Det Kristen-Norge vi trodde vi kjente
Vi tror det er nyttig at det norske samfunnet får mer kunnskap om hva aktive kristne tror og mener. Og vi tror det er nyttig at aktive kristne selv får bedre oversikt over hva andre kristne tror og mener.
Hvem er egentlig kristenfolket, og hva står de for? Er de konservative, liberale eller radikale? Er de avholdsfolk, støtter de Israel, er de for eller mot ekteskapsloven? Ber de til Gud hver dag, og hvor ofte leser de i Bibelen? Hvor opptatt er de av klimaet? Slike spørsmål har stilt hverandre mange ganger i Dagen-redaksjonen de siste årene. Når vi beveger oss rundt i ulike kristne miljø, blir det tydelig at mye er i endring. Det blir også stadig vanskeligere å snakke om «kristenfolket» som en ensartet størrelse.
Det er antatt at gudstjenesteaktive kristne utgjør oppunder fem prosent av befolkningen. Det er langt fra noe flertall, men det er samtidig mange nok til at de utgjør en betydelig gruppering i samfunnet. Men når meningsmålingsbyråer eller forskere stiller ulike spørsmål til sine representative utvalg, blir denne gruppen likevel lett underrepresentert. Det har vært vanskelig å finne ut av hva det aktive kristenfolket – som vi har valgt å kalle dem – mener i ulike spørsmål.
I debatten om Den norske kirkes løsrivelse fra staten har man fra politisk hold vært redd for at en slik endring ville gi det angivelig konservative grunnfjellet for stort spillerom. Så fikk vi løsrivelsen i 2012, og Kirkemøtet har etterpå dratt kirken i mer liberal retning. Hvilken oppslutning har denne endringen blant aktive kirkegjengere?
