Dette står på spill i Nord-Korea
Møtet mellom Kim og Trump handlet om mye mer enn nedrustning.
Begge kom. De snakket og spiste sammen. De poserte og signerte. Og de utvekslet skryt.
Nå har de reist hjem. Trump i sin Air Force One og Kim i et fly fra China Air.
Annonse
Mens eksosstripene blekner på himmelen, og fotografene pakker sammen utstyret sitt, er arenaen overtatt av kommentatorene.
Sør-Koreas president mener møtet har satt punktum for den kalde krigen. Japans statsminister tror på atomnedrustning. EU uttrykker håp om full kjernefysisk nedrustning. Kinas utenriksminister sier at mye gjenstår. Russland maner til varsomhet.
Flere minner om at både Kim og Trump er kjent for å bryte avtaler.
Men enn så lenge lever håpet om nedrustning.
Og lenger fremme: håpet om at det skal bli mulig å lette på de internasjonale sanksjonene.
Og enda lenger frem: at Kim Jong-un skal lette trykket på sin egen undertrykte befolkning. For skulle de lykkes med nedrustning er det likevel bare starten. Spenningen – og et lite, gryende håp – knytter seg blant annet til hva som skjer med følgende:
Fangeleirene
Mens Kim Jong-un mandag gikk fritt rundt på sightseeing i Singapores gater, var rundt 100.000 av hans egne innbyggere innsperret i regimets beryktede fangeleire.
Annonse
Selv om Nord-Korea benekter at leirene finnes, er de godt dokumentert. Ikke bare gjennom et stadig økende antall vitnesbyrd fra avhoppere, men også gjennom høyoppløselige satelittbilder. Hvem som helst kan finne dem på Googles karttjeneste Google Earth. Det siste tiåret har Amnesty International flere ganger dokumentert at leirene er blitt utvidet.
Avhoppere forteller at fangene tvinges til hardt kroppsarbeid. De mangler ofte det helt grunnleggende som mat og vann, klær og husly, toaletter og medisinsk behandling.
FNs spesialrapportør til Nord-Korea har flere ganger uttrykt bekymring for bruken av urimelig og nedverdigende straff i leirene, ikke minst gjelder dette bruken av tortur og henrettelser. Kombinasjonen av tvangsarbeid, mishandling, elendige sanitærforhold og bare et minimum med mat gjør at dødstallene er svært høye.
Undergrunnskirken
Mens Kim er fri til å følge sine drømmer og lever et liv i luksus, blir folket hans fortalt hva de skal mene og tro.
Det finnes for eksempel ingen religionsfrihet i Nord-Korea, har det amerikanske utenriksdepartementet slått fast i sin årlige rapport om religionsfrihet. Det samme sier organisasjonen Åpne Dører. For 16. år på rad ble Nord-Korea i år plassert øverst på organisasjonens liste over verdens verste kristenforfølgere.
Likevel finnes der en kirke. Det er en undergrunnskirke i ordets rette forstand. Noen av landets kristne er etterkommere av familier som var kristne alt før Korea-halvøya ble delt og bambusteppet lukket seg rundt Kim Il-Sungs stat i nord. På begynnelsen av 1900-tallet opplevde landet vekkelse. Pyongyang ble kalt Østens Jerusalem.
Mange i den nordkoreanske kirken er blitt kristne gjennom kontakten med trosfeller i Kina.
Annonse
Mye tyder på at kristne forfølges særlig hardt i dagens Nord-Korea. En FN-kommisjon som gransket menneskerettighetsbrudd i regimet i 2013 og 2014, forklarte noe av denne forfølgelsen med at kristne mistenkes for å være allierte med «kristne» stater som Sør-Korea og USA – og for å være skyld i kommunismens fall andre steder i verden.
Kristne oppleves også som en trussel mot regimets juche-ideologi og tilbedelsen av Kim Il-Sung og hans sønn og sønnesønn.
Flyktninger som tvangsreturneres fra Kina, møter voldsomme reaksjoner hvis de mistenkes for å ha blitt kristne eller bare vært i kontakt med kristne.
Overvåkningen
Kim Jong-un hadde riktig nok en sverm med fotografer i hælene under besøket i Singapore. Det var en oppmerksomhet han oppsøkte og ønsket – og ganske så annerledes enn den overvåkningen han utsetter sitt eget folk for.
Selv utenfor fangeleirene er overvåkingen omfattende og konstant. Innbyggerne oppmuntres av regimet til å angi naboer dersom de ser eller hører noe mistenkelig. Dette angiversamfunnet er en daglig trussel mot den sårbare undergrunnskirken.
Matmangelen
Mens Kim og Trump spiste rekecoctail, biff og iskrem til lunsj på tirsdag, er 41 prosent av det nordkoreanske folket underernært, ifølge FN.
Annonse
Ingen andre rettighetsbrudd i Nord-Korea er så godt dokumenter som brudd på retten til mat. I årene fra 1995 til 1998 ble det nordkoreanske folket rammet av en sultkatastrofe så omfattende at minst en million mennesker mistet livet. Trolig var tallet på døde enda høyere.
Også etter årtusenskiftet har Nord-Korea flere ganger stått på randen av hungersnød. I den nevnte FN-rapporten ble nordkoreanske ledere anklaget for helt bevisst å ta beslutninger som de visste ville forårsake omfattende sult og død i deler av befolkningen. Hensikten med dette var å holde på makten.
Så sent som i mai i år krevde FNs matvareprogram at bistandsaktører må få bedre tilgang til Nord-Korea. Matsituasjonen i landet er ifølge NTB blitt forverret de siste årene fordi regimet har brukt større ressurser på atomprogrammet sitt.
Diskrimineringen
Med folkets liv og helse som innsats, har Kim Jong-un kjørt på med dette atomprogrammet. Han har prøvesprengt seg helt frem til forhandlingsbordet og en plass blant verdens mektigste.
Hjemme i Nord-Korea setter han sitt eget folk på plass. De plasseres i klasser i det såkalte songbun-systemet. Klassetilhørigheten bestemmes av hvilken familie man er født inn i, og tilhørigheten får følger for alle sider av tilværelsen. Det «dømmer en tredel av folket til slavearbeid og lager lojalitetsbundne tjenere av resten», hevder amerikanske Committee for Human Rights in North Korea. Siden kristne regnes som paria, blir de plassert i de laveste klassene.
Forventningene var høye da Kim Jong-un overtok som Nord-Koreas øverste leder i 2011. Han var ung. Han hadde studert i Sveits. Han hadde en mer offentlig profil. Mange håpet han ville modernisere og åpne opp. Slik gikk det ikke. Undertrykkelsen under hans regime har vært like hard, om ikke hardere, som under hans far og bestefar.
