– Det kan bli straffbart å si det man ser
Leder i ny organisasjon for homofile støtter konservative kristne som advarer mot å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven.
Publisert
Sist oppdatert
Kommende torsdag er det høring i Stortinget om forslag til endringer i straffeloven. Regjeringen foreslår blant annet å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag for en rekke bestemmelser.
– Å endre straffeloven slik at det blir et spørsmål om hva man identifiserer seg som, utraderer begrepene homofil og lesbisk. Hvem som helst kan identifisere seg som hva som helst, sier leder Loke Aashamar i LLH 2019 til Dagen.
Annonse
– Finnes to kjønn
Organisasjonen ble lansert tidligere i år og har en annen ideologisk profil en Foreningen Fri. Blant annet avviser LLH 2019 at kjønn er et spekter.
– Det finnes to kjønn. Alle disse flytende variantene er en sosial konstruksjon. De finnes ikke, sier Aashamar.
– Men det finnes mennesker som identifiserer seg som trans. Hvordan bør samfunnet møte det?
– Så lenge man ikke gjennomgår en full transisjon, mener vi dette er noe som ikke finnes. Så lenge du har kjønnsorganene dine, er du ditt fødte kjønn, sier han.
Frykter tvang
LLH 2019-lederen mener en rekke grunnleggende menneskerettigheter står på spill:
Religionsfrihet, ytringsfrihet og retten til frihet fra indoktrinering.
Annonse
Retten til å ytre seg om det man ser med egne øyne.
Kvinners rett til å kunne ekskludere hankjønn fra rom, sport, foreninger og romantiske/seksuelle relasjoner.
Barns rett til å bli tatt hensyn til som fysisk og psykisk umodne mennesker.
Rett til undervisning i tråd med opplæringsloven og rett til en familie som tar vare på dem.
Foreldres rett til privatliv og frihet fra statlig inngripen.
Alle menneskers rett til å forme subjektive oppfattelser og leve i tråd med sine verdisyn uten frykt for forfølgelse eller straff er redusert som følge av loven.
– Personangrep
Leder Ingvild Endestad i Foreningen Fri avviser at det er grunnlag for å betrakte forslaget som et angrep på ytringsfriheten.
Annonse
– Hatkriminalitet defineres enkelt som å utsette andre for straffbare handlinger eller ytringer som er motivert av et hat mot gruppen et menneske tilhører, sier Endestad i en epost til Dagen.
Hun legger til at handlingene er ulovlige i seg selv, men straffereaksjonen vil bli strengere dersom det kan bevises at motivet bak er motivert av et hat mot en av de gruppene som har vern i loven.
– Til tross for at homofile har hatt dette vernet siden 80-tallet, har det verken vært forbudt å mene at ekteskapet er mellom mann og kvinne eller å tolke eller lese tekster fra Bibelen som man mener taler mot homofili, sier hun.
Endstad understreker at det avgjørende er at en ytring ikke bare dreier seg om et emne, men at det må være et personangrep.
– Det eneste som skjer med denne lovendringer, er å anerkjenne at også transpersoner er særlig utsatt for hatmotiverte ytringer og handlinger, og at lovverket sørger for den ekstra beskyttelsen de har behov for. Derfor ønsker vi i FRI lovendringen velkommen, sier hun.
«Pastorlov»?
Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband synes debatten er vrien av flere grunner.
– Hvis det skapes et inntrykk av at kristne vil ha rett til å behandle transpersoner med manglende respekt og omtanke, er det i seg selv krevende å gå inn og kjempe mot en lovendring. Det er viktig å få sagt at dette er mennesker med en svært vanskelig livssituasjon, sier Ottosen.
Annonse
Assisterende redaktør Bjarte Ystebø i Norge Idag er blant dem som har advart sterkt mot mulige følger av loven. Han mener den kan bli en «pastorlov» som kriminaliserer tradisjonell kristen forkynnelse og veiledning i spørsmål om kjønn og seksualitet.
– Jeg skjønner denne bekymringen og tror signaleffekten av loven kan gjøre at det blir enda vanskeligere å stå for det jeg vil kalle en kristen kjønnsforståelse, sier Ottosen.
Han er aldri blitt anmeldt for ytringer, men registrerer at han ofte blir beskyldt for hatprat i sosiale medier. Det tror han kan komme til å skje oftere.
Usikker på kampsak
Selv om det i dag skal mye til at man blir dømt for ytringer av en norsk domstol, mener Ottosen man kan spørre om det på sikt vil bli strammet inn. For egen del er han likevel usikker på om det er i en sak som denne man skal sette inn de største kreftene.
– Det er en fare for at kristne går på barrikadene i feil spørsmål. Det kan jo hende at det vil være mye viktigere at vi kjemper mot at Rosa kompetanse inntar skolene. Jeg vil ikke nødvendigvis spille disse ut mot hverandre, men ser at det er viktig å navigere klokt i dagens Norge, sier han.
– Jeg har en ganske sterk følelse av at stortingsflertallet ikke vil lytte til kristne hvis de bare oppfatter at dette handler om vår rett til å holde fast på en tokjønnsmodell.
Mener det skal mye til for å bli straffet
Annonse
Menneskerettsekspert Anine Kierulf forstår uro for innskrenket ytringsfrihet, men ser ikke grunn til å frykte at forkynnere skal bli dømt for bibelutleggelse.
Torsdag skal det være høring i Stortinget om forslaget til endringer i straffeloven som blant annet skal styrke diskrimineringsvern for transpersoner.
– Hvorfor blir slike lover presisert til å omfatte bestemte grupper, og ikke bare generelt mot ærekrenkelser og hatefulle ytringer?
– Den lovbestemmelsen det her er snakk om, straffeloven § 185, verner opplistede minoritetsgrupper mot det hat som kan oppstå mot dem i befolkningen, dersom de utsettes for dehumaniserende eller grovt hatefulle ytringer. Gruppene som er valgt ut, er der fordi de - enten generelt, eller slik tiden utvikler seg - er særlig utsatte for slikt, svarer Kierulf i en epost til Dagen.
Kierulf er førsteamanuensis i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.
– Andre bestemmelser til vern ikke mot hat i storsamfunnet, men til vern om den enkelte person - som straffebudene mot trusler, sjikane og privatlivskrenkelser - verner alle borgere, ikke bare minoriteter. Det gjør også vernet mot ærekrenkelser, som nå ikke lenger står i straffeloven, men som kan gi grunnlag for oppreisningserstatning, fortsetter hun.
Uegnet virkemiddel?
Kierulf påpeker at man innvendinger mot en slik lovendring være både prinsipielle og konsekvensfokuserte. Det første dreier seg om bekymring for innskrenking av ytringsfriheten. Det andre handler om at man mener straffebud ikke er noe egnet virkemiddel mot hets og hat.
Annonse
– Det har også vært fremhevet at ordlyden er for vid. Den beskytter folk som ikke trenger særlig vern - kjønnsuttrykk kan jo være i overensstemmelse med biologisk kjønn. Lovens forarbeider tydeliggjør imidlertid at ordlyden på dette punkt må tolkes innskrenkende, sier hun.
Forbudt siden 1981
– Hvordan vurderer du uroen som noen gir uttrykk for, om at dette kan innskrenke tros- og ytringsfriheten?
– Folk må få være urolige for det de vil. Men det skal mye til å rammes av paragrafen. Det å mene at det bare finnes to kjønn og at kjønn er noe biologisk, er lov. Eksegese og noenlunde rimelige tekstdiskusjon rammes ikke, sier Kierulf.
Hun viser til at mennesker med homofil legning har vært beskyttet av bestemmelsen siden 1981.
– Det var mye diskusjon og frykt for ytrings- og forkynnelsesfriheten da også. Denne frykten kan jo ha påvirket noen, problemet med vidt formulerte grenser for ytringsfriheten er jo at folk kan legge mer bånd på seg enn det de trenger etter loven, sier hun.
– Fremstår ubegrunnet
Ser man på saker for domstolene, mener hun imidlertid at frykten fremstår ubegrunnet.
Annonse
– Det vel bare pastor Bratterud som er dømt i Høyesterett på disse snart 40 årene, og da ikke for å forklare hva Bibelen sier om homofili, men for på radioen å be Gud om å bryte den djevelske makt som homofilien representerer, og om å fjerne alle homofile fra ledende stillinger i Norge.
- Satt på spissen: Kan det bli straffbart å forkynne om ekteskap og kjønnsidentitet slik kristne tradisjonelt har forstått Bibelen?
– Ikke med mindre man bruker skriften eller det man anser som budskapet på en måte som grovt nedvurderer eller undergraver menneskeverdet til homofile eller transpersoner eller tilslutter seg integritetskrenkelser mot dem. Det på en noenlunde tekstnær måte å forklare hva man mener er Bibelens budskap, rammes ikke.
