Dette har preget NLM-generalens første år

Gunnar Bråthen begynte som generalsekretær i Misjonssambandet i juni i fjor. Den tidligere prosten kom inn i en organisasjon med indre uro.

Han understreker at det drives mye godt misjonsarbeid fra dag til dag, men legger ikke skjul på at arbeidet med både varslingssaker og tidligere misjonærbarns erfaringer har preget det første knappe året.

Bråthen er gjest i denne ukens utgave av Dagen-podkasten Tore og Tarjei, som spilles inn på hans kontor.

Nødvendige forbedringer

Da han ble presentert som kandidat til hovedstyret våren 2022, sa Bråthen til Misjonssambandets blad Utsyn at organisasjonen bør bruke den aktuelle situasjonen «som en anledning til å gå gjennom rutiner, gjøre nødvendige forbedringer og komme oss videre.»

– Jeg kunne sagt det samme i dag, sier han nå.

Bråthen mener rutinene «ikke har vært veldig dårlige», samtidig som han også ser forbedringspotensial. En hovedutfordring mener han er det å følge rutinene.

Oppreisning

Misjonssambandet har nylig utbetalt 750.000 kroner i oppreisning til to tidligere misjonærbarn. Det er historisk høye beløp i misjonssammenheng.

Bråthen forteller at det ikke ligger noen matematisk utretning bak beløpenes størrelse, men de skulle være høye nok til at det ble tydelig at Misjonssambandet mener alvor.

Reaksjonene har vært ulike, men for generalsekretæren er det viktig at organisasjonen tar ansvaret for sin egen historie.

– Pengene tas ikke direkte av innsamlede midler, men det er misjonsfolkets midler, og det er misjonsfolket som tar ansvaret. Det er et poeng i seg selv, sier han.

Avpublisert tekst av Ottosen

Bare noen dager før dette intervjuet fant sted, ble det kjent at generalsekretæren hadde bedt mangeårig informasjonsleder Espen Ottosen avpublisere en tekst på Utsyns nettsider.

Teksten handlet om en rettssak knyttet til en av personene Misjonssambandet har utbetalt oppreisning til. Ottosen samarbeidet tett med tidligere generalsekretær Øyvind Åsland, og var i perioder også stedfortredende generalsekretær.

– Må ikke oppreisningsbeløpene også forstås som respons på den ledelsen som har vært utøvd fra dette kontoret i den aktuelle perioden?

– Misjonssambandet har vært ledet av ulike personer til ulike tider. Jeg har tenkt at vi som organisasjon må kunne ta ansvar for det vi som organisasjon har gjort tidligere. Det handler egentlig ikke om kritikk av personer, men det henger sammen. Det er personer som har ledet.

Avsluttende behandling

Mens han håper å kunne avslutte arbeidet med de tidligere meldte varslingssakene, er han opptatt av at man ikke skal bli ferdig med misjonærbarnas saker.

Bråthen påpeker at varslingshåndteringen i hovedsak handler om å se på behandlingen av saker som har vært meldt inn tidligere. Der håper han å få satt punktum og bli ferdig.

I det nyeste nummeret av Utsyn skriver Bråthen om kontakten med tidligere misjonærbarn gjennom organisasjonen Sendt bort. I dialog med dem arbeider Misjonssambandet med en handlingsplan for oppfølgning.

– Misjonærbarnas historie er en del av Misjonssambandets historie. Det skal være plass til nyansene i de historiene, sier generalsekretæren.

Prost i Den norske kirke

Da det ble kjent at Gunnar Bråthen skulle bli generalsekretær, lot jeg meg fascinere av at han da nylig hadde vært fungerende biskop i Den norske kirke. Begge hans nærmeste forgjengere, Ola Tulluan og Øyvind Åsland, meldte seg ut av Den norske kirke på grunn av den teologiske utviklingen der.

– Hvilken vei vil du lede Misjonssambandet på dette området?

– Misjonssambandet er en stor organisasjon, og det er store variasjoner når det gjelder synet på Den norske kirke. Jeg har opplevd Den norske kirke som min kirke, men samtidig har jeg hatt mye av mitt åndelige fellesskap i Misjonssambandet, også i den tiden jeg jobbet i Den norske kirke.

Bråthen erkjenner at han syntes det var problematisk da de nye vigselsliturgiene kom i 2017. Som prost hadde han ansvar for å se til at det var mulig å gjennomføre vigsel av likekjønnede par i alle kirker.

– Erfaringen er vel at det er rom for to syn, men egentlig bare for en praksis. Men sånn må det kanskje bli. En folkekirke er som konsept noe annet enn en organisasjon. Det som gjorde at jeg syntes det var flott å være i Den norske kirke, er at der møter du den jevne Ola Nordmann. Den norske kirke har en kontaktflate som ingen andre.

– Hva kan bedehusorganisasjonene gjøre for å nærme seg den kontaktflaten?

– Jeg tror bedehusene kan utvide sin kontaktflate, og det gjør de. Men jeg tror de aldri vil få den samme kontaktflaten. Og i den grad Den norske kirke mister den, vil de aldri få den igjen.

– Hvis du fra et prosteperspektiv skulle gitt råd til forsamlingslederne i Misjonssambandet, hvilke grep ville du anbefalt dem å ta?

– Det ene er å drive godt forsamlingsarbeid. Et annet er å bli godt kjent i sine nabolag, finne ut av hva slags virksomhet som er der, og oppsøke både enkeltmennesker og institusjoner som finnes i nærområdene og etablere kontakter der.

Nye misjonsfelt?

– I 2009 vedtok generalforsamlingen en misjonsstrategi med styrket satsing på unådde folkegrupper. I 2022 ble det vedtatt en ny strategi. Når blir neste misjonsfelt åpnet?

– Det er jeg spent på selv. Misjonsstrategien har også endret seg litt. Når vi har gått inn på mye felt, har det ikke vært markert med flaggheising på samme måte som tidligere, det har ikke vært like åpent fordi det er en del sensitivt arbeid. Jeg håper vi også fremover skal kunne starte i nye områder i full åpenhet og heise flagget til topps. Men jeg vet ikke når det blir.

– Rett bortenfor oss ligger Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Der blir antakelig noen av fremtidens misjonærer utdannet nå. Hvordan vil du formidle misjonsengasjementet til dem som nå er i 20-årene?

– Det grunnleggende er at samfunnet med Jesus og troen på ham har som konsekvens en oppfordring til å gi det videre. Å være misjonær trenger ikke bare å være et kapittel eller et punkt i livet, en kan også få tenke på det som en livsvei, som et yrkesvalg.

– I det siste har vi hatt en engasjert debatt i avisen om helvete etter Bjørn Eidsvågs uttalelser nylig. Hva betyr det for misjonskallet om vi forstår livet uten tanke på evigheten?

– Du setter fingeren på noe viktig der. Da er vi inne på hva det er å være menneske, skapt av Gud, og på hva frelsen er. Om troen på Jesus utgjør en forskjell utover dette livet. Hvis perspektivet bare blir dette livet, kan misjon være en fin ting, men ikke avgjørende viktig. I Misjonssambandets historie har vi vært opptatt av nøden for de unådde, og vi har sett lenger enn dette livet. Det må vi også holde frem, sier Gunnar Bråthen.