Diakoni-prosjektet til Bjørg hylles: – Dette er kirken på sitt beste
I Enebakk jobber en gruppe frivillige pensjonister for å hjelpe mennesker som havner utenfor systemet.
I 2018 startet pensjonist og tidligere ansatt på lensmannskontoret i Enebakk, Bjørg Westerheim, en diakonal ressursgruppe i kommunen sør for Oslo.
Målet var å bistå enkeltmennesker som strever med økonomi og psykososiale forhold – spesielt i møte med tungt, norsk byråkrati.
Fire år senere har rundt 40 mennesker fått hjelp og stadig flere tar kontakt.
Ressursgruppen har dessuten vokst til å inneholde sju lokale, frivillige pensjonister med variert arbeidserfaring fra blant annet kommuneadministrasjonen, politiet, skole- og helsevesenet, samt sogneprest og kirkeverge fra kirkekontoret.
I 2020 fikk ressursgruppen i tillegg 140.000 kroner i prosjektmidler fra Kirkerådet som hadde stor tro på konseptet.
– Når jeg tenker tilbake, så kan jeg ikke si annet enn at det har gått over all forventning, sier Westerheim til Dagen.
Startet med personlig hjelp
Når vi møter Bjørg Westerheim i menighetshuset tvers over Mari kirke i Ytre Enebakk, har hun og resten av ressursgruppen et planleggingsmøte.
Det som startet med en personlig hjelp til Richard Karlsen, som strevde med en stor gjeld og avslåtte søknader hos Nav, er i dag blitt til et hjelpeapparat satt i system.
Når Den norske kirke i disse dager lyser ut prosjektmidler for 2022 overfor menigheter og organisasjoner, peker de på Westerheim og kirken i Enebakk som et prakteksempel.
– Hjelpen fra Bjørg og de andre i ressursgruppen, og sånn som jeg er blitt mottatt i kirken, har betydd alt. Da jeg møtte Bjørg, føltes det som om løpet var kjørt. Jeg tror for eksempel veien tilbake til kriminaliteten ville vært kort. Nå er livet mitt på beina igjen, sier Richard i artikkelen som Enebakk sokn har publisert fra 2021.
Lokale hjelpere
En av pensjonistene som bidrar i ressursgruppen er Per Arne Johansen. Han gikk av med pensjon i fjor, etter 45 år i skatteetaten, og ble raskt spurt om å bli en del av kirkens diakoni-prosjekt.
Han takket ja selv om han selv ikke er medlem i statskirken.
– Dette gir meg noe meningsfullt å bruke tiden på. Jeg har alltid likt å hjelpe folk og her får du virkelig se gleden og takknemligheten hos de som kommer inn, sier Johansen.
For den ferske pensjonisten var det ukjent at kirken kunne tilby en slik type tjeneste.
– Men for meg gir det mening at kirken skal hjelpe de svake. At jeg er med i en gruppe i regi av kirken, tenker jeg ikke spesielt på, sier den tidligere byråkraten.
– Kirken på sitt beste
Sogneprest i Enebakk, Jostein Tegnér, husker da ressursgruppen kom sammen i 2018. Fra sidelinjen fryder han seg over utviklingen.
– I mine øyne er dette kirken på sitt beste. Vi er ute der folk er og dekker et behov i samfunnet. Samtidig pirrer vi folks nysgjerrighet på tro og gjør kirken mer aktuell i lokalmiljøet, sier Tegnér.
Også ordføreren i Enebakk kommune, Hans Kristian Solberg (Sp), er begeistret for hva ressursgruppen får til. I et intervju i en kommende informasjonsvideo, som Dagen har fått tilgang til, sparer han ikke på lovordene.
– Dette går til kjernen av hva kirken bør være. Jeg er veldig stolt over at denne ressursgruppen er startet i nettopp Enebakk. Så unner jeg at folk i andre kommuner også skal få gleden av det samme. Både med tanke på å bidra og få hjelp. Jeg tenker at begge deler er en gave, sier Solberg.
Gir støtte til innovasjon
Samtidig som den diakonale ressursgruppen opplever vekst, leter avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke, Jan Christian Kielland, etter nye diakoni-frø som kan spire i framtiden.
– Det et utrolig imponerende hva de har fått til i Enebakk. Fra vårt perspektiv gjør de akkurat det vi ønsker; skaper noe nytt som dekker et behov og som kan spres til andre steder, sier Kielland.
Mellom 2. mai og 7. juni løper fristene ut på de sju ulike stimulerings-, innovasjons- og prosjektmidlene menigheter, organisasjoner og andre kan søke på. Totalt skal flere millioner fordeles fra Den norske kirke.
Kielland mener de som ruger på en god idé har ingen grunn til å sitte på gjerdet.
– Vi ønsker å strekke ut en hånd. Det viktigste arbeidet til kirken skjer lokalt, og derfor vil vi stimulere til innovasjon og nye prosjekter rundt om i landet. Alle søknader som kommer inn blir grundig lest og vi håper å få inn mange, sier han.
Drives av å hjelpe
For Bjørg Westerheim og ressursgruppen ligger nye muligheter åpne i form av samarbeid med kommunens ledelse og Nav.
Det samme gjør en potensiell deltakelse på Arendalsuka og Olavsdagene senere i år.
– For meg har ressursgruppen gitt en ny mening til pensjonistlivet. Gleden av å hjelpe er så stor. Vi har mange drømmer, forteller Westerheim.
Pengene gruppen fikk i 2020 har gjort det enklere å fokusere på selve arbeidet siden midler til kontorutstyr, transport og rekvisitter ble dekket av støtten.
Prosjektmidlene også har gitt mulighet til å delta på, og arrangere relevante seminarer. Fire av gruppens medlemmer har nettopp vært på to dagers selvmordsforebyggende kurs.
– Vi jobber helt uten vederlag. Så støtten gir oss enklere forutsetninger i hverdagen. For det er gleden av å hjelpe som driver oss. Vi ser jo også at arbeidet blir til inspirasjon til ny diakonal tenkning i andre menigheter, sier Westerheim.