– Det levende menighetslivet skal bære troen resten av livet

Han ser ikke ut som en rektor ved en hvilken som helst bibelskole. Men så er han heller ikke det. På sine 30 leveår har Daniel Matthiesen rukket å bli en skikkelse å regne med i Pinsebevegelsen. Først som ungdoms- og medpastor i Bergens største pinsemenighet og som styreleder i Pinsebevegelsens Barne- og Ungdomsutvalg. Nå som del av lederteamet i den voksende menigheten Salt Bergenskirken og rektor ved det ferske skuddet i pinsebevegelsens bibelskoleflora, Substans. I tillegg har han rukket å ta en mastergrad i teologi og tenke tanken på at det ville være kjekt med en doktorgrad. På sikt.

– Da vil det være av selviske motiver, ler han.

LES: Slik blir nye GUS i fremtiden

Huskjøp

Men det må bli på sikt. Eller, som Daniel sier det, i en annen sesong av livet. Akkurat nå handler det om det overnevnte. I tillegg til å være ektemann og pappa til tre. Og huskjøp. I nabokommunen Os. Salt-pastor Øystein Gjerme har ikke lagt skjul på at menigheten vil ut i nabokommunene, og Daniel er blant dem som kommer til å forberede grunnen i Terje Søviknes sin hjemkommune.

– Det skjer litt under radaren foreløpig. Men vi har en plan ja, sier han.

Klar for flere

Denne uken har Daniel og hans stab tatt imot 44 spente bibelskoleelever. Mens hver tredje bibelskoleelev i Norge er fra utlandet, samler Bibelskolen Substans bare fra Norge. Det rekordstore kullet får det til å bule litt i veggene, innrømmer han. Men han er definitivt klar for mer vekst.

– Jeg håper at vi til neste år kan ha to klasser på 30 elever hver. Det blir en logistikkfest, men det klarer vi.

Økonomisk har bibelskolen drevet med pluss hvert år så langt.

– Det er jeg glad for. Jeg er ikke en tallknuser, men det var et klart mål om at bibelskolen ikke skulle belaste eiernes økonomi, og sånn sett er jeg godt fornøyd med å være i balanse fra dag én.

Glade eiere

I tillegg til Salt eies Bibelskolen Substans av Credokirken og Pinsekirken Tabernaklet. Selv om elevene kommer fra ulike deler av landet merkes eiermenighetene igjen i kullet. Særlig Pinsekirken har gitt gode elevkull, forteller Matthiesen.

– Det er ikke slik at ungdom kommer fra Pinsekirken og så går videre til Salt etter endt bibelskoleår?

– Jeg er glad for å kunne svare nei på det spørsmålet. Vi har hatt 100 bibelskoleelever så langt, og det er svært få slike historier. Vi håper det forblir slik. Relasjonen til alle eiermenighetene er viktig for oss, og vi jobber for å holde det slik.

LES: KRIK-presten

– Et godt verktøy

Men hvorfor i alle dager lage en bibelskole i 2015? Er ikke det å anvende et verktøy unnfanget i forrige århundre i en helt annen virkelighet?

– Det kan du si. Jeg tenker mer på at det objektivt sett er helt makeløst at vi kan gi unge mennesker et slikt år med viktig forming. Og at det lar seg gjøre som et fullt engasjement og ikke på siden av alt annet.

– Hvis målet er å dele evangeliets gode nyheter til mennesker og gjøre disipler, så er det mange veier til det målet. Bibelskole er en av dem.

Med i menighet

Hvordan driver en så bibelskole i 2015 hvis en får velge helt fritt, slik Substans har gjort? Svaret er undervisning fra mandag til torsdag, fem timer hver dag. Ikke veldig mye utenom. Da skal nemlig elevene være aktive i lokalt menighetsarbeid.

– Det er menighetsfamilien som er tilhørigheten på lang sikt. Det er tilholdsstedet for resten av livet i etterfølgelse av Jesus. Jeg er glad for at vi kan bygge en bibelskole som gir en viktig input på dagtid og dernest kan lene seg mot lokale menigheter. Så vi har positivt begrenset oss til ikke å stå i veien for at elevene får en kobling til en lokal menighet. Det handler også om at året på bibelskole ikke skal bli et «minne der bak», og så full stopp for kristenlivet.

Marginaliserte kristne

Men hva er annerledes?

– Vel, den kristne troen er ikke et majoritetssyn lenger, begynner Daniel. Han peker på at det gjengse perspektivet på livet ikke lenger er det kristne verdensbildet. Snarere tvert imot - kristne kan ofte oppleve seg marginalisert. Det skaper en dobbel utfordring for alle kristne, sier han.

– En trenger både dypere røtter og en større evne til å formidle hvordan evangeliet formidles i en slik kultur. Men det må være begge deler. Hvis man bare har dypere røtter så ender vi opp i et eller annet kloster. Hvis man bare er opptatt av å nå ut så tror jeg at intensiteten ved å være kristen i et slikt samfunn kan bli for mye å bære.

Akkurat her kunne han ønske seg sterkere støtte fra foreldregenerasjonen. Mens besteforeldre gjerne opplever det som et bønnesvar at barnebarn går på bibelskole har noen foreldre problemer med å forstå et slikt avbrudd i utdanningsløpet.

– Jeg kan forstå hånlige flir fra ikke-kristne venner, eller manglende forståelse fra foreldre som ikke tror så mye. Men jeg skulle ønske at kristne foreldre ble flinkere til å oppfordre sine ungdommer til å ta valg som gjør at man kan fullføre løpet og bevare troen. Jeg tror en del ikke forstår i hvor sterk grad barna kan oppleve seg selv som en minoritet i Norge.

Det viktigste

Det samarbeides på tvers i kirkelandskapet på en annen måte enn før, og unge er ikke redd for å gå fra bedehuset til en pinsemenighet - eller motsatt. Er ikke konfesjon viktig lenger?

– Det kan være et behov for å redefinere hva som er presserende viktig. I en kristen kultur med god allmenn kjennskap til Bibelen og kristne kjernefortellinger kan man tillate seg å bruke mer tid på teologiske forskjeller. Men hvis virkeligheten er en annen så mener jeg det er maktpåliggende at kristne redefinerer hva som er det viktigste av alt det viktige.

Viktigheten av å følge Jesus, kjenne evangeliet, og bygge lokale menigheter er fellesnevnere ved den kristne tro som i følge Daniel godt kan få trumfe noen av de velkjente debattene.

– Men vi er en pentekostal skole som frimodig underviser våre standpunkt i spørsmål om dåp, nattverd og Den hellige ånd. Teologisk bevisstløshet er jo en fallgruve.

Etikk bruker skolen også en del tid på.

– Det er absolutt et viktig fag. Vi forsøker etter beste evne å la faget ta tak i både klassisk kristen etikk og nyere problemstillinger som det kan være nyttig å reflektere sammen over. Det bærer preg av en reflekterende samtale mer enn en instruerende. En samtale om Bibelen, kulturen og hva det betyr å være en kristen midt i dette. Jeg tror at i en slik forholdsvis trygg ramme så kan man få tid til å sette seg noen standpunkter som kan være med på å gjøre ting litt lettere videre i livet, sier Daniel Matthiesen.

Bibelskole for utlendinger

Må huske å skrive huskeliste

– Kirken er til for misjon, som ild er til for å brenne

Slik blir nye GUS i Trondheim