– Det handler om hvordan vi ser på mennesker

Udyr, tyver og skitne. Det er bare tre av ordene som går igjen i enkeltes omtale av minoriteter som romfolk.

Nå viser en fersk bok at dette slett ikke er noe nytt. «Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016» gir et tankevekkende innblikk i myndighetenes strategier overfor minoriteter og urfolk.

Boken omhandler norske rom som har over 100 års historie i landet i likhet med de andre nasjonale minoritetene: Jøder, kvener, skogfinner og romani (tatere).

Disse har gjennom historien blitt møtt med rasistiske fordommer.

– Det mest alvorlige er kanskje at disse fordommene og menneskesynet de bygger på fins i samfunnet vårt fortsatt, sier Ingvill Thorson Plesner, medredaktør og tilknyttet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Spyttet på

Det fikk vi en fersk påminnelse om etter NRK Brennpunkt sin dokumentar «Lykkelandet».

Dokumentaren avslørte hvordan et kriminelt nettverk i Bergen stod bak store deler av tigger- og prostitusjonsmiljøet. I alt 140 personer ble kartlagt over en periode på to år der NRK blant annet tok i bruk skjult kamera.

Men dokumentaren fikk straks uønskede konsekvenser. Morgenen etter ble flere av byens tiggere utsatt for vold, ifølge NRK.

– Det har vært utskjelling, og folk som har blitt sparket, slått og spyttet på, forteller Marcos Amando, leder for Robin Hood-huset, et sted som gir mat til blant annet fattige romfolk.

– Det er veldig trist at byens borgere reagerer på den måten mot mennesker som lever i en vanskelig situasjon. En må huske på at Brennpunkt viser et utsnitt av situasjonen, og ikke beskriver hele miljøet. Det er langt fra alle som har bakmenn, og av de vi snakker med er det mange som forteller at de har organisert reisene sine selv, sa Amano til NRK.

Dagen har selv vært i kontakt med romfolk i Bergen som selger Folk er Folk. De forteller at de er redde etter dokumentaren.

– Vi blir satt i samme bås som kriminelle.

Historien gjentar seg

Reaksjonene fra flere bergensere denne morgenen er reaksjoner man kjenner igjen fra historien.

– De uttrykker holdninger og menneskesyn som fortsatt har et feste i visse deler av befolkningen, sier Thorson Plesner

Da romfolk etablerte en teltleir i Sofienparken i 2012 omtalte Oslo kommune «sigøynere» i et anbudskjema for fjerning av søppel.

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) rykket umiddelbart ut og beklaget formuleringen, som senere ble endret.

– Eksempelet viser oss likevel at det i vår tid forekommer de samme fordommene mot tilreisende romfolk som det gjorde mot norske rom i mellomkrigstiden, sier Thorson Plesner.

Romfamilier kom første gang til Norge og Skandinavia på slutten av 1800-tallet. Etter hvert ble de også norske statsborgere. Men gjennom sigøynerparagrafen i 1927 ble de ekskludert fra landet. I 1956 ble både sigøynerparagrafen og jesuittparagrafen opphevet.

– I 1934 ble en del norske rom stanset på grensen mellom Danmark og Tyskland. De ble nektet innreise av norske myndigheter. Flere av dem endte i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig, forteller forskeren.

Hun viser til HL-senterets rapport «Å bli dem kvit», som dokumenterer hvordan norske rom havnet i konsentrasjonsleire. Rapporten dannet grunnlaget for statsminister Erna Solbergs offentlige unnskyldning til norske rom i 2015.

Nazi-retorikk

Årsaken til denne behandlingen har historisk sett sitt opphav i et hierarkisk menneskesyn, mener Thorson Plesner.

– Et hierarkisk menneskesyn finner vi blant annet i rasebiologien. Det innebærer at man ser på sin egen rase som overlegen, og en spesiell, etnisk gruppe som fremmede, udyr og noen som ikke hører hjemme blant oss, forklarer forskeren.

Et slikt menneskesyn kan få svært alvorlige følger.

– Det er en kort vei fra å omtale mennesker nedverdigende til å behandle dem nedverdigende. Felles for nazistenes retorikk overfor jøder og romfolk var at de ikke var mennesker som oss, at de var så annerledes, upålitelige, kriminelle og skitne at de ikke fortjente respekt. Konsekvensene ble konsentrasjonsleire, hvor mange romfolk også mistet livet.

Hun mener norske politikere har et ansvar for hvordan de omtaler for eksempel romfolk.

– Hvis det plasserer stigma på dem kan i neste omgang noen andre, som er disponibel for det, behandle dem deretter, sier Thorson Plesner.

Forskeren presiserer at romfolk også er en utsatt gruppe i Romania.

– De utestenges fra arbeidsliv og boligmarked og mange har ikke tilgang til grunnleggende helsetjenester. Dette gjelder også for gravide kvinner og barn. Romfolk utsettes for lignende diskriminering også i andre europeiske land der de søker tilflukt.

Menneskerettigheter

I det politiske landskapet er det bare Frp og Høyre som mener Norge bør innføre tiggerforbud. Men det er frihet for den enkelte kommune å innføre et slikt tilbud. Bare Lillesand kommune i Vest Agder har benyttet seg av muligheten.

Thorson Plesner mener vi alt for lett blander politikk og menneskesyn.

– Man må gjerne ha ulike syn på politiske løsninger om innvandring og integrering. Men uansett hva man mener om politiske løsninger skal man alltid snakke til andre og om andre med respekt, sier forskeren.

70 prosent av romfolk, som er i betalt arbeid i i Romania, lever likevel under fattigdomsgrensen, viser en EU-rapport fra 2011. I andre europeiske land som Frankrike, Portugal, Polen og Italia er fattigdommen like stor eller større.

Lavest på rangstigen

– På gaten i Oslo kommer romfolk lavest på rangstigen, forteller major Knut Haugsvær, seksjonsleder i Frelsesarmeens sosialtjeneste.

– De blir jaget og fordrevet og er alltid sistemann til bordet. De sliter med å finne et sted å bo og ferdes derfor mye i det offentlige rom. De må ofte sove og lage mat ute. Det gjør at de blir synlige og sårbare for utnyttelse slik vi har sett i det siste. De blir også utsatt for trakassering.

Han forteller at romfolk har blitt spyttet etter, kalt for ulike ting og trakassert.

– Det oppstår en slags umenneskeliggjøring av dem, sier Haugsvær.

Levde som slaver

Åsne Valland Nordli har bodd i Romania i fem år. Denne uken kom hun ut med boken «Mine minste» hvor hun beskriver sitt møte med fattige romfolk.

– Tiggere fra Romania blir karakterisert som kjeltringer, banditter og menneskehandlere. Ukvemsord om denne gruppen hagler på nettet og i avisspaltene, sier Valland Nordli.

Hennes erfaring er at romfolk er like forskjellige som alle andre folk.

– Du finner de hardtarbeidende, de høyt utdannede, de fattige og kjeltringene. Vi kan ikke kjemme alle over en kam.

Hun forteller at romfolk ikke er individualister, men gruppeorienterte.

– De holder seg til sin familie eller klan, og de deler på godene.

I boken beskriver hun hvordan de rumenske sigøynerne levde som slaver fra 1350 til 1860-tallet.

– Og så gikk det ikke mer enn 80 år før Holocaust kom. De fikk aldri tid til å reise seg før de igjen ble ofre for en ny undertrykkelse, sier Valland Nordli.

Med boken ønsker hun å gi et mer nyansert bilde av romfolket og forklare hvorfor de havnet på siden av samfunnet.

Buffer mot hierarki

Thorson Plesner mener våre fordommer mot romfolk må bekjempes i skolen.

– Noe av et viktigste vi kan gjøre er å gi norske elever en grunnleggende bevissthet om menneskerettigheter. Hvis man får en slik forståelse i bunn vil det være en buffer mot et hierarkisk menneskesyn som sier at vi er bedre enn dem, sier Thorson Plesner.