Dette var den største feilen han gjorde da han startet menighet

I Forum i Bergen sitter 60 menighetsledere og kirkeplantere fra lavkirkelige og frikirkelige miljø rundt bord til tidenes første europeiske konferanse med navnet Exponential Conference.

Bak konferansen, som har sin opprinnelse i USA, er et nettverk som har stilt seg spørsmålet: Hva skal til for at antall menigheter og ledere økes kraftig for at det kristne budskapet skal nå lenger ut?

Pastor Øystein Gjerme i Salt skulle vært vert for den planlagte konferansen i Berlin denne uken med 2000 deltagere. I stedet møter han Dagen i foajeen i Forum mens konferansen går digitalt med mindre, lokale samlinger.

I Kristiansand, Skien, Trondheim, Oslo er det tilsvarende samlinger. Og rundt i hele Europa. Til sammen 125 byer i 30 land fulgte tirsdag undervisning om menighetsplanting på digitale videoer mens de møttes i mindre samlinger.

– Hva er svaret på spørsmålet om hvordan antall menigheter skal økes?

– Fire prosent av menighetene i USA plantet nye menigheter, ifølge en undersøkelse fra Barna institute. Nå har det gått opp til sju prosent av menighetene. Nøkkelen et er menigheter planter nye menigheter, sier Gjerme.

– I motsetning til at privatpersoner planter menigheter?

– Ja.

Den største feilen

Barna institute er et amerikansk forskningsselskap med evangelikal forankring som gjør omfattende undersøkelser på kirke, kultur og samfunn.

Gjerme har deltatt på den amerikanske kirkeplantingskonferansen i Florida flere ganger.

– Grunnen til at konferansen er i Europa, er at vi trenger å engasjere frimenigheter og lavkirkeligheten til å plante menigheter, sier Gjerme.

Han har gjort akkurat det som er oppskriften fra forskning fra Barna institute: Han har selv etablert menigheten Salt, som på få år har gått til å bli det store samlingspunktet for studenter og unge voksne i Bergen. Salt har etablert seks menigheter frå Trondheim og sørover.

– Hva har du lært?

– Det samme som Barna har funnet ut: at kirken må sende planterne og gå sammen med de som er sendt. Vi jobber ukentlig, nesten daglig, sammen med planterne i Norge for å hjelpe dem gjennom milepælene. De må ha nok folk, ressurser og langsiktighet i lederskapet. Det tar syv år før menigheten setter seg.

– Hva er den største feilen du har gjort?

– Å gå ut offentlig for tidlig. Vi trenger 50 i en menighet før vi sier at vi er en menighet.

– Hva skjer hvis går ut offentlig før?

– Man skal ha nok folk til å drive søndagsskole, gudstjenesteliv og ha givertjeneste. For livet forandrer seg. Noen skal ha barn, noen skal bygge hus, og da faller arbeidet fort ned på noen ansvarlige som bærer alt. Mange blir fornærmet, for de er kanskje menighet på 15 og 20. Men det viser seg at man må være flere, sier Gjerme.

Sikre vekst

Når en ny menighet blir etablert, er det erfaringsmessig ofte menighetsaktive kristne fra andre menigheter som bytter kirke.

– Hvordan sikrer dere at det er en reell vekst, ikke bare overføring fra andre menigheter?

– To av fire i en menighetsplanting er overflyttet fra andre kirker. 1 av 4 er passive kristne som aktiveres. Og 1 av 4 er mennesker som kommer til tro. Det er en god statistikk. Forskningen viser at det aktiveres nye folk og nye nettverk hver gang det kommer nye menigheter på et sted. Vi gjorde undersøkelse i Pinsebevegelsen for rundt fem år siden på resultatene i fem byer hvor startet ny pinsemenighet. Det var gjennomgående positivt for den etablerte og den nye menigheten, sier Gjerme, som også er den fremste lederen i Pinsebevegelsen nasjonalt.

– Ikke hedninger eller syndere

Vi går inn i salen hvor 60 menn og kvinner sitter rundt bord mens de ser på skjermen - hvor nettopp Gina og Øystein Gjerme underviser om tre prinsipper for vekst: Verdier, språk og adferd er nøklene.

Øystein Gjerme forteller i videoopptaket som blir vist samtidig i hele Europa om hvordan de i Salt arbeidet med språket.

– Folk som ikke er frelst kalte vi ikke hedninger eller syndere. Vi kalte dem venner. Vi endret språket fra å lukke dem ute til å lukke dem inn. Det er en veldig stor kraft i det.

Kona Gina Gjerme tar opp tråden og snakker om kristne ledere som både har gode verdier og det rette språket, men så slutter det der.

– Det du gjør skriker mye høyere enn det du sier, sier hun.

– Har hjerte for et sted

Videoen slutter, og gruppearbeidet rundt bordene begynner. Deltagerne blir bedt om å fortelle om seg selv og sin bakgrunn. Praten går livlig rundt et bord bak i salen.

– Hvorfor er dere her?

– Jeg ble oppfordret av en annen i eldsterådet om å delta, for vi har vært med å plante et studentarbeid i Sandviken, forteller Anna Kleppe Moe, som er eldste i Frikirken i Bergen.

– Vi drømmer på sikt om å plante flere fellesskap. Jeg har lyst å finne ut hva min rolle kan være, sier hun.

Hun sitter ved siden av tre ledere i Salt i Bergen. Rebeca Jensen og Ragnhild Halvåg er ledere i arbeidet for 25-35-åringer.

– Jeg har et hjerte for de som ikke er kristne og har kjent mye på at det er utrolig viktig å være blant dem. Så går jeg kirkeplantingsskole i Pinsebevegelsen, sier Halvåg, som snart er ferdig utdannet lege.

– Hva drømmer du om?

– Jeg vet ikke helt om jeg skal si det ennå, men jeg har hjerte for et sted i Vestland. Jeg ønsker å nå nye mennesker på en liten plass hvor det trengs kristent arbeid, sier hun.

Har startet tre menigheter

Elisabet Giske leder smågrupparbeidet i Salt.

– Det er en dag med mange gode ressurser og input i arbeidet vi jobber med i Salt, sier hun.

Thomas Hammer er pastor i Norkirken i Bergen.

– Vi er opptatt av å starte nye fellesskap i Normisjon. Siden 2000 har vi startet tre menigheter i Bergen, Os og Nordhordland, men vi er også opptatt av mindre fellesskap, huskirker og smågrupper, sier Hammer.