Diskuterer veien videre for kristen høgskole

Forholdet mellom forventningene til de kristne eierorganisasjonene, akademiske idealer og statens krav er noe av det som blir tematisert i boken «NLA Høgskolen: Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn».

Den ferske boken inneholder en samling artikler som bygger blant annet på seminar i forbindelse med NLA Høgskolens 50-årsjubileum i 2018.

Boken finnes fritt tilgjengelig i digital utgave her.

Kristent perspektiv

Førsteamanuensis Gunnar Innerdal er en av redaktørene for boken.

– Hvordan vil du ut fra boken oppsummere hva NLA Høgskolen bidrar med i det norske universitets- og høgskolelandskapet?

– Det er et verdibasert perspektiv på forskjellige fag. Vi arbeider ut fra en kristen tenkning om natur, menneske, kultur og samfunn i et kristent perspektiv. Det har betydning på alle fagområder. Vi understreker at tjenesten på disse områdene er et kall som er gitt oss av Gud, sier Innerdal.

Statlig påvirkning

«Staten har gjennom vedtak av regelverk, godkjenning og finansiering hatt sterk innvirkning på utviklingen av NLA Høgskolen», skriver professor emerita Gunhild Hagesæther i sin artikkel i boken. Hun er også en av redaktørene.

Hagesæther påpeker at høgskolen lever i spenningsfeltet mellom å ivareta sin egenart og konkurrere med andre utdanningsinstitusjoner.

Offentlig evaluering

For tiden pågår en evaluering av akkrediteringen til NLA Høgskolen.

– For å forsikre oss om at NLA fortsatt oppfyller alle krav vil vi revidere akkrediteringen høyskolen har hatt siden 2006, sa NOKUT-direktør Terje Mørland i en uttalelse da beslutningen ble kjent i desember.

Det ble opplyst at bakgrunnen var bekymringsmeldinger om akademisk frihet ved NLA og lav og synkende forskningsproduksjon.

– Vi ønsker tilsynet velkomment og vil legge til rette for at NOKUT får all relevant informasjon om kvalitetsarbeidet ved institusjonen, sa daværende rektor Erik Waaler ved NLA Høgskolen.

Omstridt rom

NLA Høgskolen er eid av sju kristne organisasjoner.

– Er det en spenning mellom det NLA Høgskolen eierne ønsker seg om det myndighetene vil gi rom for?

– Det er potensielle spenninger, men jeg tror de i praksis er mye mindre enn mange skal ha det til, sier Gunnar Innerdal.

– Jeg vil våge å si at rommet vårt til å realisere formålet vi har hatt fra begynnelsen, er stort, legger han til.

Han legger ikke skjul på at dette rommet er omstridt, men mener det på en annen måte enn tidligere har en juridisk og politisk forankring.

Større mangfold

I boken diskuteres det også hva som kjennetegner den kristne profilen til NLA Høgskolen. Institusjonen har helt siden starten hatt et evangelisk-luthersk grunnlag, men kirkehistorieprofessor Oddvar J. Jensen mener denne profilen er blitt langt svakere.

«Det konfesjonelle er tonet så sterkt ned at det er nærliggende å karakterisere institusjonen som postkonfesjonell», skriver Jensen.

Han viser blant annet til at det nå er ansatt flere katolikker, også som teologiske lærere. Fra starten mener han det ville være utenkelig med ansatte som hadde et baptistisk dåpssyn, også i administrative stillinger. Nå oppfatter han ikke lenger at dette er et problem.

Jensen ser dette i sammenheng med større økumenisk åpenhet, et bredere fagtilbud ved skolen og flere andre utviklingstrekk.

Samtidig påpeker han at det består en konflikt mellom deler av eiermiljøene og det teologiske fagmiljøet ved NLA om bibelsyn.

– Fruktbare spenninger

Førsteamanuensis Lars Dahle argumenterer på sin side for at NLA Høgskolens livssynsmessige forankring kan beskrives som bibelsk, luthersk og evangelikal. Det siste forstås som en fellesbetegnelse for protestanter som legger vekt på blant annet bibeltillit, personlig omvendelse og kall til helhetlig kristen tjeneste.

– Jeg mener det ikke er noen nødvendig motsetning mellom det lutherske og det evangelikale. Både på NLA, i eierorganisasjonene og ved andre høgskoler har mange forent en luthersk teologi med en evangelikal overbevisning, sier han.

Dahle ser ikke dette som motsetninger, men som utfyllende perspektiver. Han viser til at NLAs ansatte for eksempel kan la seg inspirere til mer bevisst fag / tro -arbeid ut fra tilgjengelige tradisjoner og ressurser ved flere av de evangelikale høgskolene som NLA samarbeider med internasjonalt.

– Også som kollegium er det fruktbart at vi er forskjellige og rommer spenninger. Slike spenninger kan være konstruktive og kreative, sier Dahle.

– Synliggjør kristenarv

I et større samfunnsperspektiv håper han flere politikere, andre myndighetspersoner og offentligheten ellers kan få enda mer syn for NLAs bidrag.

– Etter avskaffingen av statskirkeordningen heter det jo fortsatt i Grunnloven at verdigrunnlaget er den kristne og humanistiske arv. Statlige institusjoner bidrar ikke nødvendigvis til å synliggjøre den kristne arven. Også derfor trenger samfunnet private, kristne høgskoler, sier Dahle.

– Tenker du at NLA Høgskolen er i en utsatt posisjon?

– Jeg kan ikke helt forstå hvorfor den skulle være utsatt. Som ansatt synes jeg det er helt i orden at myndighetene vil se oss i kortene. Personlig har jeg aldri opplevd noen føringer verken fra myndigheter, eiere eller ledelse som har hindret meg i å utføre min frie forskning, sier han.