Dette har Oslo-terroren gjort med deres forhold til Pride

I etterkant av terrorangrepet ved to utesteder i Oslo natt til lørdag 25. juni, har debatten gått rundt kirken og kristnes forhold til homofile. Flere kristne har engasjert seg i mediene de siste dagene, og flere av dem omfavner nå Pride for første gang.

Søndagen etter angrepet skrev Jakob Bjørnøy, tidligere kommunikasjonrådgiver i KrF, et innlegg i Bergens Tidende. Her fortalte han at han hadde gått i sitt første pride-tog få dager etter terrorangrepet i Oslo.

Skeive mer utsatt for vold

– Har noe endret seg for deg etter terrorangrepet, siden du nå ønsker å delta i Pride?

– Ja. Jeg visste jo fra før at skeive er mer utsatt for trusler, vold og trakassering. Men når mine egne venner blir skutt etter på åpen gate i byen jeg bor i, så blir det tydeligere for meg enn noen gang at det ikke går an å forholde seg likegyldig til dette.

Bjørnøy sier han tror mange kristne kjenner seg igjen i det å støtte opp under skeives rettigheter, men at de også kjenner at det er noe som holder de igjen fra å dele det offentlig.

– Jeg synes det er flaut at det måtte et angrep til før jeg ble en tydelig støttespiller, fordi jeg vet at det kan koste skeive mye å være seg selv. Hvis det koster meg så mye å komme med enkel støtteerklæring, hvor mye mer kan det ikke da koste å stå frem som skeiv?

Dødsstraff for homofili i åtte land

– Hva handler Pride om, etter din mening?

– Å gå i Pride handler for meg om å feire skeives rett til å være og elske som de vil, men Pride handler også om å vise solidaritet med en gruppe som er særlig utsatt for diskriminering, vold og trakassering. Fortsatt er homofili ulovlig i 68 land. I åtte av dem kan du bli dømt til døden for det, sier han.

– Tror du kristne kan føle et press til å delta i pride?

– Jeg tror verken deltakere eller arrangørene vil at noen skal føle seg presset til å gå i paraden. Men at mange nå i etterkant av angrepet tar en ekstra runde på hvor synlige støttespillere de ønsker å være, tenker jeg er helt naturlig. Det er mange som velger å ikke gå i paraden. Man kan fint også støtte skeive på andre måter.

Skulle i minnesmarkering

KrF-leder Olaug Bollestad skulle opprinnelig være med i en minnesmarkering dagen etter terroren sammen med ungdomspartiet. Dette ble avlyst etter råd fra politiet.

I Dagens egen podkast «Tore & Tarjei» sa Bollestad noen dager før terroren at hun ikke ville gå i Pride på grunn av politisk uenighet med organisasjonen Fri.

– Har ditt forhold til Pride endret seg etter terroren i Oslo?

– Norge skal være et trygt land. Jeg ønsker å vise motstand mot vold og ekstremisme til tross for politisk uenighet, sier hun.

Bollestad sier at når det kommer en ny anledning, vil hun delta for å vise sin støtte til de som er berørt, siden minnesmarkeringen ble avlyst.

– Homofile i Norge har opplevd en helt forferdelig hendelse, og selv om vi ikke kjenner motivet vet vi at homofile ble rammet og er redde, sier Bollestad.

Når det gjelder debatten rundt Pride, mener Bollestad at det i fremtiden vil komme en tid for politisk debatt, men at nå er en tid for å vise hva man står sammen om. Og det er at ingen som skal bli utsatt for vold eller drept på grunn av hvem de er.

– Meningsbrytning er ikke fienden, men som politikere skal vi stå samlet i kampen mot diskriminering, sterk polarisering og ekstremisme.

Dagen forsøkte også å nå ut til KrFU-leder Hadle Bjuland. Han ville ikke svare på spørsmål da han var reist på ferie.

Kirken ønsker oppgjør

Dagen har også snakket med Bård Mæland, som er rektor ved VID-høyskolen. Han publiserte 27. juni et innlegg hvor han uttrykker at flere må bli med i kampen for homofiles rettigheter, spesielt passive heterofile.

– Mange i Kristen-Norge har gått ut og uttrykt støtte til de homofiles kamp. Hvorfor tror du dette skjer nå?

– Bispemøtet har jo ønsket å si noe om kirkens historie og holdninger en stund. De var ute tidligere i vår og beklaget for hvordan skeive har blitt behandlet av kirken.

Dette er en oppfølging, sier Mæland.

Homofile blir «B-stemplet»

– Hva slags holdninger konkret er det kirken fremmer som er sårende for homofile?

– Det dette handler om, er at alle diskusjoner som problematiserer homofili bidrar til at skeive kan føle seg «B-stemplet». Å skjule sine dypeste følelser er en opplevelse som utarmer mennesker.

Han mener det har tatt for lang tid for denne gruppen å få den anerkjennelsen, og fraværet av mistenksomhet som gjør at de kan føle seg ønsket og respektert.

Alle må gå i seg selv

– PST har sagt at terroristen er en kjenning for dem, og at han er en radikal islamist. Blir det ikke da litt feil at terror-angrepet følges opp med en samfunnsdebatt hvor kritikken rettes mot kristne?

– Jeg tenker alle må gå i seg selv. Kirken må erkjenne historien sin, og hva vi selv har vert med på. Muslimske miljøer må selv ta ansvar for sine holdninger, sier han.

– Terror bør ikke være et argument

Sofie Braut er en av de som har vært kritiske til hvordan samfunnsdebatten har utspilt seg etter terroren. I et Facebook-innlegg som Dagen har fått tillatelse til å gjengi, skriver hun at terror ikke bør brukes som et argument.

Ved eit krater

«Ein litt overflatisk observasjon av samtaleklimaet i etterkant tyder på at denne terrorhendinga har blitt eit slags «endeleg argument» for at alle no bør gå i det same toget. Bør vi det? Svaret må framleis vera nei. Terror bør for det første ikkje opphøgjast til eit argument for noko», skriver Braut.

Braut mener også at å holde seg hjemme når et tog går, handler om å ha andre ideer, om å villa reisa andre stader. Hun skriver videre at et tillitsamfunn hviler på at vi tåler slik forskjellighet.

Den norske kirke trenger ikke Pride