Det skjer fortsatt underverker i verden

Underverker var viktige for turistbransjen i Middel- havsområdet i århundrene før Kristus. Det var reisende på den tiden også, og skulle man først ut på tur var det, den gang som nå, viktig å få med seg serverdighetene.

Blant dem som ramser opp underverkene er den greske Antipater fra Sidon:

«Mine øyne har sett de høye murene i Babylon der vogner kan kjøre, og statuen av Zevs av Alpheus, de hengende hagene og solens koloss, og det enorme ar- beidet med de høye pyramidene, og de store gravene i Mausolus; men da jeg så Artemis ́hus som rakk til sky- ene, mistet de andre underverkene sin glans, og jeg sa, «Bortsett fra Olympus så solen aldri noe så storslått.»

Men av de syv underverkene er det altså bare det eldste, Kheopspyramiden, som har tålt tidens tann med helheten sånn noenlunde i behold.

Den endelige listen med underverker var altså en sammensetning av flere lister. Slik er det også i dag, nye forslag til lister kommer stadig. I 2007 ble en avstem- ning fullført som hadde et klart verdimessig preg.

De syv underverkene, Taj Mahal, Kolosseum, Jesus-statuen i Rio, Chichén Itzá, Machu Picchu, den kinesiske mur og Petra, får representere hver sine verdier. Det under- strekes til og med at tallet syv har en unik plass i alle verdens religioner.

Men disse storverkene er også gamle. Finnes det ikke antydning til denne type skaperkraft i den moderne verden? spør skribent Alexandre Andrews på nettste- det The Financialist.

Hun publiserer nå en liste med syv splitter nye underverker, alle sammen bygget på denne siden av årtusenskiftet - altså det siste årtusenskiftet.

(Dagen)