Dette er regjeringen. Og her er oversikten som viser hvilket trossamfunn de er med i

65 prosent av medlemmene i Jonas Gahr Støres regjering oppgir at de er medlemmer i Den norske kirke.

Dette viser en oversikt Dagen har framskaffet etter kontakt med de ulike statsrådenes departementer. Regjeringen har 20 medlemmer, inkludert statsministeren selv.

Statsministeren sier at tilhørighet til tros- og livssynssamfunn er en personlig sak.

Jonas Gahr Støre har i en årrekke vært åpen om at han i voksen alder har funnet fram til en kristen tro. Han har fortalt om oppvekst i et ikke-religiøst hjem og om påvirkning fra kona Marit Slagsvold, som for tre år siden ble ordinert til prest i Den norske kirke.

Ved kirkevalg har han snakket om «vi som er medlemmer» i Den norske kirke og oppfordret folk til å bruke sin kirkelige stemmerett.

Paulus på rams

Sp-profilene Trygve Slagsvold Vedum og Kjersti Toppe har også vært åpne om sin tilknytning til og forkjærlighet for folkekirken.

I et større Dagen-intervju på forsommeren gjentok Vedum og Toppe partiets sterke forsvar for folkekirken, samtidig som partilederen siterte kjente Paulus-ord på rams.

Da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fredag presenterte regjeringens forslag til en mer liberal abortlov, sa han til Dagen:

– Jeg står her som kristen og legger fram loven. Men jeg mener også at tro og politikk må holdes adskilt. Jeg legger fram dette forslaget fordi jeg mener det er riktig.

Det har vært liten oppmerksomhet rundt de 16 andre regjeringsmedlemmenes plassering i tros- og livssynslandskapet.

Dagen kan i dag gi deg den fullstendige oversikten over hvor de som styrer Norge, hører til når det kommer til tro og livssyn:

• Minst 13 av regjeringens 20 medlemmer står i Den norske kirke.

• En statsråd er medlem i Human-Etisk Forbund.

• To statsråder er ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.

• Blant kristne trossamfunn er det bare Den norske kirke som er representert i dagens regjering.

• Andre religioner, som islam, har ingen representanter i regjeringen Støre.

• Fire statsråder ønsker ikke å svare på om er med i et tros- eller livssynssamfunn.

Vil ikke svare

I topartiregjeringen har Senterpartiet sju medlemmer. Av disse oppgir seks at de er medlemmer i Den norske kirke. Den sjuende, justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, ønsker ikke å svare på vårt spørsmål om medlemskap i tros- eller livssynssamfunn.

Av Arbeiderpartiets 13 regjeringsmedlemmer har sju medlemskap Den norske kirke. To statsråder, utenriksminister Espen Barth Eide og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, oppgir at de ikke er medlem i tros- eller livssynssamfunn.

Tre Ap-statsråder vil ikke svare på spørsmålet om slikt medlemskap, mens arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er det eneste regjeringsmedlemmet som oppgir å være medlem i Human-Etisk Forbund.

Her er den fullstendige oversikten:

– Tilhørighet til tros- og livssynssamfunn er en personlig og privat sak, og det er opp til hver enkelt hvor åpne de ønsker å være om det. Utover dette har ikke statsministeren noe å legge til i denne sammenheng.

Det sier Kristoffer Throner, statssekretær ved Statsministerens kontor i et skriftlig svar til Dagen når vi ber statsministeren kommentere vår oversikt.

– Den norske kirke er en folkekirke med lange tradisjoner i hele Norge, så det er ikke overraskende at et flertall av Senterpartiets statsråder er medlem av Den norske kirke.

Slik lyder en kort kommentar fra Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Personlig, men ikke privat

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd og ordinert pastor i Frikirken, synes det er bra at så mange er åpne om sin tros- eller livsynsmessige tilhørighet.

– Tro er personlig, men ikke privat, og i et livssynsåpent samfunn skal det være plass til tro i det offentlige rom. Slik sett blir dette et uttrykk for nettopp dette, mener Hermansen.

Da statskirkeordningen ble avviklet i 2012, forsvant også kravet til at halvparten av regjeringen måtte være medlemmer i Den norske kirke.

– Dagens lovgivning setter ingen krav til livssynsmessig tilhørighet. Regjeringens standpunkter i religiøse saker må forholde seg til lovverket, og det som ligger i det formelle grunnlaget for styring i landet, påpeker han.

– Overraskende tett på

Kirkerådsleder Harald Hegstad mener det viktigste er politikere som ser verdien som Den norske kirke og andre trossamfunn bidrar med, ikke først og fremst hvor de er medlemmer.

Han merker seg at andelen på 65 prosent ligger «overraskende tett på andelen av befolkningen som er medlemmer i folkekirken».

– Det er viktig at folk kan kjenne seg igjen i politikerne våre, og at politikerne får sine posisjoner for å gjøre en god jobb på vegne av oss alle. Tilhørighet til et trossamfunn kan gi et godt verdifundament, men ansvaret som statsråd er ikke å representere et trossamfunns syn på ulike spørsmål – men å ta beslutninger som gagner alle deler av samfunnet.

Biskop emeritus Halvor Nordhaug har denne reaksjonen på Dagens oversikt:

– Jeg synes dette er positivt, men ikke direkte sensasjonelt. Det svarer omtrent til landsgjennomsnittet, så det overrasker ikke.

Vestre: – Jeg står her som kristen og legger fram lovforslaget

– Ingen av regjeringsmedlemmene oppgir å være medlemmer i andre kristne trossamfunn. Hva tenker du om dette?

– Det er vanskelig å si noe generelt med et så lite utvalg personer. Men det kan kanskje være slik at få frikirkelige eller andre kristne har valgt å engasjere seg politisk på et høyt nasjonalt nivå, og i hvert fall i disse partiene som nå regjerer, antyder Nordhaug.

Ingen av regjeringsmedlemmene oppgir å være medlemmer i ikke-kristne trossamfunn.

– I et demokratisk perspektiv er det ikke heldig. Også ikke-kristne trossamfunn bør være til stede rundt kongens bord. Det gjelder særlig for muslimene som utgjør en relativt stor andel av befolkningen, påpeker Nordhaug.

Den tidligere Bjørgvin-bispen har lenge vært opptatt av forholdet mellom stat og kirke og har blant annet skrevet bok om «det kristne Norge».

– Det er jo litt ulikt hva folk legger i et kirkemedlemskap, og særlig i Den norske kirke. Men i utgangspunktet er det positivt at mange av regjeringsmedlemmene tilhører vår kirke. Det kan si noe om hvilke verdier som man vil vektlegge, og også om forståelse for hva tros- og livssynssamfunn kan bety i samfunnet, mener Nordhaug.

– Vil være en styrke

– Ideelt sett kunne nok flere andre trosretninger vært representert også blant statsrådene.

Det sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund. Han viser til at Stortinget har sluttet seg til målet om et livssynsåpent samfunn.

– Å ha tros- og livssynsmangfoldet representert ved kongens bord vil være en styrke når de fatter beslutninger, fordi det gir en større perspektivbredde, sier Helgestad.

Han er avdelingsleder for politikk og samfunn i forbundet.

En rekke faktorer skal gjenspeiles når en regjering settes sammen. Kjønn, geografi og alder er noen av de viktigste.

– De mange hensynene gir en stor kabal, som naturlig nok ikke «går opp» hver gang regjeringskabalen legges, sier Helgestad.

– Heldigvis mer avgjørende

Bare én statsråd oppgir å være medlem i Human-Etisk Forbund. I et intervju med Fri tanke har Tonje Brenna sagt at hun aldri har vært medlem i Den norske kirke og at hun hadde meldt seg inn i forbundet som 15-åring.

Helgestad mener statsrådenes politiske tilhørighet «heldigvis er mer avgjørende enn deres livssynstilhørighet.»

– Det er partiprogrammene og regjeringsplattformen som er styrende for politikken som statsrådene fører, resonnerer human-etikeren Lars-Petter Helgestad.

– Rettferdig og inkluderende

Når Dagen kontakter Islamsk Råd i Norge (IRN) for en kommentar til oversikten, er det prosjektleder Mohammed Abdullahi som uttaler seg på vegne av rådet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå bor det nå litt over 190.000 registrerte muslimer i Norge.

IRN er en muslimsk paraply- og interesseorganisasjon med 77 medlemmer, inkludert moskeer, muslimske studentforeninger, veldedige foreninger og andre interesseorganisasjoner.

– Vi anser livssyn som en personlig sak som reflekterer en persons verdier og overbevisninger. Vi respekterer at politiske ledere har ulike bakgrunner og forventer at de, uavhengig av trosretning, representerer hele befolkningen på en rettferdig og inkluderende måte, framholder Abdullahi i et skriftlig svar til Dagen.

– Rom for større mangfold

Han finner det ikke overraskende at storparten av statsrådene tilhører Den norske kirke og viser til folkekirkens «historisk sterke tradisjon» her i landet.

– At ingen regjeringsmedlemmer har oppgitt å tilhøre ikke-kristne trossamfunn, viser at det er rom for større mangfold i regjeringen. Vi håper at fremtidige regjeringer vil reflektere det religiøse mangfoldet i det norske samfunnet slik at ulike perspektiver blir representert, fortsetter han.