– Det vert stadig vansklegare å vere kristen i Israel
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, seier kristne og muslimar sin religiøse fridom no er under større press.
Palestinske kristne er ei lite omtala gruppe i konflikten i Midtausten.
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy, seier det vert stadig vansklegare å vere kristen i Israel og den heilage byen Jerusalem.
Annonse
– Når det gjeld flyttinga av den amerikanske ambassaden er dei kristne palestinarane svært uroa over signalet USA har sendt. Det gjev Israel rett og stadfestar Israel si oppfatning av at heile Jerusalem er jødane sin rettmessige hovudstad. Dei kristne palestinarane meiner det er ein by for to folk og tre religonar. Både jødar, muslimar og kristne høyrer heime i Jerusalem, seier Agøy.
Politikk og religion
Ho seier ein av grunnane til at palestinske kristne har det vanskeleg er problema knytt til innreise.
– Reisereguleringane gjer kvardagen i kyrkjelyden vansklegare. Både kyrkjegangarar og dei som skal på arbeid vert råka av dette.
Agøy fortel at palestinske kristne opplever at Jerusalem blir ein jødisk by, spesielt sidan Netanyahu sin politikk i aukande grad blir religiøs.
– Kristne og muslimar sin religiøse fridom står no under større press. Israel forsøkte å innføre eigedomsskatt for kristne kyrkjer. Somme av kyrkjelydane stengde dørene, ettersom dei opplevde skattinga som urimeleg og eit forsøk på å skvise dei kristne ut av Jerusalem.
– Brot på religionsfridomen
Den evangelisk lutherske kyrkja i Jerusalem er ikkje registrert som offentleg kyrkjesamfunn av israelske styresmakter.
Annonse
– Israel har så langt nekta å registrere den som kyrkje fordi dei meiner det vil føre til at mange andre kyrkjesamfunn vil registrere seg som følgje. For dei kristne opplevest dette som eit brot på religionsfridomen deira.
Ho seier palestinske kristne ikkje er imot jødane, men at dei reagerer på at støtte til jødane vert brukt politisk som støtte til israelsk politikk.
– Dei kristne ser òg at mange jødar lid under dette. Ikkje minst messianske jødar med sin dobbellojalitet. Dei messianske jødane ynskjer sosialt og kulturelt å høyre til jødane, men opplever å hamne på utsida fordi dei også er kristne, fortel Agøy.
Fortvila over israelsvenner
Agøy held fram med å seie at palestinske kristne er fortvila over kristne israelsvenner si støtte rundt ambassadeflyttinga til Trump.
– Dei reagerer på at israelsvennene ikkje ser dei store vanskane dette skapar for kristne palestinarar. Og at dette er med på å undergrave dei kristne si tilhøyrsle i Jerusalem, seier ho. Agøy har forståing for at intensjonane til israelsvennene er gode.
– Kan hende er dei ikkje klare over at det dei er med på å støtte, skapar store vanskar for kristne. Dei same folka er også ofte opptekne av kristne sin situasjon i Midtausten.
Det kristne håpet
Annonse
– For meg er det utruleg sterkt å oppleve korleis dei kristne held fast på det kristne håpet, sjølv om dei er fortvila og delvis apatiske. Agøy påpeikar at dei kristne palestinarane og kyrkja er tydlege på ikkje–valdleg motstand og bodskapen om at Gud elskar alle.
– Dei held håpet oppe, ikkje minst blant barn og ungdom. Vona er rettferd blant alle grupper. Dette synleggjer noko av det som er kjernen i den kristne bodskapen – ein fredsbodskap.
Fred og forsoning
Etter massedemonstrasjonane ved grensa mellom Israel og Ga-zastripa denne veka, fordømmer den evangelisk lutherske kyrkja i Jerusalem (ELCJHL) Israel sine handlingar.
– Vi sørger saman med familiane til dei døde og ber for at dei skadde kjem seg. Vi trur valdshandlingar mot det palestinske folket vil hindre potensialet for fred og forsoning, skriv Sani Ibrahim Azar, biskop ved ELCJHL i ein uttale.
– Finst andre løysingar
Salim Munayer er palestinsk kristen og leiar for organisasjonen Mu-salaha, som jobbar med forsoning mellom israelere og palestinarar. Han underviser også ved Bethlehem Bible College på Vestbredden.
– Det er trist at så mange vart drepne i samanstøytande på Gazastripa. Dette vil gjere situasjonen vansklegare for både palestinarar og israelittar. Fleire kristne palestinarar er samde om at det finst andre løysingar som ikkje involverer vald og drap av menneske, men som løysest gjennom forhandlingar.
Annonse
Det som er viktig for palestinske kristne er å kjenne at vi har religionsfridom og ein stad å bu. Det florerer ulike meiningar innan det palestinsk-kristne samfunnet, ifølgje Munayer.
– Vi treng å sørge og be no. Vi må engasjere oss i å få slutt på drapa og samlast om å løyse konflikten.
