Dette vil MDG ha slutt på
Miljøpartiet De Grønne vil frata tros- og livssynssamfunn vigselsretten. – Klassisk luthersk teologi, mener biskop som støtter forslaget.
I MDGs nye partiprogram som vedtas på landsmøtet denne helgen, foreslår partiet at ekteskapsloven bør bli livssynsnøytral.
– For oss handler dette om å likebehandle ulike tros- og livssynssamfunn og å fullføre skillet mellom stat og kirke. I praksis vil vi skille den lovmessige delen av ekteskapet fra den rituelle delen. Dette er vanlig i flere land, blant annet USA, sier Anders Skyrud Danielsen, som er medlem av partiets programkomité.
Alene på Stortinget
MDG er det eneste partiet på Stortinget som skriver i programmet sitt at de ønsker en slik endring.
Flere har tatt til ordet for dette tidligere. Blant andre Høyres programkomité foreslo et lignende forslag i 2013, men ble nedstemt på landsmøtet.
Også Stålsett-utvalget, som i 2013 la fram sin gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk, foreslo å innføre borgerlig vigsel.
I inneværende periode er MDG det eneste partiet på Stortinget som ønsker borgerlig vigsel, og partiet kommer sannsynligvis til å være alene om det også i kommende periode.
– Bra for trossamfunnene
Danielsen mener forslaget er et naturlig steg videre i prosessen med å skille kirken fra staten.
– Noen som utfører en tjeneste for staten skal ikke kunne nekte noen adgang. Jeg mener trossamfunnene skal stå fritt til å vie hvem de vil. Det er en menneskerett, men da kan de ikke gjøre det på vegne av staten.
– Er dette en håndsrekning til Den norske kirke og andre trossamfunn som splittes av samlivsdebatten?
– Jeg tenker at dette forslaget også tjener trossamfunnene. Det vil hindre staten i å legge seg opp i liturgien i Den norske kirke og andre trossamfunn, sier MDG-politikeren.
Støtte fra biskop
Forslaget får støtte fra uventet hold.
– Dette er jo helt klassisk luthersk teologi. Luther sa at ekteskapet skal være en borgerlig ordning, og det har også vært mitt syn, sier Oslo-biskop Kari Veiteberg.
– Men å vie brudepar i kirken er noe av det fineste vi gjør, og jeg er sånn sett ingen pådriver for borgerlig vigsel, legger hun til.
Veiteberg sier at borgerlig vigsel også har blitt diskutert i Den norske kirke ved flere anledninger. Hun mener at staten allerede har tatt over mye av den juridiske siden ved vigselen ved at det nå er skatteetaten som «prøver» ekteskapet.
– Som biskop er jeg tro mot vår visjon om at vi ønsker at flest mulig skal gifte seg i kirken, men personlig er jeg blant dem som tenker at vigsel godt kan utføres borgerlig. Så vil kirken være tilgjengelig for forbønn og velsignelse, sier biskopen.
– Viktig for oss
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er derimot kritisk til forslaget.
– Jeg er for at også den formelle delen av vigslene skjer i kirken for dem som ønsker det. Vi har ulike syn på dette i kirken, men da vi diskuterte kirkelig vigsel for alle par i 2016 opplevde jeg bred enighet om at dette var viktig, sier Raaum.
– Hvorfor er det viktig at også den juridiske vigselen skjer i kirken?
– Fordi mange ønsker at selve vigselen, også den formelle delen, skal skje i kirkelig sammenheng. Det er kirken lydhør for.
Den norske kirke har i dag to samlivssyn, og har siden 2016 viet homofile par. Raaum er ikke enig i at å fjerne vigselsretten ville løst uenigheten mellom synene.
– Jeg skjønner ikke den tankegangen. Uenigheten rundt spørsmålet vil være der uansett, men kirkemøtet har fattet et vedtak som har løst dette på en god måte, ved nettopp å understreke at det er to teologisk begrunnede syn.
Frp imot
Kirkerådslederen får støtte fra Fremskrittspartiet på Stortinget. Livssynstalsmann Himanshu Gulati mener MDGs forslag er unødvendig.
– Frp er sterkt imot MDGs forslag. Tro har et stort rom i livet til mange av oss, og for veldig mange av oss betyr det mye å kunne gifte seg i den kirken eller i det trossamfunnet vi tilhører. Her prøver MDG å finne løsninger på noe som ikke er et problem, mener Gulati.
– Men det er jo en kjent sak at samlivsdebatten er problematisk i mange trossamfunn?
– Homofile har lov til å gifte seg i Norge, punktum. Samtidig må de ulike trossamfunnene ha en viss rett til å velge hvilke standpunkt de vil ta, mener Frp-eren.