– Det sitter mange gode musikere i våre menigheter som ikke får brukt gavene sine

Lovsangsartisten Arvid Pettersen etterlyser i et intervju med Dagen flere musikkinstrumenter i bruk. Han tror flere musikere vil presse fram et større mangfold.

Som eksempel nevner han at hvis noen spiller fløyte eller klassisk gitar, vil dette utfordre fellesskapet til å bruke en større rikdom av musikalske virkemidler.

Etterlyser større mangfold

Erhard Hermansen er generalsekretær i Norges Kristne Råd og kjenner kirkelandskapet godt. Han tror at kirkene samlet representerer en god bredde, men etterlyser større mangfold innenfor de ulike kirkesamfunnene.

– Der kan det lett bli at det rendyrkes en sjanger fremfor andre.

I 2019 var han innom en rekke stevner og festivaler. Da slo det ham hvor likt sangen hørtes ut.

– Det var lite variasjon i lovsangsutvalget. Jeg kunne vært hvor som helst i store deler av frikirkeligheten, sier han.

– En eksplosjon av begeistring

I noen sammenhenger opplever han at det er nyere lovsanger som rendyrkes.

–Selv når de tar inn elementer av salmer, så synger vi kanskje bare et utdrag eller et omkved av en salme.

Andre steder opplever han at man mister noe av lovsangen og tilbedelsen fordi man velger et begrenset utsnitt av salmer.

Da han var ung, ble det sunget mye gospel i kirken. Det hører man lite av nå. Men på åpningen av Kirkemøtet i 2022 hadde musiker og dirigent Leif Ingvald Skaug med seg en del sangere fra Gospel Explosion som ledet fellessangen.

– Det skapte nærmest en eksplosjon av begeistring, forteller han.

– Vi trenger en større musikalsk bredde

– Arvid Pettersen tror at et større mangfold i sang og musikk vil åpne kirker og menigheter for mennesker som ellers ikke går dit. Hva tror du om det?

– Vi trenger en større musikalsk bredde. Jeg tror det sitter mange gode musikere i våre menigheter som ikke får brukt gavene sine fordi vi har laget en ramme for hvordan musikken i gudstjenesten skal være. Selv var jeg pastor noen år og husker med glede blandingen av ulike musikkstiler. Det var en stor berikelse.

To hovedutfordringer

Ingelin Reigstad Norheim er mest kjent fra duoen Garness. Hun er også lovsangsleder i Norkirken Nordhordland.

Der har de tre ulike team som har litt ulikt uttrykk, besetning og sangvalg. Noen ganger i halvåret har de også kveldsgudstjenester der de bevisst har med unge på sang og instrumenter.

I likhet med Arvid Pettersen brenner hun for at musikken vi ærer Gud med skal være mangfoldig. Men hun ser to hovedutfordringer.

– Den ene handler om tid og ressurser. Det er tidkrevende å for eksempel skrive et arrangement for et blåseinstrument eller et strengeinstrument. Jeg tenker at frimenigheter må være villige til å prioritere dette i form av å ansette eller betale dyktige kirkemusikere.

– Vi må senke terskelen

Den andre utfordringen Norheim peker på er at mennesker våger og har lyst til å bidra.

– Kanskje må flere som har spilt et instrument, men som har lagt det på hyllen, bli oppmuntret til å våge å ta det fram igjen? Vi må senke terskelen for at folk får prøve seg. Det skal være gøy og givende, skriver hun i en e-post.

Hun tror Pettersen har et godt poeng når han sier at et mer variert musikkuttrykk kan åpne kirker for mennesker som ellers ikke går dit.

– Vi har jo verdens beste budskap som virkelig er egnet for å bli formidlet gjennom kulturuttrykk. Og for å nå flere mennesker, trenger vi variasjon, fastslår hun.

– La mennesker bruke sine evner

Hun håper og tror at menighetene gir plass til de som vil noe.

– Det er det vi må gå for - det personlige engasjementet - og bygge noe ut fra de ressursene vi har. La mennesker bruke sine evner og være med og påvirke uttrykket. Og så må vi la det bli en kultur for at flere tør å hive seg med.

Norheim understreker betydningen av at unge mennesker blir rekruttert inn i lovsangstjenesten og som kirkemusikere.

– Det kan selvfølgelig innebære å bruke mer «moderne» lovsanger og sjangre som de liker å lytte til. Men det er også viktig at vi utfordrer dem til å utvide sin musikalske horisont og gi dem utfordringer å strekke seg etter.

– Vi må også satse på utdanning, legger hun til.

Strykeorkester og lovsangsband

På fjorårets generalforsamling i Misjonssambandet bidro et 16-personers stort strykeorkester i tillegg til et lovsangsband. Til sammen med forsangere, band og strykere var de rundt 25 ulike musikere og sangere på scenen.

– Vi ønsket å ta i bruk strykeorkester for å skape en større bredde og dynamikk i utrykket, skriver musikalsk ansvarlig, Håvard Måseide, i en e-post til Dagen.

Hans inntrykk fra Misjonssambandet er at musikkuttrykket er variert. Det legges vekt på å bruke en blanding av både eldre og nyere salmer og lovsanger.

– Variasjon i form av et stort mangfold av instrumenter er nok ikke så vanlig, men jeg har en opplevelse av at det de siste årene har blitt mer vanlig å ta i bruk strykeinstrumenter.

– Ikke mye som skal til

Han støtter Pettersen i at et større mangfold i bruk av instrumenter er positivt.

– Det er både viktig og sunt å ikke bli for ensporet i det musikalske uttrykket i menighetene. I den forbindelse tenker jeg for eksempel at bruk av synth og datamaskiner også kan være med å skape mangfold og god variasjon, dersom det brukes kreativt.

– Jeg tenker også at det ikke nødvendigvis trenger å være så mye som skal til for å utvide den musikalske horisonten mange steder. Har man i en forsamling kun brukt piano til å støtte opp om allsangen, kan det å variere med en kassegitar bidra til å øke mangfoldet betraktelig.

– Ga oss et mulighetsrom

– Hva gjorde det med formidlingen at dere hadde en større bredde av instrumenter på generalforsamlingen i fjor?

– Det gjorde at vi fikk mange flere strenger å spille på, både billedlig og bokstavelig talt. Det ga oss et mulighetsrom i det å arrangere sanger.

Måseide tror det gjorde at noen av de nyere lovsangene fikk en drakt som også flere eldre kunne kjenne seg mer hjemme i.

Tilbakemeldingene i etterkant beskriver han som «overveldende».

- Det var også veldig gledelig å oppleve at mange med til dels svært ulik bakgrunn og musikalske preferanser ga uttrykk for at de gledet seg over musikken og fikk nye «møter med tekstene» i både gamle og nye sanger.