Direktør og fangevenn mottar kongelig heder

I 1989 var Ingvald Annar Viken initiativtager til den kristne organisasjonen Prison Fellowships avdeling i Norge (PFN). Siden har han vært en drivkraft på alle nivåer i organisasjonen, innenlands og på verdensplan.

Den tidligere direktøren er fortsatt daglig leder for PFN og besøker innsatte ukentlig.

For sin innsats hedres han nå med Kongens fortjenstmedalje. Tildelingen foretas av statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland under PFNs landsmøte i Røyken lørdag.

– Jeg fikk en telefon for en tid tilbake om at jeg vil motta denne høythengende medaljen. Jeg var helt ukjent med søknaden, men kunne jo ikke si nei til medaljen, sier Viken som ikke ønsker å ta æren selv, men sender den videre til Gud.

– Jeg ønsker å hjelpe mennesker og vise dem omsorg, ikke minst de som sliter. De har alltid ligget på mitt hjerte. Jeg vil vise dem til Guds nåde og barmhjertighet, og jeg er glad for å få lov til å være med i dette arbeidet, forteller Viken som sier hans første fengselsbesøk var i 1985, på det som da het Ullersmo landsfengsel. Der var det en fange Viken kjente fra Halden hvor han og noen andre hadde startet et gryende arbeid for byens utslåtte.

Prison Fellowship

Viken kom så i kontakt med Prison Fellowship i USA hvor de har sitt hovedsete. I Norge fikk de invitasjon til verdenskonferansen i Costa Rica og hjelp fra England da den norske avdelingen ble etablert i 1989. Alt i 1993 ble Europa-konferansen holdt i Norge. Her har Viken vært styreleder, og han har også sittet i styret på verdensplan. Lenge hadde Viken ansvar for å besøke alle europeiske land for å knytte kontakter og innhente rapporter.

– Det var en veldig interessant tid, oppsummerer han overfor Kristelig Pressekontor.

Nå har organisasjonen arbeid i hele 122 land, og antallet øker stadig. Mange innsatte i Norge er utlendinger som PFN hjelper gjennom samarbeid med organisasjoner i andre land.

– Vi er verdens største kristne ideelle organisasjon som betjener innsatte, tidligere innsatte og deres familier, og vi har status som konsultativ organisasjon i FN når det gjelder økonomiske og sosiale råd, sier 81-åringen som stadig spørres til råds.

Besøker fengsler

Viken giftet seg i 1966 med Eva Norderud, og sammen besøker de månedlig to fengsler nær Sarpsborg hvor de bor: Eidsberg og Trøgstad som er avdelinger under Indre Østfold fengsel.

– På Eidsberg-avdelingen er vi første søndag hver måned sammen med to andre som deler på å bidra med sang og musikk. 25-30 innsatte møter opp, forteller Viken som hver gang holder en kort preken, som regel på engelsk, da mange av fangene er fra utlandet.

– Vi synger norske og engelske sanger, og så å si alle de frammøtte deltar med lystenning i bønnegloben. Vi deler også ut kristen litteratur til dem som ønsker å ta imot, sier Viken som synes 35-40 minutter er litt knapt med tid. Likevel blir det jevnt over muligheter til korte samtaler med de ivrigste under «kirkekaffen».

I Trøgstad er de hver andre onsdag i måneden. – Her er vi seks til åtte personer som stiller med sang og musikk og god kaffemat, og vi har god tid med over en time hver gang.

Forandrer liv

Prison Fellowships visjon er å bryte kriminalitetssyklusen og gjenopprette liv ved hjelp av Jesu kjærlighet. Det kan skje gjennom Alphakurs.

– Gjennom gudstjenester, møter og enkeltbesøk, forsoningskurs for innsatte, hjelp til pårørende, ettervern og bygging av vennskap for reintegrering opplever vi at en del av de innsatte får hjelp til å forandre livene sine. Og vi ber gjerne for dem som ønsker det. Vi har flere ganger opplevd at mennesker kommer til tro på Jesus, sier Viken og framholder: – Det avgjørende for å hindre nye kriminelle handlinger etter fullført soning, er at de ikke kommer tilbake til sitt gamle miljø, men får hjelp og støtte til å leve et liv uten lovovertredelser.

Ble siviløkonom

Ingvald Annar Viken har røtter nordpå. Han ble født og vokste opp på Senja med en halvannet år yngre søster. Hun hadde en tvillingsøster som døde tre måneder gammel. Ingvald var 10 år da moren døde. Faren giftet seg senere med en enke som hadde en datter.

Ingvald kom til Oslo som student og jobbet ved siden av i Bergen Privatbank. Han ble cand.oecon ved universitetet og studerte også i USA. Deretter jobbet han i Norske Veritas og Stangeskovene før han ble en del av konsernledelsen i Hafslund ASA i Sarpsborg, først som økonomidirektør, senere som administrasjonsdirektør.

I 2009 ga han ut boka I Herrens bakgård – forretningsmannen som valgte å bli visergutt. Den handler om Odd Roar Olsen som jobbet blant rusmisbrukere og innsatte i fengsler, altså en innsats ikke ulik forfatterens egen.

Idrettsmann

Viken sier helsa er god. Tre ganger i uka står han utenfor Sats når de åpner klokka 06.00 om morgenen.

– Da er det trening, badstue og treff med treningskamerater hvor vi «løser verdensproblemer», avslører 81-åringen som i sin tid var en habil idrettsutøver.

– Jeg var blant annet med på juniorlandsdelslaget i fotball mot Sverige i 1961, og i 1958 representerte jeg Norge på Nordisk idrettsleir på Bosön i Stockholm.

Fotballen måtte han legge på hylla da han var veldig nærsynt, og briller som falt av og dugget, var lite forenlig med ballspill. Men han rakk å samle noen gode minner.

– Jeg har spilt på Chelseas stadion, Stamford Bridge, i London, ikke i Premier League, men for Veritas hvor vi hadde bedriftsfotballag. Da spilte vi mot engelske Lloyd’s Register og vant 3-1, forteller Viken som støtter Sarpsborg 08 aktivt, har fast plass på stadion og henger ut det blåhvite flagget hjemme når det er kamp.

Men det er noe som er langt viktigere for ham: Engasjementet for kirke og misjon. Da det var fotballkamp 16. mai, kolliderte dette med bønnemøtet i Greåker Frikirke. Da var det aldri tvil om hva han og kona skulle velge.

– Jeg har tro på bønn og vil aldri svikte den oppgaven. Jeg har opplevd helbredelse flere ganger, men også at det menneskelig sett ikke har skjedd endringer, sier han.

Viken har vært en drivende kraft i frikirka i en årrekke, ikke minst som Alphakursleder.

– Gjennom kursene har vi registrert over 30 som er blitt kristne, forteller han.