Dette mener kirkelederne om konverteringsterapi

I lovforslaget, som ble lagt fram under Oslo Pride i år, ønsker regjeringen å forby forsøk på å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Forbudet skal gjelde konverteringsterapi mot både voksne og barn. Dermed går Støre-regjeringen lenger enn Solberg-regjeringens forslag i fjor, som bare ville forby konverteringsterapi mot dem som under 16 eller 18 år.

Dette har norske kirkesamfunn svart i sine høringssvar til regjeringens forslag.

Pinsebevegelsen: – Alvorlig inngrep i religionsfriheten

Pinsebevegelsen mener lovforslaget utgjør et alvorlig inngrep i religionsfriheten og retten til privatliv og familieliv, og er kritisk til at denne regjeringen også vil forby konverteringsterapi mot voksne.

I høringsnotatet, som er signert Øystein Gjerme og Ingunn E. Ulfsten, etterlyser Pinsebevegelsen et tydeligere skille mellom ordinær samtale, sjelesorg og forbønn på den ene siden og handlinger av «behandlingslignende karakter» på den andre siden.

Gjerme og Ulfsten mener behovet for konverteringsterapi allerede er godt nok ivaretatt i lovverket.

«Krenkelser av norske borgeres integritet og grenser er allerede ivaretatt av gjeldende lovverk, dog uten at konverteringsterapi er nevnt eksplisitt. (...) Vi anser dermed, med grunnlaget som legges fram i høringsnotatet, at det må overveies nøye om det er behov for en ny lov i Norge knyttet til konverteringsterapi», heter det i høringssvaret.

NLM, Normisjon, ImF og DELK: Frykter forbønn skal rammes

Misjonssabandet, Normisjon, Indremisjonsforbundet og DELK uttrykker i et felles høringssvar at lovforslaget står i fare for å krenke religionsfriheten, samvittighetsfriheten og foreldreretten, i tillegg til voksne menneskers autonomi og selvbestemmelsesrett.

De mener lovforslaget bygger på et ensidig ideologisk utgangspunkt.

«Både høringsnotatet og lovteksten forutsetter og bygger på en aksept av skeiv teori om kjønnsmangfold, kjønn som en sosial konstruksjon, «født i feil kropp», flytende kjønnsforståelse, m.m. Dette er et valgt filosofisk/ideologisk utgangspunkt fremfor å være et forskningsbasert ståsted. Å vedta lover med strafferamme på inntil seks års fengsel på et slikt grunnlag, er ikke forsvarlig i vårt pluralistiske samfunn», uttaler organisasjonene i sitt svar.

Organisasjonene frykter også at lovforslaget skal ramme forbønn.

«Vi anerkjenner menneskers rett til å bestemme over eget liv. Derfor kan vi ikke avvise mennesker som ber om samtale, eller kommunisere at vi må lese korrektur på deres spesifikke ønsker om forbønn før vi kan be for dem», uttaler de.

Den norske kirke: Mener straffen er for streng

«Den norske kirke tar avstand fra alle former for konverteringsterapi og forsøk på å endre seksualiteten og kjønnsidentiteten til LHBTIQ-personer» slår kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og direktør Ingrid Vad Nilsen fast i sitt høringssvar.

Kirkerådet støtter også Støre-regjeringen i at loven også skal ramme konverteringsterapi mot voksne, såfremt det er avklart at forbudet ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Kirkerådet mener derimot at regjeringen legger opp til en for streng strafferamme.

«En strafferamme på 6 år vil føre til at Norge har et av de strengeste straffebudene i verden på dette feltet. De andre europeiske landene det vises til i høringsnotatet har 1 år (Tyskland og Malta) og 3 år (Frankrike) som maksimumsstraff. Det framstår ikke åpenbart av høringsnotatet hvorfor man skal bryte med tradisjonen i norsk kriminalpolitikk og legge seg på et høyt straffenivå sammenlignet med andre europeiske land», slår kirkerådet fast.

I tillegg til Kirkerådet har en rekke av Den norske kirkes biskoper og bispedømmeråd sendt inn egne høringssvar.

Biskop ut mot lovforslag – frykter det skal hindre samtaler med barn med kjønnsdysfori

Norges Kristne Råd: – Tar avstand fra tvang

Norges Kristne Råd består av 25 kirkesamfunn i Norge, og presiserer at medlemskirkene representerer ulike syn i samlivsspørsmål og ulike syn på lovforslaget.

De fastslår likevel at alle medlemskirkene tar avstand fra tvang og konverteringsterapi etter lovforslagets definisjon, altså å anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

De vektlegger at lovforslaget ikke bør ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og ber departementet vurdere å ta med den presiseringen i lovteksten.

Den katolske kirke: – Forslaget bør forkastes

Bisperådet i Den katolske kirke i Norge mener lovforslaget har en rekke svakheter, og nevner mangel på empiri, vag språkbruk, innsnevring av selvbestemmelse og at den går på kompromiss med religionsfriheten.

«Vi mener forslaget faller på sin urimelighet og ber om at det, i nåværende form, forkastes», skriver biskopene Bernt I. Eidsvig, Berislav Grgić og Erik Varden i sitt høringssvar.

De reagerer blant annet på at regjeringen fastslår at «vi ikke har sikker kunnskap om hvordan konverteringsterapi foregår i Norge», og mener regjeringen ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å gjøre konverteringsterapi straffbart.

Biskopene reagerer også på at høringsnotatet i stor grad likestiller seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Biskoper som forstår hva som står på spill

«Begrepene er imidlertid ulike: det er én ting å oppleve samkjønnet tiltrekning; det er en annen ting å oppleve fremmedgjøring i egen kropp. Her kreves ulik medisinsk, pastoral og juridisk tilnærming»

Misjonskirken Norge: – Manglende grundighet

Misjonskirken Norge lener seg i stor grad på både Den katolske kirke og Pinsebevegelsen i sitt høringssvar, og mener lovforslaget innebærer et alvorlig inngrep i religionsfriheten.

Samtidig presiseres det at kirkesamfunnet verken praktiserer eller støtter konverteringsterapi, slik det er definert i høringsnotatet.

«Vi er imot alle former for tvang, utilbørlig press, forledelse, manipulasjon, trakassering, mv. som har til hensikt å få mennesker til å endre eller fornekte sin legning», uttaler generalsekretær Siri Iversen og styreleder Dag Andersen i sitt høringssvar.

De er kritisk til at regjeringen i sitt høringsnotat sier at «undersøkelsene ikke eksplisitt har tatt for seg konverteringsterapi gitt til personer som selv har uttrykt et ønske om dette», og mener det svekker grunnlaget for en ny lov.

«Vi er kritisk til den manglende grundighet i forarbeidet med lovforslaget», uttaler de.

Metodistkirken: Etterlyser presisering

Metodistkirken Norge tar tydelig avstand fra konverteringsterapi etter regjeringens definisjon.

I sitt høringssvar refererer til regjeringens ord om at «straffebudet ikke er ment å ramme samtaler med en person om vanskeligheter med seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er et viktig hensyn at straffebudet ikke skal føre til at psykologer, psykiatere, familieterapeuter, prester, forbedere mv. unngår å innlate seg på samtaler med personer som opplever å ha problemer med sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet», og mener denne formuleringer er av stor betydning.

I likhet med Norges Kristne Råd ber de regjeringen vurdere å ha disse hensynene med i den endelige lovteksten.

«Det vil avklare mye og hindre en berøringsangst for å samtale om seksualitet og kjønnsidentitet i sjelesorgsrommet», uttaler tilsynsprest Ingull Grefslie på vegne av Metodistkirken Norge i sitt høringssvar.

Brunstad Christian Church: Mener dagens lovverk er tilstrekkelig

Brunstad Christian Church (BCC) er kritisk til lovforslaget, og mener dagens lovverk allerede ivaretar behovet for å motvirke konverteringsterapi.

«Videre er vi redde for at det foreslåtte forbudet vil begrense ytrings- og trosfriheten, og vil ramme disse både uriktig og utilsiktet», skriver daglig leder Morten Kristoffersen på vegne av BCC i sitt høringssvar.

De mener også lovforslaget vil innskrenke enkeltpersoners rett til å samtale om tematikken, og motta veiledning og hjelp gjennom sjelesorg og bønn.

BCC presiserer også at de «ikke tror på konverteringsterapi i streng forstand som metode eller behandling».

Frikirken: – Vil kunne skremme prester og pastorer

Jarle Skullerud, synodeformann i Frikirken, viser til Norges Kristne Råds høringssvar.

Han ber også om at presiseringen som gir prester, pastorer og sjelesørgere lov til å hjelpe, og be for og med, mennesker som oppsøker dem, skal legges inn i lovteksten.

«Dersom det skapes usikkerhet rundt lovligheten av frivillig sjelesørgerisk samtale, vil dette kunne skremme mange prester, pastorer og andre fra å bruke sin fagkunnskap for å hjelpe mennesker som er usikker på sin seksualitet. Dette vil også lett kunne gå ut over de som søker hjelp», skriver han.

Frelsesarmeen er også innkalt som høringsinstans, men opplyser til Dagen at de stiller seg bak Norges Kristne Råds høringssvar.