– Det sitter langt inne å be om hjelp

«Det gjør vondt når man må spørre om hjelp, men nå har jeg ingen annen løsning da vi sliter veldig økonomisk.» Slik starter ett av innleggene på Facebook-gruppen «En ekstra hånd», og der er mange i samme sjanger. Pågangen før jul er stor. Mange sliter med å få endene til å møtes og ber om hjelp til å kjøpe inn klær og gaver til barna. Andre mangler nettverk og ønsker først og fremst noen å være med.

Tok helt av

Gruppen ble startet opp av ekteparet Manja Emmy Stannå Staldvik og ektemannen Kai Roger Stannå Staldvik i november i fjor. Familien på seks pleide å invitere folk hjem til seg i julen, men responsen var ikke så god som de ønsket.

– Vi vet jo at flere tilbringer julen alene og at de kan tenke seg besøk. Vår plan var å lage en Facebook-gruppe der vi la til rette for at folk kunne få treffes, men så tok det helt av. I løpet av den første uken hadde vi fått 5.500 medlemmer. Folk delte og inviterte inn venner, forteller Manja.

Dagen etter at gruppen ble opprettet, måtte de be om hjelp fra folk de kjente godt fra før. Det siste året har de drevet «En ekstra hånd» sammen med tre kvinner, en fra Frøya og to fra Bergen.

– Det er folk som er genuint interessert i å gjøre en forskjell for sine medmennesker, men vi skulle veldig gjerne hatt med oss flere, sier hun.

En av Norges største

Gruppen har i dag over 20.000 medlemmer og en av Norges største i sitt slag.

– Vi har grått mye. Ikke bare fordi det er så trist å lese om alle behovene, men også fordi at en del behov har løst seg på en veldig god måte. Når folk først tar mot til seg og ber om hjelp, og de skjønner at noen faktisk vil hjelpe, våger de å fortelle åpent hvem de er. Ikke alle selvfølgelig, men noen. De har forstått at det ikke er så farlig å be om hjelp, sier Manja.

Nav kom nylig ut med en rapport som viser at andelen av de som har lav inntekt har økt fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015. Om man bare ser på 2015, var økningen størst blant barn under 18 og blant voksne i alderen 35-49 år. 98.200 barn bodde i husholdninger med vedvarende lav inntekt, 6.100 flere enn i 2014. Av disse kom 53 prosent fra innvandrerfamilier.

Ubehag

Når julen nærmer seg, kjenner Manja Emmy Stannå Staldvik et ubehag ved kjøpepresset som hun og andre familier utsettes for. Hun og Kai Roger kommer begge fra hjem der var naturlig å vise gjestfrihet. Ingen av dem kommer fra bemidlede hjem, men de hadde alltid mat på bordet og rene klær.

– Det hendte flere ganger at jeg hadde venninner boende hos meg i perioder fordi de hadde det vanskelig, sier hun.

Vi treffes på et av Hordalands største kjøpesentre. Butikkene har ikke åpnet ennå, men det er like før parkeringshuset utenfor fylles opp og folk strømmer til for å handle. Manja har allerede kjøpt julegaver til de fire barna. I år skal de få en stor kasse med brukt Brio.

– Det er slik vi pleier å gjøre det. Barna får en gave hver fra oss. I tillegg får de gaver fra andre, opplyser hun.

Ute er det meldt ekstreme nedbørsmengder, og vindmåleren viser 17 sekundmeter. Manja er uten Kai Roger i dag, men har med seg datteren Irma på tre år. Han er i Antarktis og kommer hjem om en drøy uke. Selv jobber hun på oljerigg og skal fly helikopter ut til Nordsjøen på ettermiddagen. Da er det godt å få hjelp av en bestemor og en tante som har bosatt seg i nærheten.

12 timer om dagen

Manja har med seg mobilen når vi treffes. I løpet av en drøy halvtime tikker det inn ti meldinger hun må svare på. Ikke alle er fra folk som trenger hjelp. Noen er fra de andre administratorene i gruppen. I forkant av jul hender det at hun tilbringer 12 timer om dagen på mobilen, fordi behovene er så mange. Julerengjøring og gaveinnkjøp blir mindre viktig i møte med så mange behov.

De som melder seg inn i gruppen er i to kategorier; de som trenger hjelp og de som vil hjelpe.

– Ekstremt givende

– Det er ekstremt givende når man får tilbakemeldinger fra folk om at de har fått nye bekjentskaper og at de har det bedre i hverdagen fordi de har fått noen behov dekket. Det kan dreie seg om klær til barna, julegaver og mat, men også et ønske om venner for store og små. Noen forteller oss at gruppen har endret måten deres å tenke på. Enkelte barn har tatt av sine egne sparepenger for å gi en gave til noen som trenger det.

Hjemme hos familien Stannå Staldvik snakkes det mye om fellesskap og behovet for å være nær noen.

– Vi har ofte snakket om hvordan det er å være alene, på skole og i barnehage, og vi oppfordrer barna til å være snille med andre.

Manja understreker at hun og Kai Roger ikke kunne brukt så mye tid til å hjelpe uten støtte fra barna.

– De har selv bidratt med å gi vekk brukte klær, for eksempel.

Ekteparet har sammen med flere andre deltatt i utformingen av en ny app som skal gjøre det enda enklere å hjelpe mennesker.

– Det er en skikkelig storsatsing som har tatt mange tusen timer å lage, opplyser hun.

Så langt har de begrenset seg til Facebook, fordi det har vært enklest å ha kontroll på.

– Der kan vi se hvem vi snakker med også. Med den nye appen håper vi å kunne hjelpe enda flere.