Dette kan skje hvis kirken tar bilde-strid til retten

Det hører til sjeldenhetene at vi her i Dagen skriver om en faktura, men før påske fortalte vi historien om hvordan Sørum menighet på Romerike avkreves for 10.893 kroner og 75 øre for å ha publisert et bilde av to norske flagg.

For ordens skyld: Saken ble publisert flere dager før 1. april.

Å bruke andres bilder uten tillatelse er ikke å spøke med. Det har mange fått merke de siste årene. For to år siden fikk Universitetet i Bergen en regning på 23.000 kroner fra en tysk advokat etter at de hadde rappet et bilde fra Lofoten.

Universitetet la seg flat, ifølge avisen På Høyden, men syntes prisen var stiv og tilbød fotografen 10.000. Ikke så rent lite, det heller, for en illustrasjon brukt i invitasjon til en workshop.

Direktøren på Universitetet anførte at bilderappingen ikke var gjort med overlegg og mente at saken avslørte et behov for mer kunnskap om opphavsrett.

Det sier kanskje sitt at til og med vitenskapelig ansatte på et av landets mest prestisjetunge læresteder lever i den villfarelsen at alt som ligger på nettet nærmest er allemannseie. Da er det kanskje ikke så rart at mindre medievante aktører går i samme fella. Regninger for fotografier av norske flagg brukt på Facebook før 17. mai er en av gjengangerne i historien om denne typen brudd på åndsverkloven.

Opphavsrett og bruk av andres åndsverk er altså lovregulert ned i minste detalj. Loven har en egen, fyldig paragraf om «vederlag og erstatning»:

«Den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrer denne loven, skal betale til den forurettede:

a) rimelig vederlag for bruken, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved avtale om bruk

b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller

c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.»

Hva er et «rimelig vederlag», og hva er «vinning»?

Kommentarer etter at vi publiserte historien fra Romerike, tyder på at mange går i den ene eller den andre grøfta i denne diskusjonen.

På den ene siden er det fortsatt mye uvitenhet om at det i hele tatt finnes noe som heter opphavsrett til for eksempel bilder som er lagt ut på nettet. Vi ser nesten daglige eksempler på at den samme uvitenheten eller uaktsomheten gjelder videreformidling av andres tekster.

Andre mener åpenbart at loven er klar og at rettspraksisen er entydig. Dens om har «stjålet» andres eiendom, får vær så god betale det fotografen eller forfatteren krever.

Åndsverkloven sier at dersom det er handlet forsettelig eller grovt, uaktsomt skal overtrederen betale det dobbelte av «rimelig vederlag for bruken».

For overtredelser som har skjedd i god tro, skal overtrederen «i den grad det ikke fremstår som urimelig», betale vederlag svarende til et rimelig vederlag for bruken eller til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.

Kirkevergen i Lillestrøm, som har fått denne saken på sitt bord, erkjenner at menigheten har gjort ein feil, men mener at fotografens krav på nærmere 11.000 kroner er ute av proporsjoner. Dersom han orker og har tid, er han villig til å ta saken til retten. Har han en god sak der?

Firmaet bak fakturaen, Robin Lund AS, har nylig vært i Sør-Trøndelag tingrett med en sak som kan minne om den på Romerike. Det skjedde etter at MC-butikken Bikershop i Trondheim brukte hans bilde «Påskekyllinger i påskeegg» i et Facebook-innlegg der de i fjor sendte en påskehilsen til sine kunder.

Den første regningen lød på 3766 kroner, og etter inkassovarsel og betalingsoppfordring møttes partene i forliksrådet. Av domsslutningen derfra framgår det at butikken skal betale 2792 kroner til fotografen, noe sistnevnte var misfornøyd med.

Han tok derfor saken videre til tingretten, der hans advokat la ned påstand om at ikke bare dommen fra forliksrådet ble stadfestet. Han krevde også at MC-butikken ble dømt til å betale for manglende kreditering, forsinkelsesrenter, inndrivelseskostnader og sakskostnader for forliksrådet - totalt nærmere 14.000 kroner. I tillegg la saksøkeren ned påstand om at motparten skulle dekke hans sakskostnader for tingretten.

Fallhøyden kan synes betydelig for den som våger å ta slike saker for retten.

Tingretten slår i sin dom fra september i fjor fast Bikershop har opptrådt uaktsomt ved ikke å undersøke hvem som eide bildet. Som profesjonell aktør burde de ha visst bedre, heter det i dommen.

Men der stanser også rettens oppgjør med den som har forbrutt seg. Sør-Trøndelag tingrett mener det er sannsynliggjort at MC-butikken trodde at fakturaen var et svindelforsøk og at dette forklarer hvorfor de ikke reagerte tidligere.

Videre heter det i dommen:

«Retten deler videre Bikershops oppfatning om at Lund har gjort prosessen vanskeligere ved å være utilgjengelig på telefon. Retten har forståelse for at Lund ønske å ha et skjult mobilnummer fordi han opplever det som «plagsomt» at folk vil krangle over telefonen. Men når han sender ut en faktura, spesielt i en slik situasjon hvor vedkommende er ukjent med åndsverkloven, må han forvente at folk har spørsmål til fakturaen. Terskelen for å avklare over telefon er lavere enn ved e-post.»

Retten mener videre at saken kunne vært løst dersom kommunikasjonen hadde vært bedre og dersom fotografen hadde gjort det mulig å komme i ringe til ham. «På bakgrunn av dette har Retten kommet til at Lund ikke kan få dekket sine inndrivelseskostnader.»

Dommen i forliksrådet ble stadfestet, og Bikershop ble frifunnet for kravet om kreditering, inndrivelseskostnader og saksomkostninger.

Daglig leder Hilde Beate Lind har derfor et klart budskap til menigheten som har fått faktura fra samme fotograf: - Kjør saken til retten.

Mens jeg sitter og skriver disse linjene, kommer det melding fra en velplassert kilde: Enda en menighet har fått faktura fra Robin Lund AS. Mer om dette en annen dag.

Menighet nekter å betale: – Vi har gjort en feil, men regningen er urimeligDette sier loven

Ikke plukk påskeliljene på Google