vi ønsker jo at flere menighetsmedlemmer skal ta ansvar for sin lokale menighet, sier Tore Gullaksen.

Han er prosjektleder i Agder og Telemark bispedømme. De første som har ansatt en person i fast stilling til å jobbe med givertjeneste. Siden 2018 har Gullaksen jobbet for å sette et større fokus på givertjeneste, øke gaveinntekter og skape engasjement i ulike menigheter.

– Vi jobber ikke bare med givertjeneste til egen menighet, men til for eksempel Kirkens SOS, Kirkens Nødhjelp og misjon. Det viktigste for meg er at folk har et bevisst forhold til det å gi. Vi må våge å snakke om givertjeneste også i Den norske kirke, ikke bare i frimenighetene, sier han.

– Mer enn noen gang

Gullaksen tror flere bispedømmer vil følge etter i fremtiden, og sier han allerede har sett initiativ flere steder.

– Selv om vi er de eneste som jobber med det, er vi ikke de eneste som er opptatt av det. Det er ikke alle som har funnet midler til å satse på samme måte som vi har gjort her. Men det tenkes mer på dette enn noen gang i Den norske kirke.

Ifølge Gullaksen har Den norske kirke gjort for lite med givertjeneste. Han tror pengene som samles inn kan være verdifulle for menighetene.

– Det handler ikke om at vi tror pengene fra offentlig myndigheter vil stoppe, men vi ønsker å få til mer enn det vi har penger til fra før, sier han.

Agder og Telemark bispedømme består av 115 menigheter, og Gullaksen jobber med flere av dem for å bedre deres økonomi. Blant annet er det snakk om møter med menighetsråd, giver- og økonomikomiteer og tett oppfølging.

– Det varierer fra menighet til menighet. Noen opplever å få dekket det meste, mens andre ønsker å nå lengre ut. Et sted kan det handle om å satse mer på diakoni, et annet sted kan det innebære mer trosopplæring eller barn- og ungdomsarbeid.

Lang vei å gå

Han sier det er litt for tidlig å si om satsingen på givertjeneste i bispedømmet har fått resultater.

– Vi har ikke holdt på i så mange år enda, men generelt ser det ut til at inntektene i Agder og Telemark bispedømme øker bra. Blant annet på fast givertjeneste. Andelen rapportert til skattemyndighetene for å få skattefradrag har også økt, sier han.

Men fortsatt har Den norske kirke en lang vei å gå i forhold til frimenighetene, mener Gullaksen.

– De er mye mer vandt til å ta det ansvaret, mens vi er vant til at det er kommunen og staten som ­betaler. Det vil ta tid å bygge ­dette opp. Det må også jobbes aktivt med å tydeliggjøre det i forkynnelsen, sier han.

Ikke opptatt av plikt

Ifølge Gullaksen er det ikke noe fokus på kollektttaler eller å gi tiende, men hvordan mennesker forvalter sine verdier.

– Vi snakker lite om tienden, fordi tiende i Bibelen var i en annen tid. Det var en del av det vi i dag betaler på skatteseddelen for å få velferdsgoder. Så jeg er ikke så opptatt av pliktbiten, men gleden av å bidra økonomisk for noe man engasjerer seg for.

Prosjektlederen håper å engasjere alle menighetens medlemmer til å gi, ikke bare dem som kommer på gudstjeneste hver søndag.

– Det er mange som ikke kommer hver uke som likevel er en del av kirken og menigheten, det må vi ta på alvor. Nå er det så enkelt å melde seg ut at vi må stole på at de som ikke har gjort det ønsker å være medlemmer i kirken, og kan tenke seg å være med å støtte det arbeidet deres lokale menighet gjør.

Han tror det derfor er viktig å kommunisere alt man får til i kirken, og hvor mye som kan gjøres hvis folk bidrar på sin måte.

– Enten gjennom frivillighet eller givertjeneste.

– Ingenting å skryte av

Steinar Skomedal, stiftsdirektør i Nidaros bispedømme, sier han er imponert over arbeidet som er gjort i Agder og Telemark.

– Vi i Nidaros har ingenting å skryte av på dette feltet. Jeg tror vi er blant de «dårligste» i klassen. De frivillige gavene som kommer inn er veldig lave i forhold til hva frivillige organisasjoner og frikirkene samler inn. Så her ligger det et stort potensial, sier han.

Selv om det tas opp kollekt på gudstjenester er det ofte både uforpliktende og usystematisk, sier Skomedal.

– Det kan være veldig dårlig kommunisert hva det egentlig går til og hvor mye penger vi får inn.

– Hvordan tenker man tradisjonelt om givertjeneste i Den norske kirke?

– Vi er en folkekirke, og mange tenker at vi bidrar til kirken via skatteseddelen, på lik linje som medlemmer i en annen offentlig tjeneste. Det lokale menighetsarbeidet har først og fremst blitt offentlig finansiert av stat og kommune, så det har vært lite fokus på medlemmenes frivillige finansiering, sier han.

Omstilling

Ifølge Skomedal er Nidaros et typisk eksempel på dette. Men kirken er klar over at det er i ferd med å skje en omstilling på dette feltet.

– Finansiering av tros og livssynssamfunn er under press. Kirken må være forberedt på å ta et større ansvar for det fremover.

Stiftsdirektøren sier det er flere årsaker til dette. Blant annet at Stortinget skal behandle den nye trossamfunnsloven i vår.

– Økonomi vil være en del av den. Når skillet mellom kirke og stat og kirke og kommune blir større, blir også forpliktelsen mindre for å finansiere kirkesamfunn. Vi er ikke lenger del av staten og det medfører at vi må tenke fremtidsrettet om vår egen finansieringsmodell.

Han mener det fortsatt er en vilje fra offentlig myndigheter til finansiering, men ikke i like stor grad eller for alle sider av et kirkesamfunn.

– Det er store kulturhistoriske verdier i kirken. Stavkirker og middelalderkirker i stein vil være umulig å ivareta ut i fra en givertjeneste tankegang, så det tror jeg det offentlige vil fortsette å ta ansvar for, men kanskje i mindre grad annen drift, som diakoni og barne- og ungdomsarbeid, sier Skomedal.

Ifølge Stortingets sider er datoen enda ikke satt for når den nye trossamfunnsloven skal behandles.

Dette svarer Kristen-Norge om å gi

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge

De fleste av oss kan gi mye mer