- Dette er forbrukersamfunnet
Forventningen om at alle tilbud skal være tilgjengelig gjør det vanskelig å sette grenser for sorteringssamfunnet, mener Kjersti Toppe som reagerer på at et flertall av norges befolkning sier ja til foster-blodprøve.
Mandag presenterte Dagen undersøkelsen som InFact har gjort for Dagen og som viser at et flertall i Norges befolkning ønsker å ta i bruk en ny blodprøve som kan avdekke Downs syndrom før abortgrensen. Blodprøven kan ifølge leder av bioteknologinemnda Lars Ødegård komme til å utrydde Downs syndrom.
Toppe er nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité og har lenge vært opptatt av etiske spørsmål knyttet til bioteknologi.
- Det er oppsiktsvekkende at en så stor andel er for. Samtidig er det kjent at et flertall av norges befolkning er liberale også til tidlig ultralyd. Sånn sett bekrefter undersøkelsen dette bildet.
Holdninger
Sp-politikeren tror det er forbrukersamfunnet som taler når nordmenn er så positive til ny blodprøve.
- Det er jo slik i samfunnet vårt nå at vi forventer at alle tilbud som finnes skal være tilgjengelig for oss. I et slikt samfunn skal det litt til for å sette foten ned for en slik blodprøve.
- Hvilke politiske virkemidler finnes dersom politikere vil bremse sortering?
- Det er ikke lett. Mange har holdningen om at en da bare må gi opp, dette skjer uansett. Men de som sitter i storting og regjering har jo store påvirkningsmuligheter gjennom hvordan vi snakker om saker. Jeg synes alt for mange står fram og vil liberalisere, mens færre og færre står fram mot en slik trend.
Toppe mener kritikere av sortering må komme ut av forsvarsposisjonen og peke på hvilket samfunn en ønsker seg.
- Vi kan aldri gi opp håpet og troen på at vi kan være med og forme samfunnet. Først og fremst må det nok gjøres gjennom å skape gode holdninger, tror Toppe.
Krevende
Toppe legger ikke skjul på at bioteknologi er et krevende felt å forholde seg til. Både på grunn av kompleksitet og konsekvensene politikken på feltet kan få for samfunnet.
- Det er ikke som en blodprøve som viser om du har en hjertesykdom, dette har mye større og vanskelige konsekvenser for enkeltpersoner for samfunnet. Det er dette som gjør det helt spesielt både politisk og faglig. I andre spørsmål er det mer for og mot, har du penger til å prioritere et felt så er det som oftest bra. Slik er det ikke alltid når det gjelder bioteknologi.
Metodenøytralt
Bent Høie fra Høyre minner om at den forrige høyre-sentrumsregjeringen i sin tid fikk endret bioteknologiloven til å bli metodenøytral. Det vil si at de samme kriteriene stilles til alle metoder for fosterdiagnostikk.
- Nå er det hensikten og undersøkelsen som blir regulert, ikke metoden. Det betyr at en slik blodprøve heldigvis må underlegges samme kriterier som tidlig ultralyd. Dermed vil den ikke bli tilbudt til alle selv om den innføres, sier Høie som leder helse- og omsorgskomitéen.
- Er du overrasket over folks holdning til en slik blodprøve?
- Nå har jeg ikke sett spørsmålene, men jeg regner ikke med at vi er så forskjellige fra våre naboer danskene. Der er blodprøven tatt i bruk som et tilbud til alle, uten kriterier. En slik mulighet vil bli brukt, og det vil få konsekvenser. I et samfunn der det ikke fødes barn som er annerledes vil aksepten for dem som er annerledes bli mindre. Det er en kontinuerlig utvikling som vil ende opp i et samfunn jeg tror ingen egentlig ønsker seg, sier Høie, som også mener «kontinuerlig debatt om etiske spørsmål» er et politisk virkemiddel for å påvirke i slike etiske spørsmål.