– Dette må være ledergruppen i landet med høyest snittalder

2021 blir året da samtlige av dagens biskoper i Den norske kirke er i aldersgruppen 60 til 70. Eldstemann i flokken blir 70 i november.

Den yngste, Ingeborg Midttømme, synes slett ikke det er noen skandale at alle snart i aldersgruppen 60 pluss.

– Jeg retter blikket framover og har ingen planer om å gi meg. Holder helsa, står jeg til jeg er 70, sier hun.

I så fall har blir hun sittende som Møre-bisp i 24 år.

– Trenger retrettordning

Magne Lerø, redaktør i ukeavisen Perspektiv og selv teolog, mener derimot at situasjonen er uheldig. Han sier tiden er overmoden for en rettrettordning, som gjør at biskoper kan få andre arbeidsoppgaver mot slutten av yrkeslivet. I dag er det vanlig at biskoper står i tjenesten til de når pensjonsalderen.

Han frykter det blir enda verre dersom regjeringen setter ut i livet planen om 72 års pensjonsalder - og på sikt kanskje 75.

– Jeg får virkelig ikke håpe at vi får biskoper som sitter så lenge.

– Hvorfor ikke?

Landets eldste ledergruppe?

En gjennomgang av hyrdenes fødseslsdatoer viser at kollegiet er i ferd med å få en betydelig gjennomsnittsalder.

Atle Sommerfeldt, biskop i Borg, blir 70 til høsten og må derfor snart erstattes av en ny. Aldersmessig følger deretter Hamars Solveig Fiske, som blir 69 dette året og Bjørgvins Halvor Nordhaug, som snart kan feire 68-årsdag.

Fire av tolv biskoper er midt i 60-årene, mens to blir «bare 61» dette året. Tre andre bidrar til å trekke snittalderen på 63,9 år ned, men også disse tre fyller 60 i løpet av året.

Redaktør Magne Lerø tviler på at det finnes noen ledergruppe i landet med en høyere snittalder enn det nåværende bispekollegiet i Den norske kirke.

– Det vanlige er jo at toppledere går av i begynnelsen av 60-årene. Hos mange biskoper er idealet å stå til man er 70, sier han.

– Sender signaler

I samfunnet forøvrig er det vanlig at toppjobber er åremålstilinger. Lerø tenker at dette ikke er nødvendig i kirken, men mener det må bli slutt på at biskoper flest står i jobben til de når pensjonsalder.

– Kirken burde lagt til rette for at en biskop kan fortsette i aktiv kirkelig tjeneste etter at man har hatt en periode som leder i et bispedømme. I dag er det bare unntaksvis at biskoper slutter før de blir pensjonister og da gjerne av helsemessige årsaker, framholder Lerø.

– Hva er problemet med bispekollegiet snart har en snittalder på 64?

– Mange av dem er arbeidsjern, men det er klart at en 70-åring ikke er like effektiv som en 50-åring. Og er du i 60-årene, vil du ikke ha de samme forutsetninger som en 30- eller 40-åring for å forstå hva som rører seg særlig i ungdomskulturen. Sammensetningen av en ledergruppe sender signaler til resten av samfunnet.

Bisperolle i endring

I prinsippet har en biskop anledning til å trekke seg før pensjonsalderen. Lerø tror det har sine klare grunner at det nesten aldri skjer.

– Som åndelig leder får en biskop et spesielt forhold til mange. Man blir et symbol på kirkens enhet og bygger sterke bånd. Det fører gjerne til at det blir naturlig å fortsette så lenge som mulig. Mens andre ledere i samfunnet blir målt på kortsiktige resultater, blir ikke en biskop prøvd på samme måten og utsettes ikke for kritikk på samme måte som andre toppledere. Bisperollen har jo også endret seg i og med at de store beslutningene i kirken tas i Kirkemøtet. Bispen er mer en symbolfigur og ikke lenger sjefen med stor s. Det gjør nok at man kan holde ut lenger, mener Lerø.

– Står støtt

«Du skal aldri mer søke jobb, du, mamma», sa datteren da Ingeborg Midttømme ble vigslet til Møre-bisp i 2008.

Dit hun skal på visitas, har hun vært før, kanskje to ganger. Møre-bispen ser stort på erfaringen hun har skaffet seg gjennom årelang kontakt med folk, bygder, menigheter.

– Jeg ser verdien i de lange linjer når det ble lagt slik til rette for meg, sier hun.

– Sender ikke et såpass aldrende bispekollegium et signal om at Den norske kirke er et sted for eldre mennesker?

– Nei, på ingen måte. Bispekollegiet har alltid vært i alderen slutten av 50-årene og opp mot 70. Det vi sender ut, er et signal om at vi har et lederskap som står støtt og som har vært ute en vinternatt før. Mange av oss blir gjerne noe rundere i kanten og rausere med årene. Vi ser ting fra flere synsvinkler. Erfaring kommer godt med i denne typen lederstillinger, svarer Midtttømme.

Derimot er hun opptatt av at staben rundt bispen har aldersmessig balanse.

– Vi trenger selvsagt rådgivere i flere aldersgrupper, slik at biskopen som organ kan ta gode beslutninger, presiserer hun.

Selvinnsikt

Nora Antonsen, leder i Den norske kirkes utvalg for ungdomsspørsmål, synes det er problematisk at nærmest alle biskoper blir sittende til pensjonsalder.

– Først og fremst tenker jeg at biskopene har selvinnsikt og kontinuerlig vurderer om det er naturlig å overlate ansvaret til andre. Det er mitt hovedstandpunkt, sier hun.

– Hvor viktig er erfaring i rollen som biskop?

Indre ransakelse

Hennes inntrykk er at biskoper er mennesker som blir sett opp til i resten av samfunnet, ikke minst blant barn og unge.

– De har så mange erfaringer som kan være gull verdt i andre oppgaver.

– Hvor er den rette alderen til å starte som biskop?

– Man bør ha mye livserfaring. 55 pluss/minus, kanskje. Men det vil være veldig individuelt.

– Hvor lenge bør en biskop bli sittende?

– Også her tenker jeg det må være et individuelt skjønn. Jeg ønsker ikke å sette noe øvre tak på hvor lenge man virker i en slik rolle. Ansettelsesprosessen er jo enorm, og man kan ikke ansette biskoper i hytt og pine. Men jeg tenker at man skal aktivt vurdere om andre kan gjøre en bedre jobb. Etter en tiårsperiode bør man kanskje foreta en grundig indre ransakelse før man fortsetter i bisperollen, sier Nora Antonsen.

– Levende gjeng

Biskopene i Den norske kirke utnevnes av Kirkerådet. Lederen der, Kristin Gunleiksrud Raaum, vil ikke kommentere Lerøs utspill om retrettordning for aldrende biskoper. Hun viser til at det er mindre enn to år siden Kirkemøtet vedtok ordning for hvordan biskoper skal utpekes.

I den forbindelse var det ingen debatt om noen form for retrettordning, men noen tok til orde for at stillingene bør være på åremål, altså en begrenset periode.

Sine litt eldre kollegaer gir Ingeborg Midttømme denne attesten:

– Det er en levende gjeng. De framstår som svært lite tilårskomne.