Det som ligger foran
«Vi har vårt borgerskap i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.»
I oppveksten hørte jeg predikanter tale om bortrykkelsen. Plutselig skulle alle kristne bli løftet opp i luften for å møte Herren. Det fascinerte meg. Tenk å bli hentet direkte til himmelen, uten å måtte gå veien om død og grav.
Men bare to personer i historien, profetene Enok og Elia, var blitt tatt opp til himmelen på den måten. Foreløpig. Det samme skjedde med Jesus, men etter hans død og oppstandelse.
De kristne høytidene jul, påske og pinse bygger på oppfylte profetier og løfter. Til Kristi Himmelfartsdag, derimot, knytter det seg et uoppfylt løfte om en stor gjenforening som skal finne sted.
Jesus hadde fortalt at han skulle gå i forveien til Fars hus for å gjøre alt i stand. Og når det var gjort, «vil jeg komme tilbake for å ta dere til meg, så dere skal være der jeg er».
To utsendinger bekreftet på Oljeberget at Jesus skal komme igjen på samme måte som han ble tatt opp. En begivenhet som rykker stadig nærmere.
I 40 dager hadde Jesus vist seg for dem og talt om det som har med Guds rike å gjøre. Hele «staben» hadde sveket, sviktet og falt, men på rekordtid bringer Jesus dem på fote igjen.
Først blir øynene deres åpnet så de kjenner ham igjen, så åpner han deres forstand så de kan forstå Skriftene. Uvisshet og forvirring erstattes av takk og tilbedelse.
Jesus talte i det hele tatt mye om det som skal skje i «de siste tider». Et krevende tema der oppfatninger og utleggelser kan variere.
Men apostelen Peter, som var sterkt opptatt av det som ligger foran, viser stort lederskap når han sier: «Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og nøkterne, så dere kan be.» Her gjelder det å stole på Herren.
Peter viser også til at det skal komme folk som hånlig sier: «Hva med løftet om hans gjenkomst?» Men det løftet står ved like og vil bli oppfylt, i likhet med alt annet i Skriften. Bortrykkelsen og gjenforening er ikke basert på gjetninger, men på guddommelig åpenbaring.
Jesu gjenkomst er likevel en uklar begivenhet for mange mennesker. Det gjør det enda mer viktig å formidle hva Bibelen sier om dette emnet. Og den sier mye.
Det har alltid vært stor interesse knyttet til verdensrommet, og hva som måtte finnes der ute. Filmer og tegneserier gir fantasien fritt spillerom.
Men apostelen Paulus, som var rykket like inn i den tredje himmel, har en troverdig framstilling: «Vi har vårt borgerskap i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten». Apostelen Johannes gir samme beskjed: «Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.»
Paulus omtaler også den store hjemreisen, når befalingen lyder og Herren selv stiger ned fra himmelen. «Dette sier vi dere med et ord fra Herren», skriver han til menigheten i Tessalonika, og forklarer at «de som døde i troen på Kristus skal først oppstå, deretter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord!»
I to tusen år har kristne over hele verden imøtesett Jesu gjenkomst, og at det kan skje i deres levetid. I så fall er ikke det galt, Paulus bruker også uttrykket «vi som fremdeles lever». Uansett vil det bli en virkelighet for svært mange.
Livet fortsetter på «den andre siden». I en kortfattet biografi i 1. Mosebok heter det at Enok vandret med Gud i 300 år, og så ble han borte, for Gud tok ham til seg. Dette gjentas i Hebreerbrevet: «For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø.»
Profeten Elia ble brått hentet av en ildvogn med ildhester foran. Elia fór opp til himmelen i stormen, heter det i 2. Kongebok. I tre dager lette 50 mann etter ham, for Herrens Ånd hadde kanskje sluppet ham ned på et fjell eller i en dal. Men Herrens Ånd behandler ikke mennesker på den måten. Han tar vare på oss.
Men vi har vårt borgerskap i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.
Filip. 3,20–21