Din livsfilosofi

… Må du velge selv. Men i det apostelen Paulus skriver til menigheten i Filippi, synes det som om han beskriver en måte å tenke om livet sitt på, som han anbefaler til andre. Ettersom Paulus vet at slikt ofte anses for å være arrogant og skaper innvendinger, avslutter han sin betraktning slik:

«La oss tenke slik, alle vi som har nådd frem til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor. Følg mitt eksempel, søsken…»

Så hva slags livsfilosofi er det Paulus har – og anbefaler oss?

For det første: At livet har et mål. Hvordan ser du på ditt liv? Er du på vei mot noe? For noen er livet bare alt som kommer deres vei. For andre er livet også noe med mål og mening.

Paulus forteller at det som Gud har planlagt er hans mål: «Om jeg bare når frem til oppstandelsen fra de døde!» Oppstandelsen er noe vi forbinder med Jesus. Derfor kan Paulus også si: «For meg er livet Kristus. Og døden en vinning.»

Tenk å leve slik og vite at det beste av alt ligger foran oss. Gjort ferdig av Ham som gikk foran oss. Jesus Kristus. Jeg håper du har et mål og at det er knyttet til Jesus Kristus.

For det andre: at å være menneske på vei mot et mål er å være underveis. To ganger sier han det: «Jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det eller allerede er fullkommen.»

Er det ikke ofte slik at jo mer man vet, jo mer vet man alt man ikke vet? Er det ikke slik egentlig at de som tror at de ferdig utlært ikke er ferdig utlært i livet, men bare ferdig?

Å vite at vi alltid er underveis kan ved Guds nåde bevare oss fra stolthet og arroganse, gjøre oss mer ydmyk i møte med andre og holde ved like en stadig sult og nysgjerrighet på viten og erfaring som tar oss videre i livet med Gud og mennesker.

For det tredje: I Paulus livsfilosofi ligger at vi er myndiggjorte mennesker. Eller «konge i eget liv» som en klok bok har som tittel. «Men en ting gjør jeg» sier Paulus. Slik taler et myndiggjort menneske.

Livet er nemlig ikke alt som bare kommer i vår vei. Livet er også de ting vi gjør. Livet er ikke bare alt som rammer oss eller seiler vår vei. Livet er også de valg vi tar og den seilasen du velger å seile.

«Jeg ventet på at livet en dag for alvor skulle begynne. Men alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet.» «En ting gjør jeg», sier Paulus.

Den som taler slik, har bestemt seg for noe. Han har bestemte verdier. Noen holdninger. Noen ønsker. Og mot til å handle på det. Det er også hva du og jeg er kalt til. Det viktigste for Paulus i det han gjorde, var naturligvis at han valgte Jesus. Og det ledet ham i alt det andre.

Det kunne han gjøre fordi Jesus hadde valgt ham. «Velg i dag, hvem dere vil tjene!» fremfor alt i livet: la livet ditt være Kristus. Ta så kontrollen over ditt liv. Og ikke la livet alene ta kontrollen over deg. Definer ditt mål, velg ditt lerret, begynn å male og gjør det beste ut av det du har fått.

For det fjerde: La fortid være fortid. «Men en ting gjør jeg. Jeg glemmer det som ligger bak.» En fortid kan prege hele fremtiden. Men det må ikke være slik.

Paulus hadde en fortid som «spotter, voldsmann og forfølger» (1.Tim. 1,13). Men han fikk troens gave og erfarte nåden. Hvilket vidunderlig ord! Nåden – i Ham som elsket ham og lot ham begynne på nytt igjen. Nåden i Jesus Kristus.

Vårt minne kan være en stor velsignelse om vi husker å telle velsignelsene. Blant våre aller største problemer som mennesker er at vi glemmer det vi burde huske og husker det vi burde glemme.

Om vi bare husker at vi aldri igjen «får en ny anledning til å gjøre et godt førsteinntrykk» kan vi bli sittende fast i fortidens hengemyr av synd, sår og skam. Og holder vi fast på dem som ene store sannheten om vårt liv vokser angsten, usikkerheten, sinnet og skammen.

«Jeg glemmer det som ligger bak», sa Paulus. Ikke fortrenger. Ikke fornekter. Ikke neglisjerer. Men aksepterer. Og går til Jesus med det. Og til mennesker. Hvis det er en del av det å ta ansvar.

Livet er som en fotballkamp. Der er to omganger. Kampen er ikke over til pause. Og Gud bryr seg ikke om førsteinntrykk. Har vi falt kan vi begynne på nytt. Reise oss igjen. Og lære av det. For slik er livet Gud har kalt oss til i Jesus Kristus. Han som tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

For det femte: En livsfilosofi hvor en strekker seg videre i livet. Noen ville kanskje sagt at det eneste den fengselsinnsatte Paulus hadde, var en seng å strekke seg på… Men det finnes innelåste som føler seg fri, og frie som føler seg innestengt.

Paulus kjenner seg fri: «Jeg strekker meg ut etter det som er foran og jager mot målet.» Er det ikke interessant at en innelåst, eldre mann kan tale slik? Paulus dvelte ikke ved fortidens nederlag.

Han hvilte heller ikke på sine romerske laurbær og dvelte ved fortidens seire og det som kunne gjøre ham stolt. Ei heller forble han passiv i fortvilelsen inntil Jesus kom igjen. Han strakk seg i hjerte, sinn, tanke og bønn mot det som ligger foran.

Et godt ord lyder: «gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett. Men i dag hjelper Herren.» Herren som er i går og i dag den samme. Det er noe lyst over Paulus’ tanke i Guds inspirerte ord!

Det er nemlig seiersprisen Gud har kalt oss til i Kristus Jesus. Med Jesus Kristus vinner vi mer enn seier. Det er dette som Paulus både strekker seg mot og som gir ham livskraft. Det er dette som gjør at han våger.

Gud har seier i tankene når Han tenker på oss. Han har fred og fremtid i tankene for oss. Slik kan du og jeg også tenke. For den seier Jesus vant for Paulus, den vant han også for deg og meg. Gud velsigne deg!

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det.

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og ­strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser anner­ledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
 Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.

Fil.3,12–16

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.