Dette er ungdommene som setter sinnene i kok på Klepp
Ordføreren kalte det et «lukket miljø», men ungdommene på bedehuset på Klepp forstår ikke hva de gjør galt. – Det er en gåte for meg, sier pastor.
Debatten har rast både lokalt og nasjonalt om ungdommene på Kleppe bedehus i Rogaland bør få kulturstøtte fra kommunen.
Kommuneadministrasjonen vil stoppe den årlige støtten på 50.000 kroner, og ordføreren har kalt dem et lukket miljø.
– Det er klart at hvis vi skal drive et arbeid med så mange ungdommer, så trenger vi ressurser for at det skal være «gildt», sier Torger Bø, som er styremedlem i Klepp Kristelige Ungdomsforening.
De kristne lederne i kommunen mener kommunens forslag er et angrep på trosfriheten.
Betongskall
Aslak Tveita står i betongskallet som om noen måneder skal bli nye Kleppe bedehus. Når koronaen er over, kan det samles opp til 600 mennesker her.
Han er pastor i Fokus Hverdagsmenighet, en av flere forsamlinger og foreninger som holder til på huset.
Mange mener dette huset er grunnen til kampen som nå utspiller seg på Klepp.
Det skal vi komme tilbake til.
Den nye normalen
Tveita tråkker rundt i steinmassen og inspiserer det håndverkerne har gjort siden han var innom sist. Han driver selv et entreprenørfirma og følger arbeiderne med argusøyne.
– Dette skal bli dåpsbassenget vårt, sier han entusiastisk og går inn i den delen av bygget som skal bli møtesal.
– Tenk på alle de barna som ikke blir døpt i dag. Vi ønsker å ha mulighet til å døpe dem dersom de finner troen som voksne, sier Tveita.
Pastoren mener det er leit at bedehuset har blitt sentrum for flere konflikter i bygda. Han skulle ønske at det var en gjensidig respekt mellom de som står i og utenfor det kristne miljøet i kommunen.
– Hva er det som er så provoserende med bedehuset?
– Jeg klarer ikke helt å få taket på det selv. Det er en gåte for meg. Jeg tror nok det at vi har prøvd å være tydelige på hvor vi står i det teologiske landskapet, i seg selv er en krasj i en sekulær tid, sier Tveita og sukker tungt før han legger til:
– Men dette er vel den nye normalen.
«Lukket miljø»
Ungdommene på bedehuset har fått stor oppmerksomhet etter at ungdomsleder Arne Jakob Tveita, som forøvrig er pastorens sønn, stod fram i Dagen og inviterte ordføreren i kommunen på ungdomsmøte.
Bare noen dager i forveien hadde ordføreren i kommunen, Sigmund Rolfsen, kalt bedehuset et «lukket miljø» og sammenlignet dem med NRK Brennpunkts dokumentarer om Jehovas vitner, Smiths venner og Guds menighet.
Den gang ville ikke Tveita stå fram med bilde i avisen. Saken var for belastende og trykket for stort.
Nå har han derimot fått med seg tre styremedlemmer fra Kleppe Ungdomsforening - eller UF som de kaller det.
Vi finner dem på «ungdomskontoret» på bedehuset. Der er praten godt i gang.
Savner støtte
– På høsten i fjor, da det var lov til å samles 200 personer, samlet vi i snitt 150 ungdommer annenhver lørdag, sier Torger Bø.
– Vi holdt meteren, altså, er Tiril Eldøy Salte rask med å legge til.
Ungdommene mener det er dumt at saken har kommet opp og mener politikerne har et helt feil inntrykk av ungdomsforeningen.
De står i fare for å miste 50.000 kroner i årlig støtte.
– Penger er jo ikke det viktigste for oss. Vi trenger det for å opprettholde tilbudet, men det som er mest trist er at selv om vi føler at vi gjør et viktig arbeid i kommunen, så vil ikke kommunen støtte oss, sier Salte.
– Vi er jo et tilbud som mange benytter seg av. Det må jo bety at det er et tilbud som mange liker og som de ikke ønsker at skal bli svekket, sier Ove Grude.
– Vil ikke signere
Kommuneadministrasjonen i Klepp har vært tydelig på at forslaget deres er et forsøk på å motivere konservative kristne til å endre teologi.
Kultursjef Ulf Ludvigsen har sagt han ser for seg at neste gang foreningene skal søke om kulturstøtte, må de krysse av på at de vil følge de nye retningslinjene.
– Kommer dere til å krysse av på den boksen?
– Vi er enige om at vi ikke vil fornekte troen vår for penger. Vi vil ikke gå imot det vi mener er rett, sier Bø.
– At kommunen sier at «hvis dere vil ha penger, må dere endre troen deres», er ganske hardt. Det er jo det de sier, mener Grude.
– Dette går indirekte utover ytringsfriheten og trosfriheten vår, konkluderer Tveita og understreker at det er styret som skal avgjøre saken.
Det betyr at UF-styret må gjøre en ny vurdering hvert år på om de skal krysse av på boksen.
Fortsatt velkommen
Ungdommene går ned i kjelleren i bedehuset. Her har de fått frie tøyler til å male og innrede rommet slik de ønsker.
Veggene har blitt svarte med bibelvers malt med hvit maling. Flere meter sofa står langs veggene og et stort bordtennisbord dekker gulvarealet.
– Håper dere ordføreren kommer på besøk til dere?
– Ja. Vi ønsker å vise at vi ikke er et lukket miljø og at vi betyr noe for ungdommene på Klepp, sier Bø.
– Og ikke minst vise at alle er velkommen, legger Grude til.
– Selv ordføreren?
– Selv ordføreren, gjentar han.
– Før de gjør et vedtak, så bør de komme hit og se hvem forslaget deres faktisk går ut over, konkluderer Salte.
«Nybygg-saken»
Ungdommene får full støtte fra pastoren, som er tydelig på at menigheten må forberede seg på å finansiere «Guds rikes arbeid» selv fremover.
Han mener uansett at det er trist at bedehuset igjen er en het potet i lokalsamfunnet.
I 2018 ble det oppstyr da bedehusstyret søkte om å få dekket en tredjedel av byggekostnadene av det nye huset, som det har vært tradisjon for i Klepp kommune. Det tilsvarte mellom åtte og ni millioner kroner.
Det ble en politisk dragkamp og politikerne trengte to kommunestyremøter for å lande saken.
– Det er forståelig at kommunen ikke kan binde opp så mange millioner kroner over mange år, men det var begrunnelsen deres som overrasket oss. Også den gang ble det argumentert med at vi var for diskriminerende til å kunne motta støtte, forteller Tveita.
Dette gjorde også at bedehusfolket møtte mannsterkt opp. De ville se politikerne i øynene når de behandlet saken deres. Det endte med at bedehuset fikk fire millioner.
Mange mener den saken var starten på konflikten bedehusfolket står i nå. Det tror også Tveita.
– Før den såkalte «bedehussaken» var vi bare et av mange tilbud i et rikt kulturliv på Klepp, men når vi skulle bygge nytt hus fikk vi en annen oppmerksomhet, mener pastoren.
Handelsmannen
Klepp sentrum er en tettbefolket klump plassert midt i et stort landsbruksområde. Jærveien går tvers gjennom sentrum og binder grendene sammen.
Selve hjertet av sentrum er kjøpesenteret Jærhagen, som ligger et steinkast fra rådhuset. Her møter vi varaordfører Kjetil Maudal (Frp), som har fått mange reaksjoner etter at han sa at han ber til Gud om at forslaget må falle.
Han er den eneste fra kommunen som har ønsket å møte Dagen på Klepp.
Han er butikksjef i Coop Mega - eller «handelsmann» som han kaller seg.
Vi finner han i fruktdisken der han står og stabler appelsiner.
– Vi er Norges nest største Coop Mega, sier Maudal og gliser stolt.
Han har styrt butikken siden 1992 og er på hils med de fleste som kommer inn dørene.
Det mener han gjør at han har en finger på pulsen i Klepp og den viser ikke noen solid støtte til kommunens forslag.
Bekymret
– Jeg kjenner en vond følelse på at det er noen som er ute etter å ta kristenfolket. Jeg håper jeg tar feil, men det er noe som bekymrer meg, sier Frp-politikeren.
– Hvem er det da?
– Nei, det kan jeg ikke si. Men det har slått meg, uten at jeg vil peke på noen. Jeg vil snakke med dem det gjelder og prøve å få til en løsning.
Maudal sier at saken opptar han daglig og at han møter veldig mange på Klepp som er opptatt av saken.
I tillegg har han altså valgt å ta saken høyere opp i systemet.
– Det er ikke så ofte at man hører om politikere som sier at han folder hendene og be til Gud i forbindelse med en politisk debatt?
– Du skal være litt tøff for å si det, ja. Å si det åpent var et oppriktig valg jeg gjorde. Jeg hadde kanskje ikke sett for meg at det skulle bli tittel i saken, men jeg står for det, sier Maudal og ler.
– Men har du bedt for denne saken?
– Ja, jeg har bedt. Jeg er nok ikke like flink til å folde hendene i dag som da jeg var yngre, men det går jo an å be uten å folde hendene også. Både jeg og kona har bedt for denne saken her. Så får vi vente og se, sier varaordføreren.
Håpet lever
Tilbake i betongskallet står Aslak Tveita og ser rundt i rommet.
Han gleder seg til å ta i bruk det nye huset og drive menighet igjen når koronaen og medieoppstyret er over.
Det er uansett viktigere enn å kjempe for noen tusenlapper i kommunal støtte.
– Jeg er helt i villrede om hvordan saken ender, men jeg har et håp om at man legger til side stråmenn som «vi lever i 2021». Jeg håper vi kan begynne å lytte til hverandre og komme med saklige argumenter igjen, sier Tveita.