Dette vil folk ha med seg i graven
Smykker, bilder og klesplagg topper listen. Noen vil ta med seg golfkølla eller hasjpipa.
«Du kan ingenting ta med deg dit du går», sang trubaduren Cornelis Vreeswijk.
Likevel blir det mer og mer vanlig og folk ønsker å ha med seg personlige gjenstander i kisten når de dør. En ny svensk undersøkelse bekrefter trenden, som er sterkest blant yngre mennesker.
Aktører i norsk gravferdsbransje sier at fenomenet er utbredt også her i landet.
Bilder og smykker
Hver sjette svenske ønsker å ta med seg en spesiell gjenstand i graven. Dette tilsvarer over en million mennesker.
Det vanligste er bilder av kjære (6 prosent), smykker (3 prosent) eller et spesielt klesplagg (3 prosent).
Opplysningene framkommer i rapporten «Svenskene og døden» fra begravelsesbyrået Fonus.
Egne klær og barnetegninger
Jan Willy Løken er administrerende direktør i Jølstad begravelsesbyrå, en av de største aktørene i norsk gravferdsbransje.
Det er gjort flere undersøkelser om nordmenns forhold til livets slutt, men det er ifølge Løken ikke kartlagt hvor mange som ønsker å ta med seg personlige eiendeler i graven.
Vi har også fått forespørsler om avlivede husdyr: katt, ilder, hamster og undulat.
Andreas Rustad Hansen, daglig leder i begravelsesbyrå
– Erfaringsmessig er det gjerne ting som etterlatte vil at deres kjære skal ha med seg i kisten. Egne klær og tegninger fra barn, barnebarn og oldebarn, forklarer Løken.
Forskrift og regler
I Norge er det nøye regulert hva som er lov å legge i en likkiste før den døde kremeres eller senkes i jorden.
Gravplassforskriften sier at alt i kisten skal være nedbrytbart innen fredningstiden som gjelder for gravplassen. Vanligvis er dette 20 år.
Reglene er konkretisert gjennom et informasjonsskriv fra regjeringen.
– Det gir noen begrensninger for hva man kan ha i kisten, påpeker Løken.
Hamster og undulat
Andreas Rustad Hansen er daglig leder i Nathanielsen Gravferd i Harstad. Han tror nordmenn og svensker har et ganske likt forhold til fenomenet.
– Det vi oftest opplever er at familien legger en rose i kista og at barna legger en tegning. Foto er også vanlig, og i noen tilfeller andre eiendeler som for eksempel klesplagg, smykker, gjenstander, forteller Rustad Hansen og legger til:
– Vi har også fått forespørsler om avlivede husdyr: katt, ilder, hamster og undulat.
Reglene er klare, men byrålederen tror mange kan ha lagt ting i kista på private minnestunder og syninger uten at byrået har fått det med seg.
– Det er restriksjoner, men jeg tror nok mange har lagt ting i kista vi ikke har oversikt over, tror Andreas Rustad Hansen.
I Norge er det et tydelig krav at det som legges i en kiste skal være nedbrytbart innen 20 år. Om Roald Dahl hadde blitt gravlagt her til lands, ville forfatteren av Charlie og sjokoladefabrikken vært innenfor regelverket. I kisten skal det nemlig ha ligget noen sjokoladebiter.
Reggaelegenden Bob Marleys røde Gibson-gitar var det kanskje verre med. Den skal ha fulgt med i kisten, forøvrig sammen med en bibel oppslått på Salme 23.
Sigaretter og hasjpipe
En svensk gravferdskonsulent har sett folk legge golfkøller og motorsykkelhjelmer i kisten. Her hjemme forteller Rustad Hansen at han har sett sigaretter, hasjpipe og kondomer gå samme veien.
– En la et kort før jul med teksten «God jul og godt nyttår ønskes deg fra din sønn.»
– Hvordan tolker du dette fenomenet?
– Det er jo en form for symboler og kommunikasjon med den døde, tenker jeg. Det er noe av det samme vi ser når man sitter ved en grav og snakker med den døde, svarer Rustad Hansen.
– Kanskje føles det godt å kunne gi noe av betydning til den døde. Det er omsorg i det. Det kan også være uttrykk for egen samvittighet og anger, legger han til.
Kontakt med døde
Byrålederen tror det dypest sett handler om at mange opplever en form for kontakt med den som er gått bort. Han viser til forskning fra USA og Storbritannia som viser at rundt halvparten av pårørende føler en tilstedeværelse av den døde.
– Vi opplever ofte at etterlatte finner ro og trygghet i nærvær med den døde. Dette tror jeg ikke skal undervurderes. Det er nok blitt mindre tabu og psykologer og teologer har, slik jeg forstår det, endret litt tilnærming til dette fenomenet.
Mest utbredt blant unge
Den svenske undersøkelsen viser at at det i de yngste aldersgruppene er en større andel som vil ta noe med seg i graven.
– Det kan være et tegn på at det vil bli stadig mer vanlig å ha personlige eiendeler i kisten, sier gravferdskonsulent Conny Sohlberg til svenske Dagen.