Dette skal NLM- delegatene snakke om
I kveld innleder Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin generalforsamling i Randaberg Arena utenfor Stavanger. Det er selve flaggskipet i norsk misjon som samler knapt 1.000 delegater og omkring 2.500 påmeldte. Totalt er det ventet at rundt 5.000 mennesker kommer til å møtes i hallen.
Ved siden av å være landets største misjonsorganisasjon har NLM også med sin generalforsamling det som antakelig er Norges største demokratiske forsamling. Delegatene på LO-kongressen representerer mange flere medlemmer enn NLM har, men antall delegater på Randaberg overgår det meste av norsk organisasjonsliv for øvrig.
SYNSPUNKT: Kva brenn mest for NLM no?
Annonse
Selve generalforsamlingen handler i stor grad om sakspapirer, forhandlinger og debatt. Men man skal ikke høre mange innlegg før man merker det sterke engasjementet som kommer til uttrykk gjennom de formelle kanalene og prosedyrene. Hovedstyret i NLM oppsummerer treårsmeldingen sin slik:
«Oppdraget med å forkynne evangeliet om riket over hele jorden til et vitnesbyrd om alle folkeslag er gitt oss av Jesus selv. (...) Derfor arbeider vi frimodig med å lage gode og tjenlige strategier og handlingsplaner – med en klar erkjennelse av at vi ikke makter noe uten at Gud bærer det hele. Vi vil omslutte alt i bønn, og oppfordrer igjen generalforsamlingen til å be for arbeidet og arbeiderne.»
Generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband er først og fremst drevet av et sterkt ønske om innlemme flere i gleden over evangeliet om Jesus Kristus. Spørsmål om ressursbruk, strategier og handlingsplaner og også personvalg skal være underordnet dette. Men for at arbeidet skal bli konkret og målrettet trengs det planer. Og i en så stor og sammensatt organisasjon som NLM ligger det mye arbeid bak utarbeidelsen av disse.
På de to foregående generalforsamlingene vedtok man strategier for det internasjonale arbeidet og for arbeidet i Norge. Den største saken på årets generalforsamling er derfor spørsmålet om å opprette trossamfunn innen NLM. Her skal det bli spennende å se om generalforsamlingen er like samstemt som fjorårets rådsmøte var i sin tilslutning til en såkalt minimumsløsning. Denne går ut på at man oppretter et trossamfunn for dem som ikke ønsker å tilhøre Den norske kirke lenger, men at dette først og fremst fungerer som et register.
MISJON: Etterlyser innvandrere
Noe av det som nok gleder misjonsfolket er en økning i antall utsendinger i 2012 og 2013. I perioden før hadde dette tallet vært fallende. Pilene pekte nedover igjen også i 2014, men da mest på grunn av forhold som evakuering, problemer med visum, sykdom, fødsel og lignende avbrudd. Prognosene for 2015 ser positive ut, og NLM håper at de innen årets utgang har 135 misjonærer ute i tjeneste.
Når generalforsamlingen i morgen formiddag innleder selve forhandlingene, er rapporten fra protokollkomiteen noe av det første de skal ta stilling til. I de tre årene som går mellom to generalforsamlinger har hovedstyret det øverste ansvaret for å se til at vedtakene blir gjennomført i tråd med sin hensikt.
Som en ytterligere garanti for dette oppnevner generalforsamlingen også en protokollkomite som skal påse at hovedstyret gjør det generalforsamlingen har bedt dem om. Rapportene fra denne komiteen er derfor blant de viktigste dokumentene generalforsamlingen blir forelagt. De siste to seksårsperiodene er det Per-Inge Søreng fra NLMs nordligste region som har ledet komiteen.
Annonse
Protokollkomiteens rapport til årets generalforsamling er i stor grad preget av tilfredshet med arbeidet som har foregått i perioden etter 2012.
Årets oppsummering av protokollkomiteens rapport innledes med en vurdering av at «Så langt protokollkomiteen kan se, har hovedstyret behandlet og i det vesentlige fulgt opp generalforsamlingens vedtak.» I 2012 fikk hovedstyret kritikk for ikke å ha fulgt opp saken om trossamfunn etter generalforsamlingens intensjon. Den gangen skrev protokollkomiteen at «Så langt protokollkomiteen kan se, har hovedstyret behandlet alle og fulgt opp de fleste vedtakene fra generalforsamlingen i 2009.»
Når det gjelder NLM Utland vedtok generalforsamlingen i 2009 en målsetting om å øke ressursbruken i nye satsingsområder (herunder muslimske folkegrupper og de minst nådde) fra 25 til 40 prosent i 2015 og til 60 prosent i 2020. Halvveis i perioden melder hovedstyret at 45 prosent av ressursene nå blir brukt til disse satsingsområdene. Dermed ligger man foran det som var målet for 2015. Protokollkomiteen konstaterer også at dreiningen «i stor grad har skjedd gjennom vekst.
For arbeidet i Norge har ikke minst målet om 100 misjonsforsamlinger innen 2020 fått oppmerksomhet. Dette er i realiteten et nokså ambisiøst mål for en organisasjon hvor de lokale misjonsforeningene har vært det bærende elementet og forsamlinger er en forholdsvis ny del av arbeidet. Men antallet misjonsforsamlinger har økt fra 27 til 55. «NLM er derfor på god vei mot målet om 100 misjonsforsamlinger innen 2020», skriver protokollkomiteen.
Noe av det som også har skjedd siden forrige generalforsamling er etableringen av NLM Ung som egen organisasjon. Dette har så langt foregått nokså smertefritt, og NLM Ung avholder sitt landsmøte til helgen, delvis sammen med NLMs ordinære generalforsamling. Også her uttrykker protokollkomiteen tilfredshet. Antall barne- og ungdomslag er «for første gang på veldig lang tid» økende. Målet om å etablere minst 100 slike fellesskap innen 2018 synes klart innen rekkevidde.
Noe av det viktigste en protokollkomite forholder seg til er økonomien. I rapporten både til den forrige og den forestående generalforsamlingen skriver komiteen at «Den økonomiske situasjonen i NLM har i denne perioden vært god.»
I rapporten fra 2009 var tonen en annen. Da hadde det fremkommet i etterkant av generalforsamlingen i Trondheim i 2006 at den økonomiske situasjonen var «langt dårligere» enn det som hadde blitt formidlet der. Til generalforsamlingen i 2009 skrev protokollkomiteen at det var «fortsatt et stykke igjen før misjonens økonomi kan «friskmeldes». I 2006 ble morselskapets underskudd på nesten 22 millioner.
Smertefulle runder med nedskjæringer og innsparinger måtte til. Protokollkomiteen påpekte mangelfull økonomistyring. Komiteen viste blant annet til «et for høyt aktivitetsnivå i forhold til det økonomiske grunnlaget».
Annonse
Akkurat dette dilemmaet følger nærmest naturlig for en virksomhet av NLMs type. Man vil alltid videre, alltid satse mer. Og for en organisasjon som i stor grad er avhengig av gaver, er det ikke alltid lett å forutse hvilke ressurser som vil bli gjort tilgjengelige fra år til år. De siste årene ser det imidlertid ut for at styringen har vært bedre.
To viktige utfordringer står likevel frem. Den første er behovet for vedlikehold. NLM eier en betydelig eiendomsmasse. Denne må vedlikeholdes, og det koster. I en utfordrende tid for kristenheten kan det være fristende å flytte ressurser over til forkynnelse og det mer «åndelig» byggende arbeidet. Men realiteten er samtidig den at vedlikeholdskostnader har en tendens til å bli større jo lenger man utsetter dem.
Også i offentlig forvaltning er det en godt kjent problemstilling at ivrige politikere kan være fristet til å skyve vedlikehold til side og heller prioritere saker de har gått til valg på. I min hjemby Bergen har vi blant annet sett de siste årene hvordan mange års etterslep innen vedlikehold av skoler har lagt betydelige begrensninger på det politiske handlingsrommet når behovene etter hvert har blitt mer akutte.
Den andre utfordringen er Fjellhaug. Det er nærmest umulig å se for seg NLM uten det som nå heter Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Men skolen har hatt betydelige underskudd, og tærer nå på egenkapitalen. Gjeldende retningslinje er at alle NLMs institusjoner skal være selvbærende. Protokollkomiteen finner ikke at det er gjennomført tiltak som i tilstrekkelig grad dreier driften mot økonomisk balanse.
Derfor mener komiteen at hovedstyret må avklare hvorvidt Fjellhaug kan være selvbærende, og eventuelt legge frem for generalforsamlingen forslag om permanent overføring av midler til driften. Slik situasjonen er nå, virker det som det siste er det mest sannsynlige scenarioet.
