GLAD: Elisabeth Husabø er pinsevenn, men skeptisk til begrepet gladkristen. – Men jeg er en glad kristen.

Dette er en typisk pinsevenn

Hva kjennetegner en pinsevenn? For første gang vet vi svaret.

Publisert Sist oppdatert

I høst stilte vi 1600 aktive kirkegjengere i Norge en rekke spørsmål knyttet til troen og livet. Et av trossamfunnene som skiller seg ut er Pinsebevegelsen.

Denne helgen arrangeres Led, som er bevegelsens årlige lederkonferanse. I den forbindelse har Dagen hentet ut tall som viser hva som særpreger en pinsevenn:

• De synes ikke det er spesielt vanskelig å være kristen i Norge.

• De er ikke særlig bekymret for klimaendringene.

• De klarer seg fint uten alkohol.

• De leser ofte i Bibelen.

• De deler troen sin med andre.

Ble pinsevenn

Pinsevenn og psykolog Elisabeth Husabø (32) må trekke på smilebåndet når hun leser listen.

– Jeg kan skrive under på flere av de punktene der, sier hun.

Dagen møter henne i Media City i Bergen, bare et steinkast unna arbeidsplassen hennes ved forskningsinstitusjonen NORCE helse. Her er 32-åringen i innspurten med sin doktorgrad.

Husabø vokste opp i Den norske kirke i Tønsberg, men besøkte karismatiske konferanser som Oase og Get Focused i ungdomsårene. Da hun for første gang begynte å gå i en pinsemenighet, føltes ikke overgangen så stor.

Psykologistudiene tok henne til Bergen hvor hun nå har bodd i ti år. Her er hun aktiv i pinsemenigheten Salt og har funnet sin ektemann - som også er pinsevenn.

BIBELVERS: Husabø deler gjerne bibelvers med folk hun kjenner.

– Superkristen

Nå viser ferske tall at pinsevenner er de som oftest forteller ikke-kristne om sin tro. En av tre deler troen sin hver måned, mens det i Den norske kirke bare er én av fem som deler troen månedlig.

Husabø forteller at hun snakker om troen sin daglig. Først og fremst med ektemannen sin og andre kristne. Men flere ganger i måneden snakker hun også med ikke-kristne om tro.

– I høst havnet jeg ved siden av en ny kollega på en jobbfest. Vi skulle bli kjent med hverandre. Så da han spurte hva jeg driver med, svarte jeg spøkefullt: Jeg er en sånn superkristen. Han lo og trodde jeg bare spøkte, forteller 32-åringen.

Dermed var samtalen om tro i gang.

– Jeg spøkte jo på en måte, samtidig er det jo sant at jeg er en kristen.

Leser Bibelen daglig

Også når det kommer til bibellesning, er Husabø en ekte pinsevenn. Mens bare en av fem aktive kirkegjengere i Den norske kirke leser i Bibelen daglig, gjør over halvparten av pinsevennene det.

– Jeg leser ofte i Bibelen.

I løpet av 2020 skal Husabø lese gjennom hele Bibelen. Det blir cirka tre kapitler hver dag.

– Når får du tid til det?

– Selvfølgelig er det ikke hver dag jeg er topp motivert, men jeg leser gjerne litt på morgenen og litt på kvelden. Jeg leser blant Bibelen på denne, sier hun og løfter opp mobilen sin.

Har ikke klimaangst

Når det kommer til klimasaken er Husabø bare delvis enig med svarene i undersøkelsen.

Pinsevenner er overrepresentert blant de som sier at «klimaendringene engasjerer meg i liten grad». Nesten 40 prosent er helt enig eller delvis enig i at klimasaken engasjerer lite.

– Det gjelder ikke meg. Jeg er opptatt av klimasaken fordi det handler om nestekjærlighet og forvalterskap. Vi må ta bedre vare på kloden vår slik at de neste generasjonene kan ha det godt, sier hun.

Dette har ført til at hun og ektemannen Ruben har ventet med å skaffe seg bil.

– Dessuten prøver jeg å kjøpe færre klær og å fly sjeldnere.

– Ikke bekymret

Tidligere denne uken kunne Dagen avsløre at aktive kirkegjengere er mer bekymret for klimaendringene enn nordmenn flest.

– Pinsevenner svarer derimot at de ikke er særlig bekymret for klimaendringene. Hva tenker du om det?

– Der er jeg enig. Vi skal jobbe for et bedre klima, men klimaangst eller bekymring hjelper ikke. Frykt kan fort føre til lammelse.

– Ikke vanskelig å være kristen

Et av spørsmålene aktive kirkegjengene har svart på er om de synes det er vanskelig å være kristen i Norge. Nesten en av tre svarer at det er litt eller veldig vanskelig.

Også her skiller pinsevennene seg ut. Blant frikirkene er det bare i Metodistkirken at flere er «helt uenig» i påstanden. Respondentene i Den norske kirke mener det er minst vanskelig.

– Jeg synes ikke det er spesielt vanskelig, sier Husabø.

Hun mener det handler om forventninger og forståelse.

– Hvis man tror at folk skal applaudere alt kristne tror på eller gjør, så har man ikke en realistisk forventning til hva det vil si å velge noe som er utenfor normen.

Hun mener motstand ofte er et uttrykk for at folk ikke helt forstår. Man kan ikke tolke det som at folk er imot kristendom, mener hun.

Gladkristen?

– Det virker ikke som om pinsevenner er så bekymret eller synes livet som kristen er vanskelig. Er det noe i begrepet gladkristen?

– Egentlig liker jeg ikke begrepet gladkristen. Jeg forbinder det med en person som mangler refleksjon og som ikke tar inn over seg alle sider ved livet. Livet er ikke alltid glede, og troen har en plass uansett hvordan man føler det. Men jeg vil jo si at jeg er en glad kristen, sier Husabø.

Powered by Labrador CMS