Det ufødte barn
Om noen får seg til å tenke at et ufødt barn ikke ennå er et skikkelig menneske, tenker ikke Gud slik.
Det er ikke til å unngå å hverken høre eller se fiskemåken om du bor ved kysten, og det kan virke som om det er en uendelig mengde av dem.
Men slik er det ikke. Tvert imot. Jeg leste nylig at den er kommet på rødlistingen over truede arter – og derfor fredet. Så har det vært en hel runde i media med understreking av det det er, både ulovlig og straffbart å drepe hoggorm.
Annonse
Den er også fredet. For meg ble det nesten en vanvittig tanke: Hoggormen er bedre vernet enn barnet i mors liv her i landet. Mange vil mene det kan være gode grunner for å skyte fiskemåker og drepe hoggorm. Men de er altså fredet. Men hva har barnet gjort?
At voksne gjør mange ting de ikke skulle gjort er så. Men skal et uskyldig barn bøte med livet for noe voksne har gjort? I alle andre tilfeller er norsk lov og opinion entydig på at barn ikke kan lastes eller dømmes for noe foreldrene, eller andre voksne, har gjort.
Om noen får seg til å tenke at et ufødt barn ikke ennå er et skikkelig menneske, tenker ikke Gud slik: «Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.» (Salme 139,15–16.)
