Det teknologien ikke kan erstatte

Tirsdag kunne vi lese om Lyngdal fri­kirke som har flyttet ressurser bort fra profesjonalisering av digitale produksjoner, og over på tiltak som kan skape sterkere samhold.

Om en knapp ­måned er det et år siden pandemien også satte ­landets kirker på prøver ingen var forberedt på. Den digitale læringskurven har vært bratt for mange­, og med ­tiden ser vi også tegn på en ­tiltakende ­digital ­trøtthet.

Som en motvekt til dette har flere menigheter sats­et mer på digitale plattformer som Zoom. Heller ikke her kan man møtes fysisk, men man får større muligheter til å se hverandre og til å samhandle enn ved en ren digital fremføring fra scenen eller alteret.

Det forteller oss noe viktig om menneskelige behov. Det forteller oss også noe viktig om hva kirken er.

Det er all grunn til å berømme de mange som har lagt mye krefter ned i å gjøre de digitale møte­plassene best mulig, slik at man som seer kan få godt utbytte av en gudstjeneste selv om man ikke kan være fysisk til stede.

Mye av denne kompetansen vil menigheter ­landet over ha nytte av også i årene fremover. Dette vil utvilsomt åpne nye dører for evangeliet.

Og når vi om noen måneder antakelig vender tilbake til hverdagens vanlige travelhet, vil de digitale platt­formene gi muligheter for åndelig næring ­uavhengig av tidspunkt og sted.

Likevel kan vi ikke understreke sterkt nok at den kristne kirke gjennom hele sin historie har vært fellesskapet av de troende. Kirken er ikke huset. Kirken er menneskene, i fellesskap.

Det er bare i fellesskap Kristi kropp på jorden kan fungere. Og behovet for fellesskap har på ingen måte opphørt på grunn av pandemien. Tvert imot.

Når flere nå gir uttrykk for at de er lei av digitale møter og gudstjenester, er dette et viktig signal til menighetene rundt i landet.

Det betyr ikke at man skal droppe disse arenaene, for det å kunne møtes digitalt er tross alt vesentlig bedre enn å ikke kunne­ møtes overhodet.

Men hvis det at man er trøtt av ­digitale møtepunkter fører til at kontakten blir ­kuttet, kan veien tilbake bli enda lenger når restriksjonene en gang blir opphevet.

Dette løpet ble lenger og mer krevende enn de fleste så for seg da vi alle ble rammet i fjor. Det er ikke vanskelig å forstå at trøttheten kan gli over i frustrasjon og resignasjon.

Men fremfor å gi opp, kan vi se etter muligheter hvor vi kan få bety noe for hverandre.

For det er nettopp i kontakten mellom mennesker at det kristne evangeliet først og fremst leves ut. Det har sitt dype utgangspunkt i at Gud selv ble menneske i Jesus Kristus og slik ble en av oss. I hverandre ser vi noe av Gud.

Derfor er det langt mer enn hverdagslig når ­kirken på ulike steder søker å etablere møtepunkter hvor mennesker kan dele liv med hverandre.

Digitale verktøy kan være til uvurderlig hjelp, og vi kan bare tenke oss hvor mye mer omfattende vi hadde blitt rammet av pandemien hvis den hadde funnet sted for noen tiår siden.

Men selv ikke all verdens teknologi kan ­erstatte kontakten mellom mennesker som møtes i Jesu navn.

Dropper digitale gudstjenester for å prøve noe helt nytt

Kirkefolket fikk nok – toner ned digital satsing