Det Jødiske Samfunn i Bergen skjuler medlemslisten
De frykter jødehat.
Publisert
Sist oppdatert
I 2020 stiftet jøder i Bergen for første gang en egen forening, Det Jødiske Samfunn i Bergen (DJSB).
Tilbakeholdelse av medlemslisten fører til utfordringer med å søke om offentlige økonomiske midler.
Annonse
Det skriver Vårt Land.
– Medlemslisten vår er konfidensiell. En del medlemmer vil ikke stå på liste. Det finnes skjult jødehat i Bergen, og mange vil ikke utsette seg for det, sier Gideon Ovadya, som er leder for foreningen, til Vårt Land.
Alle trossamfunn sine medlemslister er taushetsbelagt i Norge, men for den jødiske foreningen er det litt annerledes siden de ikke er registrert som trossamfunn.
Sliter med finansiering
Foreningens formål er å fremme interessene til den jødiske befolkningen i Bergen.
De ønsker blant annet å etablere et senter, men sliter med å dekke finansiering. Ifølge foreningens nettside vil senteret brukes til å feire jødiske høytider og holde kulturelle arrangement.
Jøder er i likhet med kvener, rom, romanifolk og samer nasjonale minoriteter i Norge.
Ifølge Forskriften om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter har lokalforeninger for minoriteter rett på midler, men må oppfylle et minimumskrav på 100 medlemmer.
Annonse
80 medlemmer
Det Jødiske Samfunn i Bergen har derimot 80 medlemmer, melder Vårt Land.
En annen kriterium fra forskriften som DJSB ikke oppfyller, er at medlemmer av organisasjoner for nasjonale minoriteter må ha flyttet til Norge før 1950. Ifølge avisen er ikke dette tilfelle for det jødiske miljøet i Bergen.
Det jødiske miljøet i Bergen har aldri vært særlig stort og store deler av den jødiske befolkningen i byen ble drept under Holocaust.
De jødene som nå bor i Bergen ikke er i familie med de som bodde der før krigen.
Opplever diskriminering
Dagen har tidligere skrevet om en undersøkelse fra 2022 som ble utført i det jødiske miljøet i Bergen. Den viste at innbyggere i Bergen med jødisk opphav opplever diskriminering. Det var i alt 57 personer som svarte på et skjema de fikk tilsendt.
På spørsmål om de fortalte om sitt jødiske opphav i møte med nye mennesker svarte én av fem at de «aldri» fortalte om opphavet sitt.
