Dette er bibel-tekstene barna skal få med seg

En gruppe forskere fra Menighetsfakultetet (MF) har analysert hvilke bibeltekster som nevnes i de ulike trosopplæringsplanene.

I rapporten «Bibelen i utvalgte lokale trosopplæringsplaner i Den norske kirke» tar de for seg 50 planer i fem bispedømmer.

Det er fortellingen om at Jesus tar i mot barna og velsigner dem som er nevnt i flest planer. Tett etterfulgt av dåps- og misjonsbefalingen og Fadervår.

Tekstene om da Jesaja blir kalt til profet og den jødiske trosbekjennelsen «shema» blir nevnt i færrest planer.

Mest NT

Ann Midttun, førstelektor ved MF, og Hanne Birgitte Sødal Tveito, universitetslektor MF, er begge en del av forskningsgruppen.

– Hva er det som særlig kjennetegner det barna lærer fra Bibelen?

– Det er fortellende tekster, ofte historier om Jesus. De ikke-fortellende tekstene fra GT og brevlitteratur fra NT, blir mindre brukt. Man vet kanskje ikke hvordan man skal bruke disse og hvor de passer inn, sier Midttun som har ledet forskningsgruppen.

Et annet kjennetegn er at tekster fra NT går oftest igjen. I tillegg til tekster som kan knyttes til kirkens liturgi.

– Teksten om Jesus som tar imot barna, leses i tilknytning til dåpen. Det gjør også dåps- og misjonsbefalingen. Mens Fadervår bes i løpet av en gudstjeneste, sier Tveito.

Omfattende reform

Høytidsfortellinger kommer også høyt opp på listene. Påskefortellingen er nevnt i 41 av 50 trosopplæringsplaner.

Rapporten som nå er kommet er en del av Kirkerådet sin forskning på Trosopplæringsreformen. Det er utgitt flere rapporter både i år og i 2015.

Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003. Målet er at den skal sikre en systematisk og sammenhengende opplæring av alle døpte barn i Den norske kirke fra 0 til 18 år.

I denne rapporten går de gjennom trosopplæringsreformens såkalte kjernetekster. Dette er 50 foreslåtte tekster som er en del av trosopplæringsplanen «Gud gir - vi deler» som kom i 2010.

I tillegg har de sett på andre tekster, utenom dem som står på kjernelisten, som menighetene nevner i sine opplæringsplaner. Forskerne understreker imidlertid at barna også kan få undervisning i tekster som ikke står eksplisitt nevnt i planene.

Hvor er anti-heltene?

Etter gjennomgangen av trosopplæringsplanene mener de det er for få historier om «anti-helter» som trekkes frem.

– Det er ingen tekster fra for eksempel Jobs bok. Historier om mennesker som strever og ikke strekker til utgjør en stor del av Bibelens materiale, sier Midttun.

Å trekke frem flere historier om folk som ikke får det helt til, tror hun er særlig viktig i dagens samfunn.

– Dagens generasjon barn og unge blir gjerne kalt «generasjon prestasjon». Det er viktig at barn og unge får lese bibeltekster som også speiler de krevende livserfaringene, sier hun.

Få kvinner

Forskerne har også sett på kjønnsbalansen i tekstutvalget. Få tekster har kvinnelige hovedkarakter. Det er i utgangspunktet få historier i Bibelen med kvinnelig hovedperson, men heller ikke de som finnes er mye brukt.

– Et eksempel er historien om da Maria møter Jesus utenfor graven. Vi lurer på hvorfor den ikke blir mer brukt. Historien om Jesus hjemme hos Martha og Maria, som er en av kjernetekstene, er nevnt i under en tredjedel av planene, sier Tveito.

– Det er sentralt i kristen teologi at det er kvinnen som får oppstandelsesbudskapet og at kvinnen verdsettes høyt, sier Midttun.

Forskerne trekker også frem at i et flerkulturelt samfunn kunne flere tekster om Abraham og hans familie vært nevnt.

Tekster på bunn

– Hvilke tekster er sjeldent nevnt?

– Historien fra Jesaja kapittel seks om møte med Den hellige. Eller historien om da Jesus vekker opp enkens sønn i Nain. Det er gjerne ikke så enkelt å forklare for barn at folk kan bli vekket opp fra de døde. Her sitter det kanskje barn hvor en forelder er død i kreft. Det er imidlertid interessant at denne teksten om enken er nevnt blant kjernetekstene, og ikke for eksempel historien om Bartimeus som roper til Jesus, sier Midttun.