Dette blir brukt til å legitimere 7. oktober

«Det går ikke an å snakke om det som skjer nå som om situasjonen har oppstått i et vakuum. Hamas har ikke oppstått i et vakuum. Sinnet og fortvilelsen har ikke oppstått i et vakuum.»

Ordene tilhører artist Marthe Valle og ble skrevet på Facebook 9. oktober i fjor, to dager etter Hamas-terroren fant sted inne i Israel.

I innlegget presiserer hun at hun fordømmer alle angrep mot sivile, og at israelske og palestinske sivile liv aldri er legitime mål.

Det har ikke lyktes Dagen å få en uttalelse fra henne nå.

«Har vært utsatt for okkupasjon i 56 år»

At 7. oktober-terroren ikke oppsto i et vakuum, er blitt gjentatt av flere i året som har gått.

Den mest kjente er kanskje FNs generalsekretær António Guterres.

Han sa i slutten av oktober i fjor at «angrepene fra Hamas ikke skjedde i et vakuum. Det palestinske folket har vært utsatt for 56 år med kvelende okkupasjon. De har sett landet sitt stadig bli fortært av bosetninger og plaget av vold; deres økonomi er blitt kvalt; deres folk fordrevet og hjemmene deres revet. Deres håp om en politisk løsning på situasjonen har vært borte.»

Han la til:

«Men klagene til det palestinske folket kan ikke rettferdiggjøre de forferdelige angrepene fra Hamas. Og disse forferdelige angrepene kan ikke rettferdiggjøre den kollektive straffen til det palestinske folket.»

«Skjellsettende øyeblikk»

Morten A. Strøksnes kaller vakuum-uttalelsen til Guterres «et skjellsettende øyeblikk i den pågående Gaza-krigen» i et intervju med Vårt Land i slutten av oktober i år.

– Og så blir hele det politiske etablissementet i Israel hysterisk, og krever hans avgang. Er det virkelig blitt sånn nå, at 100 års historie skal være helt borte fra Israel? Betyr det ingenting, spør han.

Forfatter av den nye boken «Molok» advarer mot at beskyldninger om antisemittisme blir brukt som politisk våpen for å støtte Israel.

Krigen begynte ikke med et terrorangrep

Da Line Khateeb, leder i Palestinakomitéen, ble utfordret til – uten et «men» – å kalle Hamas en terrororganisasjon fordi handlingene deres bekrefter det, var hun ikke med på det.

Hun viste til at «krigen begynte et sted», og at det ikke var med et terrorangrep 7. oktober.

– Det begynte jo lenge, lenger før, sa hun til Dagen i november i fjor.

Umulig å overse Hamas sin rolle

Jewish Virtual Library tar for seg fiksjon og fakta i Midtøsten-debatten. De nekter for at 7. oktober-angrepet lar seg rettferdiggjøre.

«Slike krav legitimerer barbariske hendelser, overforenkler konflikten mellom Israel og palestinerne og ignorerer historiske og geopolitiske realiteter», skriver de.

Uten å underkjenne at palestinere står overfor enorme vanskeligheter, mener organisasjonen at det er umulig å overse den sentrale rollen som Hamas har i å opprettholde lidelsene i Gaza:

* Det er Hamas, ikke Israel som har kontrollert Gaza siden 2005.

* Hamas sine ekstremistiske handlinger tjener deres terroragenda, ikke velferden til det palestinske folk.

Usikker på om 7. oktober er å gå for langt

Forfatter Ta-Nehisi Coates sa nylig at dersom han var 20 år, født i Gaza «et gigantisk friluftsfengsel», med en far som var fisker «og kan bli skutt på av israelske båter ute på havet», og en mor som plukket oliven «og kunne bli skutt hvis hun gikk for nær muren» samt en kreftsyk lillesøster «som kan dø fordi det ikke er behandling», så er han usikker på om han ville vært sterk nok til å si at å bli med på angrepene 7. oktober var å gå for langt.

Dette formidlet han i What Now-podkasten til Trevor Noah, en sørafrikansk komiker, skuespiller og tidligere programleder.

– Kommentatorer som Ta-Nehisi Coates forsøker å ramme Hamas sine handlinger innenfor en fortelling om undertrykkelse, og på en farlig måte viske ut grensene mellom humanitære bekymringer og rettferdiggjørelsen av terrorisme, skriver Jewish Virtual Library.

– Jøder ble tvunget i eksil

Ta-Nehisi Coates har også sammenlignet palestinerne med de svarte i USA i The New York Times.

Det får John Aziz, britisk-palestinsk musiker og fredsaktivist til å reagere. I Newsweek skriver han at selv om det er sant at palestinere har lidd enormt mye, er det også på den andre siden en historie med slaveri, fordrivelse og segregering.

«Jøder ble fordrevet fra landet, gjort til slaver og tvunget i eksil, og gjennom århundrene levde jødene under ulike grader av segregering i Nord-Afrika, Europa og Midtøsten.»

Aziz skriver at ut av dette oppsto sionismen:

«Et undertrykt folk med forfedre som hadde blitt fordrevet og mishandlet i årtusener, ønsket å returnere til landet deres forfedre hadde bebodd tusenvis av år tidligere og gjenvinne sin selvbestemmelse».

– Svaret kan aldri være terrorisme

Om sine egne skriver fredsaktivisten:

«Palestinske arabere har sin egen følelse av identitet og tilhørighet. Mine forfedre ønsket ikke at hjemmet deres skulle gjenbefolkes av en annen gruppe mennesker, og dette førte til utviklingen av palestinsk nasjonalisme, og igangsatte konflikten som fremdeles pågår i dag».

Han er tydelig på at det er mulig å sympatisere med både israelere og palestinere, og at begge fortjener fred.

«Det store spørsmålet er hvordan vi kan oppnå det. Og svaret kan aldri være gjennom terrorisme, skriver Aziz,.

Han viser til at blokaden var et resultat av at Hamas brukte Gaza som base for angrep mot Israel. Han legger til at Israel bygget sikkerhetsgjerdet etter Den andre intifada for å unngå flere selvmordsbomber».

– Hamas og Hizbollah vil ikke sameksistere med Israel.

«Dette er ikke en borgerrettighetskamp som den amerikanske på 60-tallet eller Sør-Afrikas apartheid», presiserer Aziz som kaller kampen «en fullskala militær konflikt».

«Hamas og Hizbollah vil ikke sameksistere med Israel. De vil ødelegge det (...). De eneste menneskene som er kvalifisert til å lede en palestinsk stat er de som ønsker å sameksistere i fred med Israel. Ikke jihadister som drømmer om erobring og ødeleggelse».