– Det gamle testamente gir predikanter noe å bryne seg på

Før Kirkemøtet kom sammen i Trondheim, oppsto det en debatt om Det gamle testamentes plass i forkynnelsen i Den norske kirke. Bakgrunnen er forslaget fra Kirkerådet om å fjerne ordningen med særskilte prekentekster.

Ordningen er ment å sikre at det enkelte søndager skal prekes over tekster fra Bibelens eldste og største hoveddel.

Merker at ungdom blir fascinert av Det gamle testamente

Mandag skal Kirkemøtet debattere saken.

– Jeg tror nok at teologer på GT-feltet er redde for at Det gamle testamente lett kan forsvinne ut av forkynnelsen hvis det ikke blir særskilte tekster man skal preke over, sier Tone Stangeland Kafuman.

– Forhold til jødisk arv

Professoren ved MF vitenskapelig høyskole understreker at hun ikke ser noen grunn til å mistenke at de som ønsker å gå bort fra ordningen med særskilte prekentekster, mener GT er uviktig.

– Det handler mer om løsningen man velger for å ivareta dette hensynet, sier hun.

Sammen med andre skandinaviske kolleger holder Tone Stangeland Kaufman på med et forskningsposjekt om nyutdannede teologers vei inn i prestetjenesten.

– Et av inntrykkene er at menighetene forventer mye av dem som prester, men mindre av dem som teologer, sier hun.

Det gamle testamente høyrer også heime på preikestolen

Jødisk arv

Professorkollega Bård Eirik Hallesby Norheim ved NLA Høgskolen har også inntrykk av at diskusjonen om de særskilte prekentekstene handler om noe mer.

– Det står om noe mer enn et praktisk forhold til prekentekster, men kirkens forhold til Det gamle testamente og i en viss forstand forholdet til kirkens jødiske arv, sier professor Bård Eirik Hallesby Norheim ved NLA Høgskolen.

– Bør preke over GT

Praktikumsleder Knut Tveitereid ved MF - vitenskapelig høyskole understreker at det normale er at det leses fra Det gamle testamente under en gudstjeneste i Den norske kirke.

– En prest kan preke over en GT-tekst hver eneste søndag hvis man ønsker det, sier Tveitereid.

Spørsmålet som diskuteres nå, er om en GT-tekst skal settes opp som hovedtekst noen søndager.

– Det har jeg ikke så sterke meninger om, sier Tveitereid.

Glede og kamp i GT

Han mener det er to grunner til at alle prester burde preke over gammeltestamentlige tekster med jevne mellomrom.

– Den første er at GT bretter ut sjelslivet til menneskene på en helt annen måte enn NT, sier han, og nevner glede og sorg, kamp og seier som eksempler.

– Den andre har med forståelsen av evangeliene å gjøre. Det er helt umulig å legge bort GT for en kristen kirke, sier Tveitereid.

Han påpeker at denne boksamlingen inneholder frelseshistorien som kirken forstår Jesus og evangeliene ut fra.

Dermed mener han det virkelig interessante spørsmålet er om Det gamle testamente generelt kommer til sin rett i kirkens forkynnelse.

Nedprioriterer fordypning

Prestehverdagen er preget av mange administrative og praktiske gjøremål, samt et stort behov for å bygge relasjoner.

– Da er det lett å nedprioritere fordypning, konstaterer Tone Stangeland Kaufman.

Hun mener dette taler for at det bør finnes en struktur som gir et puff til å gå inn i mer utfordrende bibeltekster som krever litt mer arbeid.

For å avspeile fylden av kristen tro mener hun det er viktig å bruke blant annet skapelsestekstene, Salmenes bok, Jobs bok og sentrale profettekster i forkynnelsen.

– Nyere forskning på forkynnelse både i Norge og Sverige viser at det kanskje er en tendens til å forenkle evangeliet for å gjøre det spiselig og forståelig, sier hun.

En fare med dette er ifølge teologen at man undervurderer tilhørerne. Hun mener de ofte tåler større utfordringer enn prester tør å tro.

– De gammeltestamentlige tekstene gjenspeiler et mangfold av menneskelige erfaringer og er verdifulle. Det er som verset i Jesaja-boken: De er skatter skjult i mørket, sier hun.

Behov for struktur

Uten Det gamle testamente som bakgrunn mener hun også Det nye testamente blir vanskelig å forstå.

– Ser du et alternativ som kunne være bedre enn ordningen med særskilte tekster enkelte søndager?

– Det er et godt spørsmål. Det er kanskje nødvendig å ha en struktur, og så går det over tid an mobilisere til at det blir en vane å forkynne også over en tekst fra brevene i Det nye testamente eller fra Det gamle testamente, sier hun.

Trøtte av valgmuligheter

Økt valgfrihet tror hun ikke nødvendigvis er veien å gå.

– Etter flere års arbeid med gudstjenestereformen tror jeg mange er litt trøtte av å ha for mange valg, sier hun.

Hun poengterer at det også forutsetter at prester har mulighet og tid til å forberede prekener som er gode. For det tar tid.

– Tilhørere vil gjerne ha en predikant som står for noe, tror på noe og forkynner slik at det merkes at noe står på spill. Så kan det godt være at tilhøreren se dette annerledes, og det er viktig at vi erkjenner at vi fortolker tekstene ut fra et begrenset perspektiv, sier hun.