Dette er sangene som blir mest brukt i begravelser

Avisoppslag og debatter de siste årene gir inntrykk av at salmeskatten får stadig mer konkurranse når pårørende skal ta avskjed med sine kjære. Noen ganger har det blitt åpenlyse konflikter om sangvalget mellom avdødes familie og kirkens folk.

Oversikter Dagen har innhentet fra de største byråene her til lands, viser at gamle salmer fortsatt setter et sterkt preg på begravelsene.

De fleste velger kirkelig gravferd. I fjor var andelen litt over 83 prosent, viser tall fra SSB. Der ligger også forklaringen på hvorfor det fortsatt synges mange salmer i norske gravferder.

I kirken er en begravelse eller bisettelse en gudstjenestelig handling og salmer ikke noe man kan velge bort.

Klassikere på topp

Klassikere som «Så ta da mine hender», «Fager kveldsol smiler» og «Kjærlighet fra Gud» troner fortsatt suverent på toppen over de mest brukte sangene i norske gravferder. Det viser oversikter fra 2022 som Dagen har innhentet fra Jølstad og Fonus, de to største begravelsesbyråene i Norge. (Se faktaboks.)

– Er salmetradisjonen mer seiglivet enn man kunne tro?

– Både og, svarer Bente Kaareng Johansen, konsulent i Wang og Fonus begravelsesbyrå i Oslo.

– Når de fleste familier vil bruke kirken til å ta avskjed med sine kjære, så er man også forpliktet til å bruke salmer i seremonien. Ikke alle er klar over dette, men det er det noe vi gjør oppmerksom på veldig tidlig i kontakten, sier hun.

Hun mener flere av de mest brukte salmene er svært sangbare og ikke tunge verken i melodiføring eller tekst. «Alltid freidig når du går» er et eksempel på dette.

På begge de store byråenes lister figurerer den opprinnelig danske salmen fra 1867 blant de mest brukte.

Sondre Bratland-slager

Oversikten viser at «Så ta da mine hender» ble brukt i nærmere 38 prosent av Jølstads oppdrag i fjor. Mer enn hver fjerde av deres oppdrag hadde «Deilig er jorden», «Fager kveldssol smiler» og «Kjærlighet fra Gud» på sangarket.

Blant de mest brukte sangene står nesten alle i Norsk salmebok fra 2013. Unntaket er «Gje meg handa di, ven», en vise av Sondre Bratland fra 1988 med tonefølge fra en irsk folkesang.

– Det er en type sang som er blitt veldig mye brukt de siste årene, sier Johansen.

Vil salmene holde stand?

Bente Kaareng Johansen har nærmere tusen oppdrag bak seg som gravferdskonsulent. Hun mener å se en tydelig utvikling der salmeboken er blitt mer fremmed for flere.

– Hvordan ser listen ut om fem år?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror mye er likt, og det spørs jo hvordan salmeboken ser ut i framtiden. Nye bidrag vil nok komme til. Jeg gjetter at flere vil ha et ønske om å få bruke sanger de har et personlig forhold til, svarer hun.

– Prøver å presse

Presten Hans Jørgen Morvik hadde sin første begravelse for snart 40 år siden. For ham er listen over de meste brukte salmene ikke overraskende.

En gravferd i regi av Den norske kirke skal inneholde minst tre salmer, går det fram av Ordning for gravferd fra kirke eller krematorium fra 2003. Denne ordningen gjelder fortsatt.

– Vi ser at noen byråer prøver å presse dette, men salmene står fortsatt ganske sterkt, sier soknepresten i Bergen domkirke.

Ikke en julesang, egentlig

Han hadde sin første begravelse i 1984, den siste for noen uker siden. I denne tiden har mye forandret seg i kirken. Salmeutvalget i begravelser har derimot holdt seg noenlunde konstant, men med ett unntak:

«Deilig er jorden» var lite brukt i begravelser da han begynte som prest. I dag er den blant de mest brukte på de store byråenes lister.

– Dette er svært gledelig. «Deilig er jorden» er ikke laget som en julesang, selv om det er slik vi kjenner den i dag. Den er skrevet for allehelgensdag og forkynner det kristne håpet. Det er en svært god sang i begravelser, framholder presten.

A cappella ved graven

Når «Så ta da mine hender» og «Fager kveldssol smiler» holder stand i tiår etter tiår, tror Morvik det er fordi den brukes ved jordpåkastelsen på kirkegården.

– Her er det store forskjeller på begravelser og bisettelser. Ved begravelser trenger man sanger som man synger a cappella ute på kirkegården, og da velger man gjerne en av disse aller mest kjente salmene, sier han.

Musikkanlegg og poplåter

I humanistiske, private eller livssynsåpne begravelser synges det svært sjeldent salmer, ifølge Johansen.

– Kirken ønsker at musikken i deres gravferdsseremonier skal være live, og begravelsesbyråene etterstreber å imøtekomme dette. I andre seremonier bruker man gjerne musikkanlegg og spiller originalversjonen av låter den avdøde hadde et spesielt forhold til, sier gravferdskonsulen.

Hennes erfaringer er at det synges mer når seremonien foregår i kirken.

– Det flotte med salmer er at de nesten alltid er godt egnet for allsang. Ikke alle poplåter er det, sier hun.

– Ikke et pip

Presten Hans Jørgen Morvik sier det varierer veldig hvor mye begravelsesfølget deltar i salmesangen.

– Ett sted kan du oppleve at folk synger godt, mens det andre ganger ikke kommer et pip. Det var en stund vi trodde at Idol skulle få folk til å synge igjen, men den effekten ser vi ikke mye av lenger, sier Morvik.